Beskjed til foreldre før ferien: – Dette skjerm-grepet kan ende i fiasko
Familieterapeut kommer med sine beste råd for en vellykket familieferie. Ett konkret skjermgrep er blant rådene.
Alle elsker sommerferie. Barnas begeistring er nesten på nivå med julaften, og de voksne ser frem til kald hvitvin, kaffe i solen, jordbær på strå …
Forventningene er skyhøye, men virkeligheten er at mange av oss ikke klarer å finne roen og slappe av når vi endelig kommer frem til feriestedet – uansett om det er på en gyllen sandstrand i Spania eller på hytteterrassen. Og det finnes det en veldig god forklaring på, sier familieterapeut Fie Hørby.
– I ukene før ferien kan det føles som om vi må rekke alt før ferien kan begynne. Derfor skrur mange av oss opp tempoet og aktivitetsnivået ytterligere for å få bli ferdig med alt.
Tiden før sommerferien har derfor høy risiko for å ende som en hektisk sluttspurt med aktiviteter og forpliktelser, der vi sjonglerer med tidsfrister på jobben, prøver å komme gjennom alle e-postene og deltar på sosiale arrangementer i barnehage, skole og på jobb.
Se video: Småbarnsmor Malin fyrer løs mot foreldre
Men premisset om at vi slapper bedre av hvis vi har fikset alt før ferien, er grunnleggende feil og gjør mer skade enn gagn. Ifølge familieterapeuten bør vi i stedet senke tempoet et par uker før ferien starter. Da får vi en myk landing i stedet for å løpe rett inn i sommerferien i 200 kilometer i timen.
– Kroppen vår er treg til å omstille seg. Det tar tid for nervesystemet å lande i ferien. Derfor er det også mange som opplever at det kan ta 10 dager å lande, og det er jo kjempeergerlig. For da får vi opplevelsen av at jeg rakk akkurat å lande, og så måtte jeg på jobb igjen. Det kan være lurt å minne seg selv på at man ikke trenger å avslutte alt før ferien siden man er tilbake ved skrivebordet igjen ganske fort. Lag heller en myk landing. Kroppen og nervesystemet vårt liker virkelig myke landinger og myke overganger.
Si mer nei
Dette med overganger er et buzzord for Fie Hørby. For jo bråere overgangen fra hverdag til ferie er, desto vanskeligere er det for nervesystemet vårt å takle det. Men vi kan hjelpe oss selv og familien ved å bli mer bevisste på valgene våre – og ved å mestre kunsten å si nei.
– Det handler om at man allerede nå begynner å være oppmerksom på hvordan man fyller kalenderen frem mot ferien – hvilke arrangementer, avtaler og tidsfrister man legger inn. Prøv å se litt kritisk på det du blir invitert til, og overvei om du kan si nei til noe av det. Mange av oss er ganske styrt av andres forventninger, så det kan være vanskelig å si nei til andre for å si ja til seg selv, sier Fie Hørby.
Hvor lite og hvor mye vi skal si nei, kan ikke Fie Hørby gi noen oppskrift på. Lytt til deg selv og kjenn etter om alt går litt for fort. Og hvis du er en av dem som kjenner deg igjen i at det er vanskelig å slappe av de første feriedagene, bør du nok si litt mer nei enn du har gjort tidligere.
Bare «vær»
Mange av oss legger masse planer for ferien, ting vi skal se, folk vi skal besøke. Det er de aller beste intensjoner som ligger bak – for vi vil jo bare gjerne ha en fin ferie. For alle. Men i stedet for å lage en detaljert ferieplan, anbefaler familieterapeuten at man sørger for å ha feriedager helt uten planer.
Det betyr at vi for eksempel står opp om morgenen og sier hei, familie, og bare setter oss med en kopp kaffe og ser hva som skjer. Det kaller hun den å bare være. Hjemme hos Fie Hørby, som i tillegg til henne selv består av tre barn og en ektemann, kan det bety at barna plutselig får lyst til å bygge en hytte midt i stua, eller at hun selv blir grepet av lysten til å lese eller bake en kake.
– Det er ikke så viktig hva vi gjør, men det handler om å skape rammene for bare å være og gi plass til det som oppstår, forklarer Fie Hørby. Og det gjelder uansett om vi er hjemme, på hotell eller på hytta.
– Når vi lander i den roen med oss selv og opplever en indre balanse, da blir vi i stand til å bare være i verden uten planer. Og fra det ståstedet kan vi få en mye dypere kontakt med barna våre og en eventuell partner. Og det er det som gir oss mest glede her i livet: Når vi er i kontakt med oss selv og andre.
– Da kan vi kjenne at det er mye annet som blir likegyldig. Og helt plutselig er vi i stand til å bare sitte og gjøre ingenting på hytteterrassen, ha en samtale med barnet vårt i strandkanten eller sitte og se på marihøner som kravler rundt i gresset.
