Dette er et ekteskap som neppe er lagd for å vare.To stolte japanske bilprodusenter - Toyota og Subaru - ført sammen i et bilgiftermål for å lage én sportsbil med to navneplater.

Det burde være et ekteskap innstiftet i Nirvana. Og den fire år lange forlovelsen ser ut til å ha gått greit nok. Det innebar også en medgift (Toyota kjøpte 16,5 prosent av aksjene i Subaru rett før de kom med spørsmålet "Vil dere bygge en sportsbil sammen med oss?"). Og det var bilder av det lykkelige paret i årene fram til Den Store Dagen.

Men alt var ikke slik det så ut. Så snart paret hadde forlatt kirken - Tokyo motor show 2011 - begynte familiene fra begge sider å krangle. Konflikt, og ikke konfetti, var over alt. Følelsen av fred og fellesskap forsvant.

Siden det ble kjekling om hvem som skulle gjøre hva. Toyota kom med det første slaget. De startet det hele med å avsløre produksjonsversjonen søndagen før showet. Presentasjonen av produksjonsbilene var ment å skulle foregå midt under bilutstillingen - samtidig.

Under innledningen til fiaskoen fikk begge merker med rette kudos for sine identiske biler. Men så begynte Toyotas ingeniører å si til utenlandske reportere at sportskupeen var deres idé, deres prosjekt, og at Subaru hjalp til med motoren.

Men også her hadde Toyota en lederrolle, sa de. For hver gang Subaru prøvde direkte innsprøytning feilet de, og endte opp som skrikerunger.

Les også: Her er Toyotas nye sportsbil

DAMAGES WILL BE SORT FOR ANY COPYRIGHT INFRINGEMENT=

GØYAL: Lav vekt, beskjedne krefter, ingen turbo, mekanisk diff, smale hjul. Det er en kjørebil for den virkelige verden. Gøyal, men ikke veldig rask

=

Kvitte seg med tradisjonelt image

Og dersom dette ikke er klart nok, har Toyota satt sitt eget navn over Subarus på motoren. Toyota sier at de gjorde forskningsjobben og designen på bilen, og i praksis satte i gang samarbeidsprosjektet med Subaru.

Det er bare én hake. Eller faktisk to.

Toyotas coupe er bygd i en Subaru-fabrikk og bruker en flat firer - et Subaru-stempel.

Toyota, som prøver å kvitte seg med et tradisjonelt image, hadde et sterkt behov for en morsom bil. Navnet "86" (bestemt av Akio Toyoda selv) henspiller på forrige gang Toyota hadde en spennende bakhjulsdrevet sportsbil. Så hvorfor gjorde ikke Toyota dette alene?

Fordi Subaru allerede hadde det meste av maskinvaren og kunnskapen.

Men den største drivkraften var kostnadene. Sportsbiler har samme levetid som kjernefysiske isotoper: Populariteten halveres hvert år, og det er noe som gjør det vrient å få igjen utviklingsbudsjettet.

Så dersom Toyota og Subaru delte regningen, kunne de begge ende opp med en bil de kunne selge mer av, billigere.

I USA vil GT 86 koste ca. 20 000 USD. I England vil prisen bli nærmere 25 000 GBP.

DAMAGES WILL BE SORT FOR ANY COPYRIGHT INFRINGEMENT=

Toyota GT 86

=

Som et dataspill

For å smake på fruktene av Toyotas (og Subarus!) jobb, ble media invitert til Fuji racerbane. Den ligger ved foten av Fujifjellet, og er et anlegg i verdensklasse som hylles av racerkjørere fra hele kloden, med raske kurver, krappe svinger og med et langt rett parti.

Vi var rett ved siden av denne - på en bitte liten svingete 600-meters smal stripe som blir brukt til gokarter. Vi fikk tre runder hver. Jeg tror at jeg hadde den i tredje, én gang, men jeg husker at jeg umiddelbart ble glad.

Tada-san hadde rett. Dette er slett ingen Subaru. Vel, girkassa er ikke det. Angivelig.

Girskiftet på 86-eren føltes som om den var fra et dataspill (kanskje med vilje, for et ungt marked).

Det viser seg at den er den fine sekstrinns manuelle girkassen fra første Lexus IS200 - selv om Subaru satte på sin egen girkule da Toyota ikke så på.

