Frem til 2009 fantes det bare én type fotoboks langs veiene i Norge, de såkalte punkt-ATK-ene som måler farten ved ett punkt. Føreren blir bøtelagt hvis farten i dette punktet er for høy. Punkt-ATK ble innført i 1988, og det finnes om lag 360 anlegg i drift.

Men sommeren 2009 ble en ny form for fotoboks-overvåking etablert i Norge, streknings-ATK. Denne teknologien består at to fotobokser som måler gjennomsnittsfarten på en gitt strekning - cirka 10 kilometers avstand mellom boksene. Føreren blir bøtelagt hvis gjennomsnittsfarten mellom de to punktene er for høy.

Ellers blir føreren ikke bøtelagt, uansett hvor høy farten er ved fotoboksene.

Streknings-ATK-ene har vist seg svært effektive sammenlignet med vanlige fotoboksene.

- Våre beregninger viser at streknings-ATK-ene er betydelig mer effektive enn de konvensjonelle punkt-ATK-ene med opp mot tre ganger større fartsreduksjon, sier Arild Ragnøy, sjefsingeniør i Statens vegvesen.

I løpet av årets seks første måneder registrerte streknings-ATK-ene over 6000 fartsovertredelser og dro inn 6,7 millioner kroner i bøter enda det per dags dato bare finnes 10 strekninger med gjennomsnittsmåling. Ytterligere to åpner snart, og i løpet av de neste to årene kan så mange som 40 strekninger ha gjennomsnittsmålinger - inkludert de som finnes i dag - ifølge Samferdselsdepartementet

=

STREKNINGS-ATK: Strekningen Nesbyen-Bromma på riksvei 7 i Hallingdal var blant de første strekningene i Norge som fikk gjennomsnittsmåling. Foto: Martin Jansen

=

PUNKT-ATK: Dette er skiltet for de vanligste fotoboksene, punkt-ATK.

=

STREKNINGS-ATK: Slik ser skiltet for gjennomsnittsmåling ut. Det er kilometerskiltet under kamerasymbolet som avslører at strekningen har fotobokser som måler snittfarten.

=

STREKNINGS-ATK: Skiltet forteller at tunnelen er oppsatt med streknings-ATK.

Skjønner ikke forskjellen

Men Vegvesenet har registrert at mange ikke skjønner forskjellen på punkt-ATK og streknings-ATK,og vurderer derfor å gjøre noe med skiltingen.

- Vi er usikre på om publikum forstår forskjellen mellom skiltingen ved vanlig punkt-ATK og streknings-ATK. Derfor gjennomfører vi nå en undersøkelse for å klargjøre om det er behov for å endre dagens skilting, sier Anne Beate Budalen i Vegdirektoratet.

Dette er de vanligste problemstillingene knyttet til streknings-ATK:

Det blinket rødt i fotoboksen da jeg passerte - får jeg fartsbot nå?

Det røde blinket indikerer bare at det blir tatt bilde. Hvis gjennomsnittsfarten din har vært for høy, vil det blinke gult i lampa som er plassert 50 meter etter den siste fotoboksen.

Det blinket gult i lampa som varsler at gjennomsnittsfarten har vært for høy. Hva skjer nå?

Bildene fra begge fotoboksene og alle nøkkeldata som er registrert blir nå sendt over til en saksbehandler i Statens vegvesen som sjekker at det er samme kjøretøy som er registrert i begge fotoboksene. Hvis bildene stemmer, blir saken sendt over til politiet.

Hvorfor kan ikke gjennomsnittsfarten vises på et skilt etter at målingen er gjort?

Det er Justervesenet og Datatilsynet som har godkjent hvordan gjennomsnittsmålingen av fart skal gjennomføres for å være sikker på at målingene er nøyaktige og at personvernet blir ivaretatt. Det er bestemt at det skal varsles med gult lys hvis gjennomsnittsfarten har vært for høy.

Hvordan kan jeg vite at målingene som er gjort er riktig?

Det er kjørt mange kontrollmålinger av strekningen mellom fotoboksene og utstyret i fotoboksene er kalibrert og godkjent av Justervesenet, slik at de måler riktig tid og hastighet. Det er mindre en 0,1 prosent feilmargin på distanse, og mindre enn 0,05 prosent feilmargin på gjennomsnittshastighet. Det legges også inn feilmarginer til trafikantenes fordel både på målt hastighet og kjørelengde.

Hvem bestemmer straffen?

Det er bare politiet som kan gi fartsbot eller andre straffereaksjoner. Politiet får oversendt saken når Statens vegvesen har verifisert at det er samme kjøretøy som er fotografert i begge fotoboksene.

Kan noen få tak i bildene som er tatt?

Hvis du ikke har kjørt for fort, er det ingen som kan se bildene som er tatt. Hvis du har kjørt for fort er det kun saksbehandler i Statens vegvesen og politiet som har tilgang på bildene.

Jeg har fått fartsbot, men det var ikke jeg som kjørte. Hva gjør jeg nå?

Det er bilfører som skal ha boten, ikke bileieren. Politiet har bildene som er tatt i begge fotoboksene og vil kunne sjekke om det er du som er avbildet. Hvis det ikke er deg, ber politiet om at du oppgir hvem føreren er. Bildene blir brukt som bevis i en eventuell straffesak.

Kan jeg bli tatt både for å ha for høy fart i en enkelt fotoboks og for gjennomsnittsfarten?

Når det er gjennomsnittsmåling av fart, får du bare straff når gjennomsnittsfarten mellom fotoboksene har vært for høy

Kilde: Vegvesen.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!