Bare å være står i skarp kontrast til hverdagen, der struktur, travelhet og kalenderstyring ofte regjerer – men den er viktig for vårt velvære – ikke bare i feriene.
Kjedsomhet er en gave
Når vi har dager uten planer, vil mange erfare at de voksne eller barna plutselig begynner å kjede seg og blir frustrerte. Det kan utfordre bildet vi har av den perfekte ferien, der vi alle sammen har det gøy hele tiden.
Men ut av kjedsomheten oppstår ofte noe magisk, forteller Fie Hørby:
– Det er godt å kjede seg, og det er jo ikke særlig mye rom for å kjede seg i hverdagen vår. Og når vi så gir barn tid og rom til å kjede seg, vender de oppmerksomheten innover og begynner å forholde seg til hvordan de har det. Og her er det virkelig viktig som forelder å ikke ville løse problemet. Vi skal ikke ordne opp, men støtte barnet i å finne seg selv og fordype seg. Og hvis vi ellers klarer å holde ut å se og merke at de kjeder seg, vil vi ofte oppleve at de kommer inn i en veldig dyp lek eller aktivitet og får tak i sin egen kreativitet.
Når barna kjeder seg, handler det om å lytte, men la dem finne løsningen selv. Hold fast i ditt nei til å gjøre noe akkurat nå, og snakk i stedet med dem om at du godt kjenner den følelsen de opplever. Og så kan du kaste forestillingen om at en god ferie ikke kan være kjedelig, langt vekk.
Og det med kjedsomhet gjelder for øvrig ikke bare barna. De voksne må også omfavne den uroen som kan melde seg når tempoet synker, uten å umiddelbart begynne å rydde i kjøkkenskuffene, vaske vinduer eller stelle i hagen for å unngå å kjenne etter hvordan vi egentlig går rundt og har det. Eller enda verre, begynne å gi ordre og legge planer og bli en versjon av oss selv vi helst hadde lagt igjen på jobben.
Når de voksne i familien faller til ro og blir nærværende, smitter det over på barna. De er koblet på foreldrenes nervesystem og vil reagere på de voksnes forsøk på å unnslippe uroen. Vis i stedet barna at de voksne også kan slappe av og bare være til stede i verden uten styring.
Konfliktene tar ikke sommerferie
– Uansett hvor mye man gjør for å skape en rolig og harmonisk ferie, unngår man ikke konfliktene. Og det kan igjen utfordre og ødelegge bildet vi har av den gode ferien, forklarer Fie Hørby.
Forventningene til en glad og harmonisk familie i beste glansbilde-stil kommer fra et godt sted, men de kan ende med å gjøre mer skade enn gagn, siden de gjør det vanskelig for oss å nyte familien vår slik den faktisk er, eller nyte parforholdet vi reelt har:
– Familiens konflikter tar nemlig ikke ferie bare fordi dere nå sitter i en hytte på Sørlandet eller ved et basseng i Hellas. Dere er fortsatt den samme familien, og dynamikken som var der før, vil bare tre enda tydeligere frem når dere plutselig har god tid sammen.
Så ønsk konfliktene velkommen! Hvis de ikke får lov til å være der, og vi undertrykker dem, ligger de som en tikkende bombe under samværet vårt. Og hverdagen gir ofte ikke mye tid til å ta tak i konflikter og det relasjonelle samspillet i familien, så det er faktisk kjærkomment at det melder seg i ferien og kan styrke familiens sunnhet hvis vi tar tak i dem.
Så dropp forestillingen om den konstante lykkelige familien som med store smil går hånd i hånd i strandkanten, og tre i stedet inn i sommerferien med visshet om at hvis det var boksekamper før ferien, så vil de også bryte ut i ferien.
Ofte kan konflikter i barnefamilier handle om rettferdighet og millimeterdemokrati, men det er nesten alltid et uttrykk for at det er noe annet og dypere som vi ikke har hatt tid til å ta oss av i hverdagen. Og det gjelder også dynamikken med partneren vår.
Skjerm-advarsel: Tenk gjennom dette
En annen latent konflikt i sommerferien er bruken av skjermer.
Skjermtid er den hyppigste årsaken til konflikter mellom barn og foreldre om digitale medier, viser undersøkelser blant foreldre til barn i alderen 6–12 år.
Samtidig sier et markant flertall i undersøkelsen at de ønsker å være en bedre forelder når det kommer til barnas digitale liv. Mor og far vil altså heller se barna sine med en bok enn en iPad i hendene. Og sommerferien kan virke som en kjærkommen mulighet til å rette opp i det man ikke er fornøyd med i hverdagen, men trå varsomt, sier Fie Hørby:
– Generelt, når vi skal gjøre noe på en annen måte, krever det noe ekstra av hjernen. Og det vil den oftest forsøke å kjempe imot. Derfor kan det lett oppstå frustrasjon og motstand fra barna når vi ber dem om å gjøre noe annerledes – også fordi de kanskje ikke liker forandringen. Så før de voksne – ut fra en spontan innskytelse eller ren og skjær dårlig samvittighet – endrer familiens skjermkultur, så tenk nøye gjennom om man har mot og energi til å møte den motstanden og de følelsene som denne forandringen vil sette i gang.