Subaru vil, som du allerede har lest, si noe annet, og hevde at det er en sterkt modifisert Impreza-kasse. Noen farer med tullprat her, og vi vet ikke hvem vi skal tro. Den sekstrinns automatkassa - med obligatoriske girspaker på rattet - også den veldig lik en spilleautomat - hevdes å være fra den nåværende Lexus IS250.

=

Toyota GT 86

=

Funksjonelt, ikke kunst

Materialene i interiøret er mer Toyota enn Subaru. Dashbordet har myk polstring. Hadde dette blitt overlatt til Subaru, ville det nok vært lagd av plast til utendørsmøbler. På innsiden er det mer funksjon enn høyverdig kunst.

Luftedysene stikker fram under bobler i dashbordet, og aircondition- og radiokontrollene er, tja, midt på. Altså omtrent der du vil finne dem på enhver annen bil.

Rattet er ikke typisk Toyota. Det har både følelse og karakter. Men den store delen av bilen som unektelig er Subaru, er boksermotoren. Den skal vel liksom være den dårlige siden ved bilen - ved siden av å trenge mer kraft (GT 86 er ikke rask nok; kanskje bitte litt raskere enn Mazda MX-5).

Toyota GT 86

=

=

Hull i potta?

I bilen jeg kjørte føltes den røff og upolert, og motoren låt som om den hadde hull i eksosanlegget; som om noen hadde stukket det med en skrutrekker. Ikke med spissen, men håndtaket.

Vi blir fortalt at det er litt ulik trimming på Toyotaen og Subaruen, selv om effekten er den samme. Men slike ting burde ikke utgjøre noen stor forskjell i den lydmessige nytelsen.

Fanmagasinene og entusiastbloggerne vil kalle den rustne motorlyden for "karakter", men når du når rødmerket på 7500 o/min høres den ut som en gårdsgenerator som har fått for mye Møllers tran.

Igjen står dette i motsetning til det vi fant i Subaruen, men pokker: Jeg kjørte knappe to kilometer med GT 86, mens Ollie tilbrakte en hel dag med BRZ. Det finnes øyeblikk når motoren ikke føles som om den har det vondt - når den ikke peser så fælt.

=

Toyota GT 86

Trenger desperat en turbo

Toyota sier de valgte denne motoren med vilje, fordi bilen er for de yngre. De ville holde kostnadene nede, og samtidig ikke lage for mye av en rakett.

Problemet er at store gutter også vil leke med en av disse bilene. Denne motoren trenger ærlig talt desperat en turbo, fordi resten av bilen er så bra.

Den styrer briljant (og dette er virkelig en felles innsats: Et Subaru styresystem med Toyotas elektriske servosystem).

Kjøreegenskapene er hva hardcore petrolheads vil kalle "skikkelig nøytrale". Dette innebærer at den vil gå sidelengs på en vei som knapt nok er fuktig.

Spesielt siden Toyotaen ruller på lavfriksjonsdekk fra Prius. Heldigvis regnet det da det var vår tur til å teste bilen. Uheldigvis fikk vi ikke lov til å skru av stabilitetskontrollen.

DAMAGES WILL BE SORT FOR ANY COPYRIGHT INFRINGEMENT=

Toyota GT 86

=

Godt skjult magi

Dermed kunne 86-eren starte en elegant skrens - og så ville elektronikken sende bilen rett inn i en usynlig murvegg.

Dette medførte bare at vi kunne se hvor mye krefter bilen mangler, fordi det tok så fordømt lang tid å få farten opp igjen. Og så ble du slått i ansiktet igjen gjennom den neste svingen. Og igjen.

Tre runder der du ble slått i trynet med en sammenrullet avis var nok straff til å innse at det finnes litt godt skjult magi i bilen.

86-eren har potensial til å være en utmerket og morsom maskin - når veien er våt, og forholdene er tvilsomme.

Men bare dersom du får lov til å trykke inn "av"-knappen for stabilitetskontroll.

Men spørsmålet vi virkelig ønsket svar på er hvem sin bil Toybaruen egentlig er. Og der er vi helt forvirret.

Begge hevder å være pappaen, men før vi kan sette BRZ på samme bane som GT 86 er det umulig å si hvem som har mest å fare med

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!