Victoria kom ikke hjem fra ferie hos faren: – Jeg trodde ikke mamma ville ha meg 

Victoria (10) er på ferie hos pappa i Irland da hun får beskjed om at hun ikke skal hjem til mamma i Norge likevel. – Mamma vil ikke ha deg mer, sier faren hennes. 

LYKKE: Victoria (25) er glad for å bo i Harstad der hun vokste opp. I dag har hun ingen kontakt med faren eller hans familie. 
Publisert Sist oppdatert

Harstad Evenes flyplass. 2002:

«Jeg vil ikke»! Victoria Solsvik Karlsen er to år og tviholder i morens ben. Ansiktet er ildrødt av gråt. Den lille jenta nekter å slippe taket. Hun vil ikke bli med pappa på flyet til Trondheim. Gråten blir så voldsom at de ansatte i skranken griper inn.

Hvis hun ikke roer seg, får hun ikke være med flyet. Victoria Solsvik Karlsen (25) husker fremdeles hendelsen den dag i dag. Den ble starten på en barndom preget av avskjeder, frykt – og en kamp den lille jenta aldri hadde bedt om. 

Besteforeldrene følte tidlig at noe skurret mellom datteren deres og Victorias pappa. Da forholdet tok slutt, og datteren flyttet hjem til Harstad med lille Victoria, var de lettet.

De ante ikke hvilket mareritt som lå foran dem.

Se video: Dette er det beste rådet Lilli Bendriss noen gang har fått

Victorias pappa, som er fra Irland, blir boende i Trondheim. Foreldrenes advokater sørger for en samværsavtale. Victoria skal være med faren sin deler av ferien, annenhver jul og påske.

Men når pappa skal hente henne i barnehagen, nekter hun som regel å være med, akkurat som på flyplassen.

«Jeg har kjøpt gullfisker», Victoria. Du vil vel se dem», lokker han. At han har skaffet datteren nye kjæledyr eller andre gaver, er ofte bare tomme løfter.

Morfar Inge Larssen og mormor Marit Larssen elsker barnebarnet sitt. Victoria er ofte på besøk hos dem, gjerne etter skoletid mens mamma er på jobb. Da koser de seg sammen.

Mormor tar ofte barnebarnet på fanget og leser historier for henne. Aller best liker Victoria at de leser om hester. Victoria elsker dyr – og ønsker seg en hest. 

MORMOR: Victoria som ganske nyfødt hos mormor Marit i Harstad. Det skal bli mange gode lesestunder på mormorens fang, noe som også førte til at Victoria husket barndommen sin i Norge.   

Da Victoria har begynt i første klasse på barneskolen, har faren leid seg en hybel i Harstad. En dag han har hentet henne på skolen, går de på kjøpesenteret for å handle. Faren griper henne i hånden, men hun vil ikke holde den. 

«Det må du Victoria, insisterer han. Du har blodet mitt i deg».

I 2006 flytter Victorias pappa tilbake til hjemlandet. Nå må Victoria reise mellom Norge og Irland for å være med faren sin i feriene, for det har advokatene bestemt. 

Faren har fortalt om et stort og flott hus og en lykkelig barndom. Snart forstår Victoria at barndommen til faren må ha vært alt annet enn idyllisk. Farfaren bor alene i huset, det er skittent og flyter over av søppel. Farmoren er død.

Barnebortføring i Norge

Mellom 2005–2019 ble mellom 29 (2009) og 75 (2019) barn bortført fra Norge til utlandet. 2019 var rekordår med 75 barn (47 saker).

Barnebortføringer involverer ofte internasjonale elementer, med Polen og Storbritannia som hyppige mottagerland for barn bortført fra Norge. Rundt halvparten av sakene fører ikke til retur. 

Kilde: Regjeringen.no

Victoria får et godt forhold til sin tante, farens søster, og hennes barn. Hun feirer jul og påske og tilbringer fire uker av sommerferien hos sin irske familie. Selv om Victoria blir vant til å reise til Irland, har hun har alltid hjemlengsel. 

Får ikke reise hjem

Irland 2010:

Sommerferien går mot slutten. Victoria er 10 år og skal begynne i femte klasse. Hun gleder seg som alltid til å komme hjem til mamma og besteforeldrene i Harstad etter en lang sommer.

Baby i hvit genser sitter i en vippestol med sølete ansikt og holder en gul leke.
Victoria avbildet som liten i Harstad.

«Du skal ikke hjem ennå, Victoria. Du må jo få med deg hundeutstillingen. Mamma sier det er greit!» Faren har avtalt med moren at Victoria blir litt lenger denne gangen, så hun får med seg hundeutstillingen med hundene hun har hjemme hos faren i Irland. 

Da Victoria ikke kommer hjem som avtalt, får moren beskjed om at Victoria skal bo hos faren i Irland permanent. Victoria får vite at moren ikke vil ha henne lenger. 

