Bonussønn lyver og nekter å følge enkle regler i huset

Spørsmål:

I lengre tid nå har det ene barnet (13) til samboer bevisst ignorert regler vi har i hjemmet. Han unnskylder seg med at han glemmer seg, men dette skjer flere ganger daglig og har gjort det i månedsvis. Han unnlater også å vaske hendene etter dobesøk hvilket jeg syns er ekkelt, og når vi prøver spør han om han husket det, lyver han og sier ja. (…)

Hans far oppdager ikke oppførselen like ofte som meg, og det virker som han heller ikke syns det er så alvorlig. Han venter på at oppførselen skal endre seg selv, og sier at «boys will be boys». Men jeg syns det både er veldig ekkelt at gutten ikke vasker hendene, og jeg setter ikke pris på å bli løyet til og prøvd lurt på nesten daglig basis. For meg har det blitt et stort irritasjonsmoment.

Hva er dine råd til å endre situasjonen?

Svar:

Det er helt forståelig at du kjenner deg både frustrert og sliten. Når man bor tett sammen med barn som ikke følger regler, spesielt når det handler om hygiene og ærlighet, så blir det fort en daglig belastning. 

Det er mange bonusforeldre som beskriver nettopp dette: at små ting som gjentar seg igjen og igjen til slutt føles store. Du står i en krevende balansegang, du ønsker et godt forhold til barnet, samtidig som du trenger respekt for de rammene som gjelder hjemme hos dere. Det er lov å reagere på det.

Samtidig er det nyttig å ha med seg at barn på 13 år ofte befinner seg i en fase der både impulskontroll, forståelse for konsekvenser og evne til å ta ansvar fortsatt er under utvikling. 

Noen glemmer faktisk, noen unngår ubehag ved å si «ja» selv når svaret er «nei», og noen tester grenser uten egentlig å ville være vanskelige. Det betyr ikke at det ikke er et problem, men det gir et annet blikk på hvorfor dette skjer.

Når et barn lyver eller unnlater å følge regler, handler det som regel ikke om mangel på respekt, men om strategier barnet bruker for å slippe unna skam, kjeft eller konflikt. Samtidig er det helt legitimt at du kjenner deg irritert og lurt. Å bli utsatt for dette mange ganger om dagen er slitsomt for hvem som helst.

I en slik situasjon blir samarbeidet mellom deg og barnets far helt avgjørende. Hvis dere tolker situasjonen ulikt, du som belastende og uhygienisk, han som noe som «går over av seg selv”, blir det uklart for barnet og urettferdig for deg. Det bør ikke være du alene som bærer ansvaret for å følge opp dette.

Snakk sammen uten barnet til stede om:

• Hvorfor dette er viktig for deg, både når det gjelder hygiene og tillit.
• Hva dere som voksne ønsker å formidle, og hvordan dere kan stå samlet.
• Hvilke forventninger dere skal ha, og hvilke konsekvenser som er tydelige, rimelige og gjennomførbare.

Når dere tar det opp med barnet, kan en rolig og konkret tilnærming fungere bedre enn gjentatte spørsmål om «du gjorde vel…?». Tydelige rutiner eller visuelle påminnelser kan ofte hjelpe mer enn muntlige beskjeder alene. Vær tydelige på at feil er greit, men at ærlighet er viktig.

For eksempel:

«Vi trenger at du sier sannheten selv når noe er vanskelig. Det er helt greit å glemme, men det er ikke greit å lyve. Dette øver vi på sammen.»

Det er helt mulig å skape endring her, men det krever at dere som voksne står sammen, og at barnet får tydelige, trygge rammer. Samtidig er det viktig at du også blir ivaretatt, for dette er ikke bare en liten ting. Ikke for deg, det har blitt en belastning, og det fortjener å tas på alvor.

Hilsen familieterapeut Stine Hagen

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside her