Flyttet sammen med seks «dine og mine barn». Slik tar de vare på kjærligheten

Et par somre etter at Torben og Marie møttes første gang, skjedde det noe skjellsettende.

De hadde begynt å gå fotturer sammen, men var ikke forberedt på utfordringen de møtte på et fjell i Italia.

– Stien vi gikk på, var langt over vårt nivå, med passasjer der man måtte holde fast i kjettinger for å få fotfeste. Mistet man grepet, var det flere hundre meter med fritt fall. Der brøt jeg hulkende og frysende sammen og skammet meg over at jeg reagerte slik. Men Torben viste at han var der for meg. Det betydde alt, forteller Marie (47).

Se video: Dagny: - Tok jo 15 år å gro det ut igjen

Løser konfliktene

Episoden fikk et uventet, romantisk etterspill for paret, som fortsatt bor i samme hus. Nå uten de til sammen seks barna deres, som i dag er voksne.

Marie og Torben Lau Florin går så mye på tur at de i dag har en populær turblogg med navnet «Frie Fodspor». Med den har de fokusert på fotturer i inn- og utland. Selv har de lært at når de går side om side, er det lettere å få snakket om problemene i parforholdet.

– Når vi dro på fottur, var det typisk noe vi måtte snakke om, som vi ikke hadde hatt tid til. Vi kalte det et «surt ostesmørbrød» som lå der i ryggsekken, forklarer Torben (50).

Marie smiler og skyter inn:

– Torben kaller det å «snakke om noe», mens jeg sier krangle. Men uansett så tar vi ofte de vanskelige samtalene i starten av turen, for vi har ikke alltid overskudd i hverdagen til å takle de tingene. Når vi da går der side om side, går vi også i takt med hverandre.

– Og da kan vi like gjerne få det løst, for da blir vi begge minnet på at den andre vi går sammen med er et fantastisk, herlig menneske, legger Torben til.

Limet i forholdet

Da Marie og Torben møttes i 2013, hadde de begge nylig kommet ut av et forhold og hadde tre barn hver. Deres første møte var en gåtur, og etter en times tid spurte Marie: «Skal vi ta en runde til?».

Mange runder senere har fotturene vist seg å være det nødvendige limet i forholdet deres.

– Det var på ingen måte rosenrødt å føre en stor familie sammen. Det var utrolig tøft og med enorme mengder konflikter. Men når Torben og jeg gikk ute på stiene, var vi på nøytral grunn der det ikke var den enes eller den andres regler som gjaldt. Vi kom oss fysisk til et annet sted og derfor også til et annet sted i samtalene våre, forklarer Marie.

Torben nikker.

– Det er lettere å snakke når man går side om side. Det er ikke så konfronterende og intenst som å sitte overfor hverandre i sofaen.

Parets fotturer har gått til mange danske destinasjoner, men også til Japan, Tyskland, Spania, Sverige og Portugal. Marie og Torben går for å oppleve og for å få ro til de lange samtalene, som på en tur til Portugal for en del år siden handlet om deres seks barn fra tidligere forhold.

– Noe av det første vi så, var et hus som lå badet i morgensol. Seks katter lå og koste seg, og det var veldig idyllisk, helt til vi fikk øye på at fem katter koste seg sammen, mens den sjette katten lå alene med ryggen til. For oss ble kattene et bilde på våre seks gullklumper hjemme og ga oss en påminnelse om at det kan være greit å trekke seg litt tilbake, og at vi som foreldre må akseptere det, forteller Marie.

Rom for å lytte

Selv om de to nå for første gang har et hjem uten barn, fortsetter samtalene på stiene.

– Når vi går, er det som om tempoet og retningen gir rom for å lytte, som Marie påpeker.

Pleie av parforholdet foregår til fots, man møter ikke Marie og Torben på et spa-opphold i helgen.

– Luksusfølelsen varer bare til mandag, mens en fottur gir en felles retning. Å få ekteskapet til å blomstre blir noe man tar ansvar for på en annen måte enn ved å sjekke inn på hotell, mener Torben.

– Hva skulle vi tatt med oss hjem fra et spa-opphold? Vandring har noe du kan ta med deg overalt.

Og da er vi tilbake i Italia og den angstfylte turen der Marie viste seg selv uten filter.

Måtte endre frieriplan

– Vi har døpt turen «Dødsruten». Vi kjørte oss helt i senk, men vi klarte det. Om kvelden var vi på en restaurant der Torben satt og snurret en liten blomst mellom hendene. Han fikler vanligvis aldri med noe, men det var en god grunn til den lille blomsten fra veikanten: Han fridde til meg akkurat der, mens jeg satt svettende og lettet etter en vill turdag, minnes Marie med glede i stemmen.

– Jeg er ikke den store romantikeren. Lenge hadde jeg spøkt med at jeg aldri skulle gifte meg og sagt: «Gift, prøv å tygge på det ordet …». Etter at jeg likevel hadde fridd, sa jeg visstnok at det var fordi jeg var i delirium av utmattelse, men sannheten er jo at når man finner den matchen der alt klaffer, da gjelder det å tørre, sier Torben.

– Fortell om den opprinnelige planen din, skyter Marie smilende inn.

– Jeg hadde planlagt hjemmefra at jeg ville fri på «Kjærlighetsstien», men den var stengt, så jeg måtte endre plan, ler Torben.

For Marie var timingen perfekt:

– At han fridde på akkurat den dagen da jeg hadde vært så langt nede, betyr mye for meg, sier hun og forteller at selv om forholdet både før og etter har hatt opp- og nedturer, så har hun aldri vært i nærheten av å gi opp.

– Fordi det så tidlig sto klart at det vi har sammen, var verdt å kjempe for. Men helt ærlig tror jeg ikke vi hadde klart det, hvis vi ikke hadde gått! •