Disse låtene har gjort inntrykk:

De nære ting av Kurt Foss og Reidar Bøe

Det var mye sang og musikk i barndomshjemmet mitt. Faren min sang noen rare og merkelige sanger som jeg aldri har hørt noen fremføre siden. Av og til lurer jeg på om det bare var tullesanger han fant på selv … Min mor sang også mye, men det var de gamle gode klassikere som De nære ting. Mor hadde også en grønnfarget Hagström-gitar som hun trakterte. Noen stor gitarist var hun ikke, men hun hadde en flott stemme og hadde sunget sang offentlig på Nesset samfunnshus på Frøya en rekke ganger i sin ungdom. Jeg arvet gitaren etter mor, siden jeg var den eneste som lærte meg å spille på den. Det er ett av mine kjæreste barndomsminner.

De nære ting

Jeg gi’kke opp av Jahn Teigen

I 16-17-årsalderen startet jeg et lokalt rockeband med jevngamle kompiser på Frøya. Vi kalte oss Mosquitos, var fulle av selvtillit og ble faktisk ganske bra etter hvert. Ja, så vi bra at meldte oss på i Trøndersk mesterskap i rock i 1979. Jeg var vokalist i bandet og var så nervøs at jeg nærmest hyperventilerte da jeg skulle fremføre Jahn Teigen-hiten Jeg gi’kke opp for flere tusen tilskuere i Nidarøhallen. Det kunne ikke vært så helt galt fremført, for vi endte på 14. plass av 70 band!

Jeg gi’kke opp

Forelska i lærer’n av The Kids

Jeg satset veldig seriøst på musikken. Drømmen min var å bli både en rockestjerne og låtskriver. Jeg skrev både musikk og tekster til en rekke sanger som jeg spilte og sang inn på kassett, og som jeg så sendte til de store plateselskapene i Oslo. Jeg fikk en hyggelig tilbakemelding fra ett av de aller største selskapene, CBS. Slik jeg tolket brevet, var jeg en kar de vurderte å satse på. Men kort tid etter skapte trøndergruppen The Kids «Beatles-tilstander» i Norge med sin Forelska i lærer’n. Og da hadde visst plateselskapet fylt «Trønder-kvoten» sin, for jeg hørte aldri noe mer … Jeg er den første til å innrømme at Forelska i lærer’n er en catchy og iørefallende melodi, men jeg minnes platekontrakten som kanskje røk, hver gang jeg hører den. Det var jo The Kids og denne låten som «knuste» rockestjernedrømmen min …

Forelska i lærer’n

På hver sin kant av landet av Unit Five

Ved siden av rockeartistdrømmen var jeg også en ivrig og dyktig kappgjenger. I dette miljøet ble jeg kjent med en jente som jeg opplevde min aller første store forelskelse med. Hun bodde i Fredrikstad, mens jeg bodde og trente i Bergen. Hver gang jeg hører denne sangen, husker jeg hvor sinnssykt forelsket jeg var i denne jenta – og hvor smertefullt det var da vi måtte ta farvel. Hun hjem til Fredrikstad, og jeg til treningssenteret i Bergen. Jeg husker selvsagt også den dype skuffelsen og sorgen da hun gjorde det slutt. I dag et koselig minne, den gang dypt alvor.

På hver sin kant av landet

The River av Bruce Springsteen

Jeg var blant de heldige var overvar Bruce Springsteens legendariske konsert i Drammenshallen i 1981. Det ble en opplevelse som overskygger ALT annet. Og her lærte jeg for første gang hva det vil si å kunne kommunisere. Selv om det var flere tusen i salen, følte jeg at Bruce sang og snakket direkte til MEG! Jeg svevde på en sky etter at konserten var ferdig, og da jeg skulle kjøre bilen tilbake til Oslo, klarte jeg mesterstykket å havne i motsatt kjørefelt. Jeg tror rett og slett jeg ikke var til stede i virkeligheten den kvelden …

The River

Flyg av sted av Åge Aleksandersen

Jeg har stor respekt for Åge, og han har mange flotte låter. Men jeg velger meg denne, fordi den har med mitt liv å gjøre: Åge var nemlig «overraskelsespresang» i min eldste datters konfirmasjon. Til stor glede for henne og de andre gjestene troppet han opp i selskapslokalet og fremførte denne sangen på gitar. Jeg synes Flyg av sted kretser om de fine og skjøre båndene som det er mellom foreldre og barn. Refrenget i Flyg av sted er slik: Flyg av sted flyg av sted/ Æ er her men i hjertet er æ med/ Flyg av sted flyg av sted/ ut i ville vakre verden av sted. I dag er jeg midt i sangen.

KLIKK HER FOR Å HØRE FLYG AV STED

The Fields of Athenry av The Dubliners

Dette er en sår og vakker irsk sang som ble fremført av de gamle sjarmerende karene i The Dubliners i et Tore på sporet-program for noen år tilbake. Det var en flott mann fra drammensområdet som fikk «et drømmemøte» med gruppen. Han og sønnen var lidenskapelig opptatt av irsk musikk, men sønnen hadde plutselig gått bort, bare 16 år gammel. Å se farens glede – men også tårene i øynene hans – da han fikk møte sine helter, og samtidig få fremført denne vakre melodien som var sønnens favorittsang, er noe jeg aldri kommer til å glemme.

The Fields of Athenry

Denne strofen betyr noe helt spesielt for meg:

Vi seilte inn en morgen på Le Havres havn ...

– Jeg synes Jo Nesbø er en fabelaktig forfatter, men i mine øyne er han en enda dyktigere tekstforfatter. Det å formulere enkelt noe sterkt og ekte i en sangtekst er noe av de vanskeligste som finnes, men i sangen Håp har Nesbø formulert et mesterverk. Sangen handler om en ung sjømann som får brev fra kjæresten der hun gjør det slutt. Han har navnet hennes tatovert på armen, men nå oppsøker han tatoverings­­sjappe i et skummelt havnestrøk og ber om at navnet hennes skal slettes og erstattes med ordet «Håp».

Håp

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!