Hvis de voksne gjør endringer de ikke er i stand til å opprettholde, ender det med fiasko, og da mister barna respekten for foreldrenes ord og regler.
Det gjelder også hvis de voksne lager regler de ikke selv etterlever:
– Vi må også selv være villige til å legge bort skjermene og gå foran som et godt eksempel. Det nytter ikke at vi går og sjekker telefonen i smug på toalettet eller under bordet. Barna fornemmer når vi skjuler noe eller blir fraværende. Og da lærer vi dem faktisk å gjøre det samme.
Ferie er også for de voksne
– Prinsippet om at det er de voksne som bestemmer, gjelder ikke bare når vi snakker om regler for skjermer, men også når det handler om hva familien skal gjøre i ferien. Ofte hører man foreldre si at ferien skal være på barnas premisser. Derfor ender mange også med å ha en ferie som utelukkende handler om hva ungene synes er gøy.
– Vi planlegger turer til fornøyelsesparker og overfylte badeland. Vi spiser maten de foreslår og ser filmene de gjerne vil se. Men det er problematisk å bygge ferien utelukkende rundt barnas behov og ønsker, mener Fie Hørby, for når skal de voksne da ha ferie? Familien består av både barn og voksne, og alle har behov for ferie. Og faktisk vil barna veldig gjerne bli tatt med inn i de voksnes verden hvis vi klarer å vise dem vår egen begeistring:
– Vårt engasjement smitter over på barna. Barn synes det er helt fantastisk å være med på å gjøre noe som de voksne liker hvis vi klarer å involvere dem. For akkurat som barn gjerne vil at de voksne skal ta del i deres verden, vil barn også veldig gjerne bli invitert inn i de voksnes verden og se hva som gjør foreldrene deres glade. Hva synes mamma eller pappa er spennende?
Det kan kanskje føles vanskelig å insistere på å gjøre noe de voksne synes er gøy i sommerferien. Kanskje fordi man har dårlig samvittighet for alle timene familien er fra hverandre i hverdagen, og nå endelig har tid til å gi ungene en ferie på deres premisser. Og det er problematisk, mener Fie Hørby. Vi bør i stedet fokusere på å dele begeistringen vår:
– Når vi dyrker vår egen glede og deler den med barna våre, gir vi dem noe av det beste vi har, begeistringen vår. Om det er ved å gå på museum, lese bøker eller dra på loppemarked, spiller ikke så stor rolle. Men det ligger også god og helt vanlig dannelse og oppdragelse i det å trekke barnet inn i de voksnes verden. Så slipp den dårlige samvittigheten og bruk sommerferien til å vise barna hva du synes er spennende.
Fie Hørbys 6 beste råd for å finne roen i sommerferien
Senk tempoet et par uker før feriestart
– Det er en feilaktig antagelse at du slapper bedre av hvis du har ordnet alt før ferien.
Sørg heller for å gi deg selv og familien en myk landing i ferien ved å skru ned på tempoet og si nei til aktiviteter et par uker før ferien starter.
Ønsk konfliktene velkommen
– Familien din endrer seg ikke bare fordi dere har sommerferie. Problemstillingene som var der før ferien, følger med inn i ferien. Men i stedet for å flykte fra dem, se heller på sommerferien som en mulighet til å løse opp i problemene. Noe det kanskje ikke har vært tid til i
hverdagen?
Sørg for å ha dager hvor dere ikke skal noe
– Når vi lander i ferien i høyt tempo, risikerer vi å fortsette rutinen fra hverdagen med å planlegge tiden og samværet vårt. Det gir roen dårlige betingelser. Sørg i stedet for å ha dager helt uten planer og gi plass til bare å være, der både barn og voksne kommer i kontakt med seg selv.
La barn (og voksne) kjede seg
– Kjedsomhet kan umiddelbart føles som et problem som må løses. Men la være. Prøv å gi deg selv og barna rom til å kjede seg. Og hvis du er tålmodig, vil du ofte oppleve at barna lander i en dyp og fokusert lek. Og kanskje gjenoppdager du selv en tapt interesse?
Juster kun skjermreglene hvis du kan overholde dem
– Det kan virke opplagt å endre skjermreglene i ferien. Men tenk gjennom om du faktisk har energien til å håndtere følelsene som følger med endringen.
Hvis du lager regler du ikke kan etterleve og bruke tid på å implementere, vil barna potensielt miste respekten for grensesettingen din.
Ha også ferie på de voksnes premisser
– De fleste foreldre vil utrolig gjerne gi barna en god sommerferie på barnas premisser. Men husk at du også trenger ferie. Bruk sommerferien til å vise barna hva du interesserer deg for og del din begeistring med dem.