Lykken er ... musikk!
Da Hanne Krogh begynte å tenke ut sanger til vår nye serie, innså hun virkelig hvor mye musikken har betydd for livet hennes. Her får du de musikalske historiene bak oppvekst, oppturer, kjærlighet, gleder, sorger, fødsel og begravelse. Kort sagt: Livet selv.
Disse låtene har gjort inntrykk:
Å-å-å sheriff med Wenche Myhre
Wenche Myhre bodde ikke så langt unna oss i Oslo, og jeg husker vi kunne sitte i timevis og speide etter henne. En dag kom hun kjørende i en rød, åpen bil. For en popstjerne! Å-å-å sheriff husker jeg at jeg syntes var litt ekstra frekk rett og slett. Da jeg selv opptrådte offentlig for første gang på tivoli i Haugesund som niåring, var det nettopp en av Wenche Myhres låter jeg sang.
Too Young med Nat King Cole
Det var pappa som var sangeren hjemme hos oss. Helt fra vuggesang-alder fikk jeg dermed et nært forhold til crooner-sanger fra USA. En av dem jeg husker best, er Too Young. Jazzen smøg seg tidlig inn i blodårene mine, så alltid når jeg hører denne type musikk, er det som å komme hjem. Av mer tradisjonelle vuggesanger var Vesleblakken min store favoritt. Hver gang den kom på Ønskekonserten, sa jeg alltid: «Hysj!» Farmoren min, Hjørdis, var også veldig musikalsk, naturlig nok ettersom hun var komponist. Fra henne fikk jeg min første singelplate; Griegs Morgenstemning med Dovregubbens Hall på baksiden. Der farsslekten var utøverne, var morsslekten lytterne. Jeg husker med glede stundene i bakgården til min fantastiske mormor Hanna i Haugesund, der vi blant annet hørte på Everly Brothers’ Crying In The Rain.
She Loves You med The Beatles
Formannen i Elvis-fanklubben bodde i blokken vår. Derfor var det et krav om å velge mellom Elvis og Cliff Richard. Jeg følte presset, og valgte Elvis. Men så kom The Beatles! Det er ikke en eneste frasering av Beatles jeg ikke kan. I 1963, da jeg gikk i første klasse, kom She Loves You og trollbandt meg. To år senere Ticket to Ride; den første singelen jeg kjøpte selv for egne penger. Fire år etter det igjen var jeg 13 år, og jeg husker vi hadde jentefest hjemme hos en venninne. Litt utpå kvelden ringte det på. Guttene sto på utsiden. «Nei, dere får ikke komme inn», sa vi. «Vi har Abbey Road, nyeste albumet til The Beatles», lød svaret. Da slapp de inn, og Come Together runget utover. Det var stort!
Lykken er med Hanne Krogh
Da jeg sto på scenen under Eurovision Song Contest i Dublin i 1971 med denne sangen Arne Bendiksen skrev til meg, innebar det å gå fra en anonym tilværelse og rett inn i spotlighten, hvor jeg har vært siden. Denne låten representerer det aller største steget i mitt liv. Når vi er inne på viktige sanger for min karriere og mitt liv, må jeg også nevne Sonjas sang i 1976 da jeg var 20, og selvsagt La det swinge i 1985. Det året holdt vi over 30 konserter med et snitt på 10 000 mennesker. Det var helt vilt! De påfølgende fire årene var jeg knapt hjemme. Tenk å ha fått oppleve noe slikt! Etter denne perioden ble jeg forresten veldig lei og trengte en pause. Det var Nanci Griffith og From A Distance som skulle bringe meg tilbake på musikksporet.
A Little Bit More med Dr. Hook
Dette valget handler ikke om sangen i seg selv, men historien rundt: Jeg ankom Fleischer’s Hotel på Voss. I lobbyen fikk jeg øye på Trygve, der han sto med sine store krøller. Han var så pen! Samme kveld danset vi til denne, og siden har vi vært kjærester.
I Will Always Love You med Whitney Houston
Jeg hadde selvsagt et forhold til I Will Always Love You allerede med Dolly Parton, men da datteren min Amalie ble født i 1993, var det Whitney Houston som lå på toppen av hitlistene med denne. Jeg sang låten hele tiden for den bitte lille jenta mi, som kom altfor tidlig og veide under to kilo.
Nothing Else Matters med Metallica
Denne sangen minner meg på det aller verste som har skjedd i livet mitt, nemlig da nevøen min døde fra oss i en ulykke i 1995, kun 19 år gammel. Bortgangen representerer det viktigste før og etter-punktet i mitt liv, og Metallicas fantastiske låt ble spilt i begravelsen. Musikk følger oss både i sorg og gleder gjennom livet. Denne representerer for meg den store sorgen.
Denne strofen betyr noe helt spesielt for meg:
... but they never know the pain of living with a name you never owned ...
Jeg har levd nesten hele livet mitt i rampelyset, og aldri har én linje i en sang truffet meg sterkere enn akkurat denne som er hentet fra Janis Ians sang Stars. Jeg kan egentlig ikke forklare det. Du må kanskje ha levd store deler av livet som en offentlig person, for helt å kunne forstå hva det innebærer.
Les også:
Lydspor fra Anne Marie Ottersens liv
Lydspor fra Anita Hegerlands liv
Lydspor fra Ragnhild Sælthun Fjørtofts liv