Riktig verktøy til riktig jobb er mer enn bare et fornuftig råd; det er en grunn til å gjøre jobben i utgangspunktet. Jeg ville gladelig bruke en dag på å sveise sammen en skurtresker eller lage møbler dersom jeg fikk de rette verktøyene til å gjøre det. Jeg påstår ikke at jeg ville være veldig flink, men tilfredsstillelsen ved å bruke riktig verktøy for å gjøre en jobb er noe jeg mener er noe vesentlig som gjør oss til mennesker. Det forklarer hvorfor Jeremy er så dårlig til sånt. Det forklarer også hvorfor M3 er - og alltid har vært - et åpenbart valg for alle som vil kjøre fort. På samme måte som du ville velge en høvel for å skave spon av et trestykke, eller bruke en kost til å koste med, vil alle fornuftige mennesker velge en M3 dersom de skulle ut på en bane eller ta en snartur Europa rundt.

E30 M3 var en annen av de spesielle typegodkjente bilene som ble produsert for å få BMW inn i mesterskapene i løpsbilgruppe A. De måtte bare lage 5000 for å imøtekomme kravene. Men etterspørselen var så stor at de lagde 15 000. Noe som på vanlig BMW-vis sier det meste. Den delte bare panseret og taket med resten av serien, kraften fra den 218-hesters 2,3-liters fireren sendes til bakhjulene via en femtrinns dogleg-kasse, den gjør 0-100 på drøyt 6,5 sekunder, og det er ingen radio. Det er alt. Og likevel ikke. Fordi hva denne grunnleggende oppskriften resulterer i er en gnistrende, sprutende, skrensende rå bøtte med stil og presisjon som overgår det meste som er lagd for å gjøre den samme jobben. Her mases det ikke med fancy interiør som prøver å få den til å føles som en direktørekspress eller en lissom-F1-bil. Svart plast, enkle, faste seter, enkelt ratt, ukomplisert BMW-dashbord - det er hva du får. Bare sett deg inn, og kjør. Det var det jeg gjorde. Og det var briljant.

=

RIKTIG VERKTØY: Hvis du skal kjøre på bane, er BMW E30 M3 definitivt det rette valget.

Kjennes fortsatt som ny

Denne bilen føltes fremdeles som ny etter gudene vet hvor mange år med misbruk og råning - et testamente til et teknisk perfeksjon og kvalitet som nesten har blitt kjedelig fra bayerne. I bruk føles den hele veien som et presisjonsinstrument; den tar oppgaven med å rase rundt banen med største alvor, men den smigrer og belønner fornuftig input med forutsigbar, trygg respons. Veigrepet er utrolig, og det oppnås ikke med en kraftig pc, men med enkel og gjennomført mekanisk konstruksjon. Det virker, og trenger ingen som helst assistanse.

Hvis den ser bra ut - noe jeg absolutt synes den gjør - er det fordi øyet ditt vet at dette er noe som er bygd for en hensikt. Og så faller det seg slik at denne jobben er noe som du gjerne vil være med på. Selv den korteste kjøreturen, for ikke å snakke om en lang seigpining av den, kan bare etterlate ett stort spørsmål hos deg: "Hvorfor har jeg ikke skaffet meg en slik i livet mitt?" I årenes løp økte motorstørrelsen og styrken, og toppet seg med en 2,5-liter som leverte 345 hester. Men det dreide seg alltid om å ha akkurat nok til å få jobben gjort. Alt du kunne skryte av, var at du viste alle at du ganske enkelt hadde foretatt det riktige valget og skaffet det perfekte verktøyet til jobben.

Dette er fremdeles en flott bil i sin nåværende form, noe som bare forsterker det utmerkede ryktet til E30 M3. Jeg kan tenke meg at dagens kjørere til stadighet blir møtt av anerkjennende smil fra andre på veien, omtrent på samme måte som en smed som kommer til ambolten med den beste hammeren i verden vil møtes av en stille, nikkende anerkjennelse fra sine smedkolleger.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!