Disse låtene har gjort inntrykk:

Vesleblakken av Engedahl og Stordahl

Sangen bygger på en novelle av Jacob Breda Bull. Den handler om gårdens raskeste hest og barnas kjæreste venn, Vesleblakken, som drives til døde for tidsnok å hente en lege til en gutt som er dødssyk. Sangen var en gjenganger i Ønskekonserten i 1950-årene. Alle lyttet på dette radioprogrammet på mandagskveldene den gangen; også jeg og min familie. Men hver gang Vesleblakken ble spilt, måtte jeg gå ut av stuen fordi jeg begynte å gråte. Jeg ville jo ikke dumme meg ut for de andre … Og jeg orket heller ikke å høre den grusomme, hjerterå historien om en elsket hest som måtte dø for at han skulle redde et barn.

Vesleblakken

Love Letters in the Sand av Pat Boone

Som barn og ung jente var jeg ikke særlig opptatt av pop- og rockemusikk. Det med Elvis har jeg faktisk aldri skjønt. Jeg syntes han var pompøs og jålete. Pat Boone, derimot, ble jeg betatt av. Han virket som en kjekk og ordentlig gutt, og hans Love Letters in The Sand fikk meg til å drømme meg bort som tenåring. Ja, jeg gikk faktisk hen og skrev til ham. Det er første og eneste gang i mitt liv jeg har forfattet et fanbrev. Etter noen uker fikk jeg svar. Jeg hadde forventet en varm og personlig hilsen fra idolet, så skuffelsen var stor da jeg kun fikk et standardsvar med bilde og signatur.

Love Letters in the Sand

Når jeg blir 66 med Wenche Myhre

I fjor fylte jeg selv 66 år – og gikk hen og kjøpte meg en kabriolet! Jeg har vært fornuftig og ordentlig i hele mitt liv, men jeg tenkte: «Nå … nå skal jeg sannelig freake ut!», akkurat som den damen Wenche Myhre synger om i sangen. Det er selvsagt lite fornuftig å gå til innkjøp av en slik «lekebil», men det var deilig for én gangs skyld ikke å være så fornuftig. Og det er rett og slett vidunderlig å kjøre bil uten tak og få hele naturen inn i bilen, med fuglekvitter, elvesus og andre naturlyder der jeg kjører frem! Jeg tror faktisk ikke jeg hadde kjøpt en slik bil hvis ikke Wenche Myhre hadde oppfordret meg til å bli litt «gæern» som 66-åring. Så tusen takk til deg, Wenche!

Når jeg blir 66

If I Had a Hammer med Pete Seeger

Det gikk en stor protestvise-bølge over den vestlige verdenen i 1960-årene, og jeg var blant de mange som ble revet med. Jeg var spesielt begeistret for Pete Seeger, ­Peter, Paul and Mary og Bob Dylan. Jeg lærte meg å spille gitar som 13–14-åring, og opptrådte offentlig med viser og dikt få år etter. Mange i visemiljøet var engasjerte og radikale ungdommer som gikk i demonstrasjonstog og protesterte mot krig og undertrykking. Jeg var nok altfor skikkelig til å gjøre det samme – kanskje var jeg for skikkelig? Jeg ble i alle fall mer grepet av de vakre melodiene i sangene enn av innholdet. I denne perioden er det kanskje Pete Seegers If I Had a Hammer som er den største favoritten.

If I Had a Hammer

Den fyrste song av Per Sivle

Kan kjærligheten mellom mor og barn uttrykkes vakrere? Jeg er mor til to gutter, Rune og Roar. De ble født i 1973 og 1977. Begge gangene sang jeg Den fyrste song (av Per Sivle) da de lå nyfødte i armene mine på sykehuset. Jeg har ofte lurt på om min mor sang den for meg. Tankene går alltid til min mor, som gikk bort for to og et halvt år siden, når jeg hører sangen eller synger den selv. Den får meg til å tenke over livet og livets forgjengelighet, og hvor viktig det er at vi tar vare på hverandre.

Den fyrste song

Dancing Queen med ABBA

Abbas friskhet, entusiasme og gode humør gikk rett hjem hos meg. Dancing Queen er favoritten. Jeg har Mamma Mia-filmen på dvd, og min yndlingsscene er når Meryl Streep og de to venninnene synger på denne sangen mens de danser gjennom landsbygda, og etter hvert får med seg alle de andre kvinnene – og til slutt hopper de i sjøen med klærne på. Denne scenen gir meg lyst til å danse ut av huset og bortover veien med et ønske om at alle nabokonene blir med meg!

Dancing Queen

Hurtigrute med Kari Bremnes

Jeg er en stor Hurtigrute-entusiast, men tok min første tur først som 50-åring. Det ble kjærlighet fra første tur! Siden er det blitt 13–14 turer. På den første turen husker jeg at jeg tok med meg en rekke bøker, og tenkte det ville bli mye dødtid om bord, men den eneste boken jeg rakk å åpne, var … Norges-atlaset!

Hurtigrute

Papa, Can You Hear Me? med Barbra Streisand

Det er mange artister med fabelaktige stemmer og utstråling, men det er kanskje Barbra Streisand som er favorittsangeren min. Jeg velger meg en relativt ukjent sang, fra filmen Yentl, der Barbra Streisand både spiller hovedrollen og har regien. Det er en vakker og sår sang om savnet etter en avdød far. Følelsen av savn etter min egen, avdøde far kjenner jeg igjen.

Papa, Can You Hear Me?

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!