Disse låtene har gjort inntrykk:

Vi har ei tulle

Jeg kom til verden 29. april 1945 og var på alle måter et etterlengtet og elsket barn; født ti dager før freden brøt løs – og i en slekt der det var nesten bare gutter. At jeg i det hele tatt kom til verden, var egentlig et lite under i seg selv: Min mor fikk nemlig høre av legen som høygravid at barnet hun bar på, allerede var dødt. Tenk hvor fryktelig mor måtte ha hatt det da hun lå på sykehuset for å føde sitt døde barn … Men ut kom jeg – lys levende! Mor var 38 år, og far 48, da jeg ble født. Jeg ble dypt elsket og dyrket av alle; av mor, far, min eldre bror, tanter, onkler og fettere. Mor og far sang mye for meg, og Vi har ei tulle var fars faste «god natt»-sang til meg da jeg var liten.   

Vi har ei tulle

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Jeg kommer fra Norges flotteste by; sølvbyen Kongsberg. Det skinner av byen min! Du skjønner, det finnes ikke større bypatrioter her i landet, enn vi som er fra Kongsberg! Vi har også Norges største og flotteste kirke. Som liten jente satt jeg som forhekset i Kongsberg kirke på julekvelden når jeg hørte englesangen oppe fra galleriet: Nå vandrer fra hver en verdens krok. Først etter at annet vers var ferdigsunget, dukket jentene fra Kongsberg Pikekor frem for oss alle. Det var magisk … Som niåring ble jeg selv medlem og sang i koret til jeg var 14–15 … eller 13-14, ja, til jeg begynte å fly med guttene! Det rørende er at jeg fremførte en av de sangene jeg sang den gang, Ingrid Sletten, da jeg søkte og kom inn på Teaterskolen i 1966.

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Rock Around the Clock med Bill Haley

Høsten 1956 hadde filmen Vend dem ikke ryggen premiere på Sentrum kino i Oslo. Tittellåten var Rock Around The Clock. Filmen førte til opptøyer og bråk i Oslo-gatene av «pøblete» ungdommer, ja, det var i alle fall slik de voksne fremstilte det. Da filmen fikk premiere i Kongsberg noen uker senere, ville ikke vi være noe dårligere enn Oslo-ungdommen: Vi trampet taktfast med bena og skrek av våre lungers kraft. Jeg kan fremdeles huske den berusende, jublende følelsen i brystet: «Dette er vår tid, dette er vår musikk!» Nå var ikke akkurat sangeren Bill Haley noe fruktfat, men musikken var vidunderlig!

Rock Around the Clock

Flaming Star med Elvis Presley

Få uker etter Rock Around the Clock-opplevelsen var det over og ut for stakkars Bill Haley: Da dukket nemlig en kar som het Elvis Presley opp på arenaen. Åååhhh, Elvis! Jeg ble vilt forelsket i ham fra første sekund! Han hadde alt, han: Elvis var sexy, stilig, bedårende – og sang som en gud. Jeg så alle filmene hans og hørte på samtlige låter nærmest døgnet rundt. Det er så mange å velge mellom: King Creole, Jailhouse Rock, Treat Me Nice … men jeg tror jeg velger den heller ukjente sangen Flaming Star. Kanskje fordi det var den aller første singelen jeg kjøpte for egne penger. Den ble nærmest spilt i stykker!

Flaming Star

Sjørøver-Jenny fra Tolvskillingsoperaen

I 1970 gikk jeg ut av teaterskolen. Året etter fikk jeg den kvinnelige hovedrollen i musikalen Tolvskillingsoperaen på Nationaltheatret. Det ble en stor publikum- og kritikersuksess, og samtidig mitt store gjennombrudd som skuespiller. Ja, så stor ståhei ble det av denne rollen at jeg til og med ble invitert som gjest i Erik Byes lørdagsshow. Og det var veldig stort for en jente fra Kongsberg! Erik Bye og NRK var jo enerådende den gangen – det fantes ingen andre TV-kanaler.

Sjørøver-Jenny (Pirate Jenny)

No more lonely nights med Paul McCartney

Beatles har vært med meg helt siden de erobret verden med She Loves You i 1963. De har så ufattelig mange gode sanger, og jeg er imponert over hvilken bredde de hadde. Jeg tror jeg likevel velger en låt fra Paul McCartneys solokarriere, nemlig No More Lonely Nights som ble utgitt i 1984. Årsak: Det var det året jeg traff mannen min, Lasse Lindtner, og han er like stor Beatles-fan som meg!

No more lonely nights

5. symfoni av Gustav Mahler

Som så mange andre i min aldersgruppe er jeg blitt veldig begeistret for klassisk musikk på mine «eldre» dager. Etter at jeg ble invitert som gjest hos Oslo-Filharmonien for noen år siden, er Lasse og jeg blitt faste gjester på deres konserter. Det er ufattelig mye flott klassisk musikk, men må jeg velge ett verk, må det bli Gustav Mahlers 5. symfoni. Den har alt: skjønnhet, vemod, sårhet, dramatikk og lidenskap.

5. symfoni

Denne strofen betyr noe helt spesielt for meg:

Det er ikke en strofe, men en hel plate med instrumentalmusikk som betyr noe helt spesielt for meg: en jazztrompetplate med Louis Armstrong. Den minner meg om min eneste bror, Per, som døde altfor tidlig. Han startet Kongsberg Jazzfestival sammen med Kjell Gunnar Hoff. De har 50-årsjubileum i år.

 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!