Jeg kjenner meg som en skjelven liten pode på vei til min aller første skoledag. Riktignok har jeg sittet i raske båter før, men dette blir en litt annen divisjon, en litt annen verden. Jeg skal nemlig ta plass bak rattet i et monster som med letthet passerer den magiske 100-knopsgrensen. Bare tanken er nok til å gjøre meg svett.

En vegg av skyskrapere reiser seg mot klarblå himmel. Den samme bebyggelsen som fungerte som kulisser i en av tidenes mest populære krimserier, Miami Vice. På 80-tallet var det Crockett og Tubbs som fikk leke seg med fartsbåter i havnebassenget her ute.

Nå er det min tur.

=

Over 1300 hk

Alt er som kjent større og mer ekstremt i USA enn på vår side av Atlanteren, også båter. Svære flybridgecruisere - flere etasjer høye og enkelt innredet for stangfiske - dominerer i havnene her inne.

En og annen V-skroget fartsmaskin ligger også og dupper ved foten av hotellet, men det er spesielt én båt som vekker oppmerksomheten: en oransjelakkert, skrikende "liten" 36-fots racingkatamaran ligger fortøyd med motorlukene oppe.

Der nede i mørket kan jeg skimte to blålakkerte kraftplugger av typen Mercruiser EU662 SCI. 8,2-liters V8 bensinmotorer med en samlet effekt på over 1300 hestekrefter. Noen blanke, ubeskjedne avgassrør leder akter og peker i retning av to sammenmonterte Mercruiser NXT racingdrev med noen like ubeskjedne Herring-propeller.

I den relativt sett lille cockpiten, som kan huse opptil fem heldige, finnes godt polstrede, skreddersydde og sølvfargede racingstoler i skinn og tekstil. Og foran disse: et dashbord i svart karbon smekkfullt av instrumenter og elektronikk.

Pakken er både sexy og urovekkende, for dette leketøyet vekker ærefrykten i deg. Min nye venn er en spesialbygd Nor-Tech Supercat 3600 "Offshore 1 Edition".

Denne fiskebåten fra Florida er verdens råeste.

=

Rambo-skrog

Man kan sikkert skrive en doktoravhandling om denne farkosten. Det ligger nemlig mye tankevirksomhet og tusentalls timer utvikling bak en konstruksjon som denne. I skroget er ingenting overlatt tilfeldighetene, for slikt straffer seg fort når farten kan bli så stor som her. Vi snakker om en herlig blanding av glassfiber, karbon og kevlar - kompakt, forsterket og håndlaget.

De skarpe skrogene i katamaranen er steppede, og ser ut som taggete jaktkniver i Rambo-klassen. Interiøret er en historie for seg. Men nå skal det dreie seg om fart. Stor, forlystende, grenseløs, heseblesende, adrenalinfremmende og skremmende fart. Etter en kort introduksjon kan lekene begynne.

Vi glir ut i den bermudagrønne bukta, som ikke overraskende ligger flat og stille i morgensolen. Lufta er fuktig og varm. Jeg sitter som klistret til førerstolen, som er trang og sportslig ukomfortabel, men som tilbyr støtte fra alle himmelretninger. Lyden fra motorene bak meg er lovende - parhestene der bak hisser seg opp bare jeg ser på gassthrottlene. Følelsen av å sitte i en sint Lamborghini kabriolet er påfallende. Her om bord har jeg dessuten både sidespeil og sladrespeil.

Her er verdens råeste yachter, topp ti.

=

Take off

Vi gjør klar for fartsøkning, eller take off, om du vil. Rolig trykker jeg spakene framover og kjenner et drag i kroppen. Magefølelsen minner om den man har på veien opp rampen i en berg-og-dalbane. For hvert gasspådrag spinner propellene ut, før de får tak og sparker oss videre opp i fart. På få sekunder er planingsterskelen overvunnet, og snart ligger katamaranen balansert i sjøen.

Jeg kaster et blikk på fartsmåleren på dashbordet. Nålen rikker seg ikke. Først tror jeg at noe er galt, men så oppdager jeg at telleren starter på 40 miles per hour¿

Snart begynner det for alvor å suse rundt øra. Gradvis trimmer jeg drevene ut, og merker hvordan skroget løfter seg helt ut av vannet. 3600 Supercat går fra å være godstogaktig og sporete til å flyte lett som en fjær. I sladrespeilet ser jeg en sky av hvitpisket hav.

Verdens raskeste seilbåt.

=

Tør knapt røre rattet

Men det er først når jeg svinger - så forsiktig og følsomt som jeg bare klarer - at jeg merker den store forskjellen mellom katamaran og et vanlig V-skrog: Båten legger seg ikke en centimeter, men sporer seg gjennom svingen og skyter fart i utgangen. Den gode balansen gir trygghet, men samtidig er det noe ved katamaranen som forteller meg at en brå og brutal bevegelse raskt kan gjøre slutt på denne idyllen.

Her om bord skal man vite hva man gjør.

Idet vi passerer 80 knop, er det som om skroget for alvor slipper taket i vannet. Det enorme dekket foran oss blir nærmest som en slags "flyvinge", med alle de fysiske utfordringene dette innebærer. Nærmere følelsen av å ta av med et jetfly kommer du faktisk ikke.

Jeg tør knapt røre rattet lenger, og priser meg lykkelig for at det ikke er noen bølger her ute i dag. Forbausende nok er det relativt turbulensfritt bak den lille vindskjermen, men trykkfallet i ørene og trekket i luggen er merkbart nok.

På jakt etter maksimal kjøreglede? Denne RIB'en kan være svaret.

30 meters "smal" åpning

Jeg kaster raske blikk på fartsmåleren. Den har nettopp passert 110 miles, eller 100 knop. Det flate landskapet rundt meg gir ingen referansepunkter, bare grønt hav mot blå himmel så langt øyet ser.

Foran meg dukker to bøyer i leden opp. Copiloten gir tegn til at vi skal mellom disse, noe som i "normal" fart ikke ville bydd på store utfordringen. Nå må jeg konsentrere meg for å treffe den 30 meter brede åpningen. Bøyene forsvinner forbi oss som streker på netthinnen.

Jeg legger i det siste jeg har, kaster de siste kullstykkene i ovnen. Det er ikke hver dag jeg får sjansen til å gjøre noe så infernalsk som dette, tenker jeg, og lar det stå til. Jeg holder pusten mens Supercaten danser lett fra side til side.

Mercruiserne hveser bak oss, drevene lager tåke av det grønne havet, og jeg kaster et tårevått blikk på fartsmåleren. 110 knop! Litt rask hoderegning skulle tilsi at vi er over 200 kilometer i timen. Det får holde for denne gang.

Les også:

=

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!