Victoria må bytte sin vante norske skolehverdag til en katolsk skole med helt nye regler. Her går barna i uniform hver dag og har mye strengere regler. Faren gir beskjed om at hun ikke har lov til å snakke med gutter, ikke engang nabogutten når han spør om hun vi bli med ut og leke. 

KJEMPET FOR VICTORIA: Morfar Inge og Marit Larssen fra Harstad kjempet for å få barnebarnet hjem til Norge da hun ble bortført av sin far i forbindelse med samvær.

En ny virkelighet

Sakte, men sikkert bygger faren opp en helt annen virkelighet enn den Victoria kjenner. Han planter en frykt i Victoria. Hun får høre historier om moren sin hun aldri har hørt før. At hun er alkoholiker og narkoman og ikke kan ta vare på Victoria.

Victoria blir livredd for å reise tilbake til Norge.

Til irske myndigheter forteller faren at Victoria lider under omsorgssvikt hjemme i Norge. Moren har ikke engang noe fast bosted, påstår han. Det er derfor han nekter å sende datteren hjem. I starten blir han trodd.

BORTFØRT: Moren til Victoria fortalte sin historie til Harstad Tidende da hun desperat forsøkt å få datteren hjem fra Irland.

I Norge har Victorias mamma for lengst anmeldt forholdet til politiet. Men det skal vise seg å være alt annet enn enkelt å få datteren tilbake. Det til tross for at både Norge og Irland er tilsluttet avtaler om samarbeid i barnefordelingssaker.

I Irland må Victoria stadig på sykehuset for å ta blodprøver og gjennomgå ulike undersøkelser. Ifølge faren hennes er det mye som feiler Victoria. 

En gang kjører de til sykehuset i Waterford midt på natten. Victoria må ligge på fanget til pappa og blir satt i rullestol, husker hun, selv om hun fint kan gå på egne ben. Faren forteller legene at noe er alvorlig galt med bena hennes. Hun går så merkelig.   

Legen drypper øynene til Victoria for å undersøke dem. Etterpå kan Victoria nesten ikke se, noe som er normalt ved slike undersøkelser – og som går over etter noen timer. Men det er ingen som forteller henne at det snart går over. 

Med synstapet har hun mistet kontrollen over alt som skjer rundt henne. Hun tror hun er i ferd med å bli blind. Selv om synet kommer tilbake, er hun hele tiden overbevist om at hun vil miste det. 

Flere ganger drar de på sykehuset. Ofte får hun beskjed av faren om hva hun skal si til legene. Victoria tør ikke annet enn å adlyde faren, livredd som hun er for at noe forferdelig vil skje hvis hun ikke gjør som han sier.

Hun forteller de voksne som snakker med henne at hun vil ta sitt eget liv hvis hun må reise hjem til Norge. 

STRENGE REGLER: Victoria (10) måtte bytte fra norsk skole til en katolsk skole i Irland med strenge regler da faren holdt henne igjen etter sommerferien i 2010. 

En dag hører Victoria banking på døren og noen som snakker norsk. Hun blir redd og gjemmer seg. Vet ikke at det er en privatetterforsker som er engasjert av moren i et forsøk på å ta henne med hjem til Norge. Men det lykkes ikke.

Det er opprettet sak mellom foreldrenes advokater i Norge og Irland. Victoria må møte med psykiater og barnevern. Faren har forberedt Victoria så hun vet hva hun skal si. Hver gang hun blir spurt om ting hun ikke vet svaret på, løper hun inn til faren i det andre rommet for å spørre. Omsider reagerer fagfolkene. Hvorfor snakker Victoria så voksent? Mistanken om at noe er feil er sådd.

Victoria må skrive brev til besteforeldrene sine i Norge. Faren har allerede skrevet innholdet for henne. Hun skal bare kopiere brevet han har skrevet med sin håndskrift. Slik ser det ut til at Victoria har skrevet et egenhendig brev til besteforeldrene, formulert på en utrolig voksen måte om at hun har det bra og ikke vil hjem. 

Irske myndigheter bestemmer at moren og de norske besteforeldrene skal få møte Victoria hjemme hos faren i Irland. Det blir flere turer, frem og tilbake mellom Norge og Irland uten at de får møte Victoria. Faren finner alltid på noe for å trenere samværet. Enten er de ikke hjemme, eller han får Victoria til å «slå seg vrang».

I all hemmelighet

Advokatene til Victorias norske familie jobber iherdig for å avdekke og bevise at noe er helt feil. En dag får moren og besteforeldrene beskjed om å reise til Dublin i all hemmelighet. Politiet skal hente Victoria i hjemmet, så de endelig kan få møte henne.

De setter seg på første mulige fly og sjekker inn under falskt navn på et hotell i Dublin. Men da politiet kommer til huset der Victoria og faren bor, er huset tomt. Politiet klarer å spore faren via mobiltelefon. Takket være en bekjent av familien som jobber i Interpol, klarer de å finne ut hvor Victoria og faren befinner seg. De er hos den nye kjæresten til faren, i Tsjekkia.

