GJENNOMSNITT: Slik ser skiltet ut som varsler at du kjører gjennom en strekning der snitthastigheten måles.

GJENNOMSNITT: Slik ser skiltet ut som varsler at du kjører gjennom en strekning der snitthastigheten måles. © Foto: Vegvesen.no

De siste årene har fotobokser som måler gjennomsnittsfart, eller streknings-ATK som det offisielt kalles, dukket opp på flere steder. Men hvordan fungerer de egentlig?

- Boksene måler hvor lang tid man bruker mellom de to punktene, sier Anne Beate Budalen i Vegdirektoratet.

I teorien er ikke dette noen komplisert operasjon hvis man gjør det manuelt. Vi mennesker har som kjent ganske lett for å kjenne igjen skilter og biler.

Infrarød blits

Streknings-ATK-ene gjør imidlertid alt dette automatisk. Den første boksen tar først et bilde av bilen når den kjører forbi. Deretter tar boksen ved enden av strekningen også et bilde. Oppgaven med å sammenligne skiltnummere og regne ut farten er over i løpet av noen sekunder.

Det benyttes en nyutviklet teknikk med infrarød blits for å ta bildene. Enkelte bilister har reagert på at det kan sees et lite rødt blink når de passerer fotoboksene. Dette er fordi litt av det infrarøde lyset kan sees med det blotte øye

Gul fare

Finner datamaskinen ut at man har kjørt for fort, lyser et gult lys som står plassert litt etter den siste boksen, og bildet blir sendt til Politiets ATK-senter. Har du ikke kjørt for fort, blir bildene slettet.

- Dette gule lyset er "blitsen", sier Budalen. Den er plassert der for å varsle føreren om at han eller hun har kjørt for fort. Den har ingen annen teknisk funksjon, men skal altså gjøre så man slipper en stor overraskelse i posten etter noen uker.

Måler kun gjennomsnittsfart

Ett av spørsmålene som har vært lite belyst omkring gjennomsnittsboksene, er om man kan bli tatt ved den enkelte boks.

- Vi kan måle det, og boksene brukes også til trafikktelling. Nå måles imidlertid farten kun på strekningen, sier Budalen.

Så langt i år har de operative streknings-ATK-ene knipset 3246 bilister, får vi opplyst hos politiets ATK-senter.

Disse 10 veistrekningene skal få gjennomsnitts-fotobokser før vinteren

Omdiskuterte bokser

Det er blitt diskutert hvorvidt streknings-ATK-ene kunne bidra til å gjøre trafikkavviklingen verre, som følge av at mange bilister ville legge seg langt under fartsgrensen for å være på den sikre siden. I bladet Samferdsel nummer fem fra 2009 ble følgende scenario skissert:

"En bilfører ser at han kjører altfor fort idet han passerer den første boksen. Han vet ikke hvor langt det er til den neste, så for å være på den sikre siden senker han farten såpass at han helt sikkert ikke vil bli tatt etter å ha passert boks nummer to. Bak ham kommer en som har kontroll på farten sin. Hun registrerer at farten er ca. 80 km/t idet den første boksen passeres, og hun vet at hun kan fortsette i jevnt tempo uten å risikere bot. Men bilen foran, som kjørte så fort for litt siden, senker plutselig hastigheten til 60. Irritasjonen stiger proporsjonalt med distansen som tilbakelegges i denne hastigheten. Køen bygger seg opp videre bakover, og noen begynner å forsøke seg på forbikjøringer. Er dette en situasjon som fremmer trafikksikkerheten, selv om hastighetsnivået på kontrollstrekningen er redusert?"

- Vi har evaluert strekningene med gjennomsnittmålinger og ikke funnet problemer knyttet til slike scenarier, sier Budalen.

Heller ikke bilister som tar pauser på ATK-strekningen for å sikre seg mot å bli tatt, er blitt registrert som noe problem, ifølge Budalen.

Går drastisk til verks

Fotboksene er omdiskuterte og enkelte er villige til å strekke seg langt for å "lure" fotoboksene - som å skru av skiltene eller dekke de til.

- ATK-teknologien er ikke vanntett, og det skjer at noen går drastisk til verks, som å dekke til skiltene, men man risikerer da å få en ren politisak mot seg, sier Budalen.

Effektive tiltak

- ATK-kameraene er egentlig midlertidige tiltak på ulykkesutsatte strekninger til veiene blir utbedret. Målet har vært å få ned ulykkesrisikoen, og det har vi lykkes med, forteller Budalen

Statens vegvesen har evaluert tre veistrekninger med måling av gjennomsnittsfart, og undersøkelsen viser at tiltaket gir forventet fartsreduksjon og dermed også ønsket trafikksikkerhetseffekt.

Ulykkesrisikoen på en strekning på Dovrefjellet er redusert med om lag 35 prosent som følge av måling av gjennomsnittsfart.

Resultatene av de fartsmålingene som er gjennomført i før- og etter målinger fra riksvei 3 ved Alvdal viser at streknings-ATK har større effekt enn tradisjonelle fotobokser.

Tre ganger større fartsreduksjon

Fartsreduksjonen på 9,2 prosent eller 8,3 km/t medfører en forventet reduksjon av antall drepte på 35,3 prosent, hardt skadde med 25,2 prosent og lett skadde med 13,5 prosent, hevder Statens vegvesen. Ulykkestallet forventes å bli redusert med 23,0 prosent.

- Sammenliknet med konvensjonell punkt-ATK bestående av to påfølgende fotobokser med cirka 10 kilometers avstand, viser beregninger at streknings-ATK er betydelig mer effektivt med opp mot tre ganger større fartsreduksjon, sier Arild Ragnøy, sjefsingeniør i Statens vegvesen.

Datatilsynet kritisk

Datatilsynet var blant de som var mest kritiske til ordningen da den kom på plass.

- Så lenge Vegvesenet sletter bildene slik de sier at de skal gjøre, er dette en grei løsning, sier Ove Skåra i Datatilsynet. Dermed mener de også at det ikke utgjør noen forskjell om det er fire eller 40 slike bokser rundt om i landet.

- Det vi er bekymret for, som ikke går på boksene og dette systemet isolert sett, er at en hendelse skal føre til at alle bildene lagres uansett. Da kan man bruke dem til alt fra å sjekke bruk av bilbelte til om man har betalt årsavgift, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!