– Lykken er verdens vanligste dag

For nesten 20 år siden fikk jeg en kompliment fra hun som skulle bli min kone og mor til mine barn: «Etter jeg møtte deg, har jeg sluttet å glede meg til helgen». Det var vel ment til begge oss to, som det nyforelskede kjæresteparet vi var.

Men det gjelder frem­deles, og jeg henter det ofte fram når hverdagen virker litt grå, og nå som skole- og matpakke­hverdagen står på trappene nok en gang. Jeg tror nok ikke at Kristin for 20 år siden mente at hun ikke gledet seg til ferier, men da som nå, gleder vi heldigvis oss fremdeles over hverdagen.

Døren på gløtt til normalen

I vår fikk store deler av Norge hverdagen sin snudd på hodet. 12. mars 2020 blir en dato vår generasjon kommer til å huske for alltid. En usynlig fiende var med på stenge barnehager og skoler, og hverdagen ble alt annet enn det den pleide å være.

Barna mistet den dagligdagse tralten, og foreldre slet med fullt hjemmekontor samtidig som de jobbet som ekstralærere eller dagmammaer og dagpappaer. Enkelte måtte til og med permitteres, og det var mange barn som slet uten å få hjelpen de trengte.

Da var det mer enn velkomment da samfunnet endelig åpnet døren på gløtt til normalen igjen. Plutselig var hverdagen like velkommen som helger og ferier hadde vært før.

Les også: Korona-rådene foreldre bør lese

Jeg tenkte da som nå hvor lykkelig jeg er som har en hverdag. En god jobb i verdens beste helsevesen og barn som har en trygg, gratis og sikker skolehverdag. Det har jeg alltid tenkt, og spesielt nå som vi har varmt i minne hvordan den andre hverdagen var. Det er tross alt hverdager vi har mest av. Det å se gleden av den betyr ikke at man ikke samtidig gleder seg til helgene eller den neste ferien. Men hverdagen må ikke bare være en reise dit, den har også en god verdi i seg selv.

Verdens vanligste dag

Småbarnstiden er selvsagt krevende, men min erfaring er at det er den uansett ferie eller ikke. Det å stille opp etter barnets behov er ofte både gøy og slitsomt. For de minste kan mangel på rutine til og med bli en utfordring.

Late feriedager er selvsagt deilig. Det å slippe å rekke barnehagen, lage matpakker, hjelpe til med lekser eller kjøre til dans er selvsagt helt fantastisk de ukene ferien varer. Ikke minst er muligheten til bare det å ha tid til barna nydelig. Fiske krabber, lese bok eller spise en lang frokost på kafé er uvurderlig og har nok for de fleste ladet batteriene til en lang hverdagshøst.

Med høsten kommer altså denne verdens vanligste dag og banker på.

Les også: «Barna har spist godteri og is hver dag hele sommeren, nå er det helt stopp. Ikke mer lettvinte løsninger og boller fra Shell»

Et av målene mine er ikke å bli spist opp av alle rutinene. Vi tok med oss litt lærdom av de mest intense koronamånedene, blant annet med et godt familiemåltid midt i hverdagen. Det er ikke bare på søndagene det kan settes noe ekstra godt på bordet og legges opp til en god prat. Det trenger ikke være fiskegrateng selv om det er tirsdag.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Mye av hverdagsoppgavene har ofte et kjedelig preg, men gjør man for eksempel ukeinnkjøpet sammen med et av barna, kan det plutselig regnes som god alenetid.

Ta med ro og samvær

Selv om de fleste elsker å ligge i horisontalen og se på en serie, er det også mulig å pusle et puslespill eller ta et slag yatzy sammen, som dere gjorde på hytta i sommer. Blir hverdagen for travel, går det også an å finne ut hva som senker tempoet litt. Lykken sitter ikke nødvendigvis i mest mulig fritidsaktiviteter og kveldsmøter. Det som ferien ga av ro og samvær, kan også hverdagen lære litt av!

Uten hverdagen skjer det også lite forandring. Alt barna gjør, utvikler dem videre. Om det er å lære å klatre i barnehagen eller sitte med avansert matte, som for min 16-åring er reisen videre i livet deres. Jeg kjenner meg utrolig privilegert som kan stå på sidelinjen og følge med. Til tider har jeg glemt det når hverdagen er som gråest, men med en uthvilt hjerne, som jeg håper vi alle har nå, håper jeg at vi alle går inn i det nye barne­hage-, skole og arbeidsåret med dette i tankene.

Les også: Firebarnsfar og fødselslege:− Ikke slutt å være kjærester etter at dere får barn

Ja til begge deler

Jeg spør fra tid til annen om Kristin fremdeles står for den setningen hun ga meg som en kjærlighetsgave i Dublin for alle de årene siden. Jeg spør ikke for å teste ut kjærligheten mellom oss. Jeg spør fordi dette nå gjelder kjærligheten til familien vi har skapt. «Ja da, ja da, Thorbjørn, men jeg må innrømme at det går ganske mye unna, og uten helg og ferie hadde jeg nok blitt mer enn utslitt». Da er det jo fint at vi faktisk har begge deler.