Til Victoria har faren fortalt at de skal på ferie til Tsjekkia. De har kjørt hele veien gjennom England og Europa. Familien sitter og spiser jordbær da det banker på døren. Inn kommer bevæpnet politi.

Tsjekkia, 2011:

Victoria får vite at mamma venter på politistasjonen. Hun tror på det faren har fortalt henne om moren. Nå kommer hun til å dø. Victoria gråter og er fra seg. Tolken fra den norske ambassaden i Tsjekkia er den eneste som klarer å trygge og roe henne. To timer senere er Victoria på et hotell i Praha sammen med moren og bestemoren. Men Victoria er stum og ligger med hodet vendt mot veggen. Hun nekter å snakke med dem.

Først da bestemoren begynner å lese høyt fra en barnebok hun husker fra oppveksten, løsner noe i henne. Plutselig husker hun minnene om en god barndom og hun forstår at mamma, mormor og morfar elsker henne. De er ikke farlige. Endelig skal hun få reise hjem til Norge. 

Det skal ta lang tid før Victoria finner tilbake til tryggheten. Hver gang hun ser en ren eller ny bil, gjemmer hun seg i grøften av frykt for at det leiebilen til faren. At han er kommet for å hente henne.   

STERK HISTORIE: Victoria har fortalt historien sin sammen med besteforeldrene, Inge og Marit Larssen. Hun deler sin historie for å sette søkelys på barnebortføring og skadene som kan oppstå i etterkant.  Hun håper andre som vurderer det tenker seg om. 

Fant styrken i meg selv

Å lese gjennom rettspapirer, psykolograpporter og andre papirer som voksen gjør sterkt inntrykk på Victoria som i dag er 25 år. Hun forteller sin historie slik hun opplevde det sammen med besteforeldrene, Marit og Inge. Moren ville gjerne slippe å gå gjennom historien på nytt.

I dag er Victoria utdannet barne- og ungdomsarbeider og har to egne barn. Hun forteller sin historie for å vise hvor skadelig barnebortføring er for et lite barn. 

I tenårene utviklet hun en dyp depresjon og fikk diagnosen kompleks PTSD som voksen i 2023.

– Det er blitt mange terapitimer hos psykologen, sier Victoria.

Det å dra på stallen og ri lange turer ble en flukt og kilde til ro og mestring. Hun fant også lindring i sangen og musikken. 

Det hun opplevde i bardommen har satt spor. 

– Egentlig er jeg en sosial og pratsom person, men det jeg har opplevd har gjort meg mer lukket. Samtidig synes jeg det er rart at jeg fungerer så normalt som jeg gjør, sier hun der hun sitter med besteforeldrene. 

Først i voksen alder sier Victoria at hun føler seg som meg selv igjen.

– Jeg tror en av grunnene til at jeg har klart meg så bra, er at jeg har valgt å finne styrken i meg selv. Jeg nekter å la faren min kontrollere meg. I dag undrer jeg meg over hva som kan være årsaken til at han er som han er, og om det han selv opplevde i sin barndom kan ha påvirket ham.

Victorias besteforeldre var lettet da de fikk Victoria hjem. De har fortalt Victorias historie sammen med henne.

– Det var godt da hverdagen ble normal igjen, sier mormor Marit og morfar Inge. 

HJEMME: Victoria bor i dag i Harstad og har stiftet egen familie. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og opptatt av å formidle hvor skadelig en barnebortføring er. 

Dømt til fengsel

Trondenes tingrett dømte enstemmig faren til Victoria til fengsel i åtte måneder for barnebortføring i 2013. Retten fant det bevist utover rimelig tvil at Victorias uttalelser og oppførsel i Irland var basert på et totalt uriktig faktum, «helst foranlediget av en betydelig feilinformasjon og negativ påvirkning av faren.»

Retten festet overhodet ikke tillit til farens versjon om at han var best skikket til å ha omsorgen for henne. Han fikk heller ingen samværsordning.

Jente står ved siden av en ponni i en stall og holder den.
HESTEJENTE: Victoria og Shetlandsponni Rosita fra Harstad hestesportsenter avbildet i 2009.

Lagmannsretten forkastet farens anke. Dommen ble rettskraftig i april 2014 da Høyesteretts ankeutvalg besluttet å nekte anken fremmet.

– Domfelte ble innkalt til soning og deretter etterlyst siden han ikke møtte opp, sier politiadvokat 2 i Troms politidistrikt, Børge Bertelsen.

Saken er nå foreldet, og faren har ikke sonet.

Norsk Ukeblad har forsøkt å få en kommentar fra faren, uten å lykkes. I en kommentar til saken i iHarstad avviser han at Victoria ble bortført.

Han hevder til nettstedet at Victoria uttrykte ønske om å bo hos ham, og at han handlet i tråd med lovlige prosesser for å få foreldreansvar. Han mener saken ble håndtert urettferdig i Norge og hevder det ble fremsatt usanne påstander mot ham.

– Jeg savner Victoria, og vi elsker henne alle sammen, skriver han.