Lamborghini Asterion
Blir Lamborghinis viktigste
En mindre ekstrem og helt hybrid Lamborghini er født.
Designdirektør Filippo Perini kaster en blyant til meg.
– Dette er det universelle verktøyet for å forklare ideer, sier han.
– Med den kan jeg i løpet av noen sekunder fortelle deg nøyaktig hva jeg ønsker å gjøre.
Han tar tilbake blyanten, og på noen øyeblikk lager han noen linjer på et papirark. Tre, fire seks av dem, og plutselig har han lagd en påfallende interessant figur. Tenk deg å ha som jobb å designe Lamborghinier. Ville ikke det egentlig være en ganske enkel sak?
Eksklusivt besøk
Neppe. Top Gear er blitt invitert til Centro Stile, som er Lamborghinis kreative avdeling, og hjemmet til et sammensveiset team på et dusin designere fra Italia, Litauen, Columbia og Argentina. Atmosfæren er hektisk og oser av kreativitet. I henhold til dagens krav er kunnskaper innen datadesign like viktig som visjoner om form og farge. Men Perini poengterer at det fremdeles finnes velbrukte blyantspissere på hver arbeidsplass. Det er oppslagstavler på veggene, hyller med bil-, design- og motemagasiner, og skalamodeller av diverse konstruksjoner. Kontoret ligger over fotostudioet, og en espressomaskin summer i et lite kjøkken i bakgrunnen.
Selv om Top Gear har vært på mange designkontorer i årenes løp, har vi vanligvis bare fått tilgang til enkelte områder som er blitt renset for alle hemmeligheter. Men denne gangen er det annerledes. Veldig annerledes. Det er tidlig i juli, og Centro Stile er full av designer for den nye konseptbilen til Lamborghini. Og i stedet for å gjemmes bort, ser vi ulike elementer med fremmede former på alle dataskjermene.
– Så hva synes dere? spør Perini mens vi skjerper blyantene våre. Vi synes at dette er heftig.
Er ingenting hellig?
Lamborghini Asterion begynner å ta form. Offisielt en ”teknologi-demonstrasjon”, selv om alle kjennere av Lamborghini og italienske biler vil se at dette er noe som er inspirert av de klassiske gran turismo-bilene. Formspråket er noe avdempet: Det generelle uttrykket er mye mindre sært enn forgjengere som for eksempel Egoista, Sesto Elemento eller Veneno. Asterion kan faktisk være det viktigste konseptet i bedriftens 51-årige historie. Årsaken er at dette er en ladbar hybrid – ibrido – og at den ganske sikkert vil bli serieprodusert.
Vi vet hva du tenker nå. Lamborghini er den selvoppnevnte tøffingen i bilbransjen, og den siste bastionen innen rå motorkraft fra sinna forbrenningsmotorer. Om det fantes firmabiler i Valhall, ville Odin sikkert ha kjørt en Lamborghini. Er ingenting hellig?
Sexy landeveiscruiser
På den andre siden har Asterion noen ganske heftige spesifikasjoner. Og du må innrømme at en total effekt på 910 hester er litt imponerende. Toppfarten er 320 km/t, og den når 100 km/t på tre sekunder, mens CO²-utslippet bare er på 98 g/km, noe som senker avgiftene vesentlig.
Kanskje er dette en bil som miljøforkjempere som Kurt Oddekalv burde vurdere? Han kjørte lenge rundt i en Toyota Land Cruiser som på en god dag bruker nesten halvannen liter diesel på mila. Asterion skal kunne nøye seg med bare 0,42 liter per mil, men det skyldes nok litt for hyppige besøk til espressomaskinen på bakrommet. Men Lamborghinien vil være i stand til å tilbakelegge fem realistiske mil bare på elektrisitet, og det er ikke noe å kimse av. Så blir dette en ny Porsche 918?
Neppe. Sant’Agata er riktig nok en del av VW-gruppen, men de kjører sine egne veier. Asterion står på helt egne bein (eller hjul), og varsler en helt ny kurs for bedriften – en kurs som faktisk er mer radikal enn bare noen ekstra designdetaljer som handler om dører, aerodynamikk og karbonfiber. Asterion er en stor og sexy landeveiscruiser med mer plass enn en Huracán eller Aventador (noe de fleste har), mindre teatralsk i utseendet, mer komfortabel, og enklere å kjøre.
Må ha et pristak
Da Ferruccio Lamborghini bestemte seg for å lage sin første bil – 350 GT i 1964 – hadde han nesten det samme målet. Legger man til de verdiene som gjelder i dag – som for eksempel bedriftsmessige og miljømessige hensyn – blir resultatet en Asterion; den første Lamborghinien som kan underholde, skremme og bevare isbjørnene samtidig.
– Alle prosjekter må ha grenser, sier sjefen for forskning og utvikling, Maurizio Reggiani.
– Hvis ikke får du alltid prosjekter med seks hjul og 32 sylindre. Å redusere utslippene av CO2 var en svært viktig oppgave. Å få til en realistisk elektrisk rekkevidde var en annen. Å levere skikkelig kraft var en tredje.
– Du må også sette pristak på prosjektet, om du ikke skal lage en rakett. Denne bilen skal koste det samme som de andre bilene våre, og ikke millioner av euro. Og naturligvis har vi vektbegrensninger som må oppfylles. Ellers ender du opp med en stridsvogn. Det høres komplisert ut, og det er det. Men om du samler alle disse målene, er grenseverdiene mer eller mindre definerte.
Bare de mest nerdete kan kritisere
Asterion viser hvor langt Lamborghini har kommet. Den er i praksis en coupe med midtplassert motor, og er bygd rundt en justert karbonfiber-monocoque fra Aventador med en annerledes takstruktur. Den er også forlenget for å gi mer innvendig plass. Motoren er en 610 hesters 5,2-liter V10 fra Huracán, som er koblet til en dobbelkløtsjet syvtrinns automatkasse på bakakselen. Gjenbruk er definitivt noe som står på agendaen hos Lamborghini for tiden.
Men Asterion viderefører arven på en måte som bare de mest nerdete puristene kan kritisere. Det er en hybrid, med én elektrisk motor på akslingen. Den er både startmotor og en generator. To andre elmotorer sitter på forakselen.
Til sammen leverer motorene ekstra krefter på 220 kW, noe som tilsvarer omkring 300 hester. Omtrent som på Porsche 918 bruker
Asterion disse motorene på akslingen foran til å gi bilen firehjulsdrift, samt ekstra dreiemoment. Det finnes ingen mekanisk kobling mellom for- og bakaksel. Batteriene holder til i en midtplassert tunnel der du vanligvis finner mellomakselen. Dette er fordelaktig både med hensyn til sikkerheten og tyngdepunktet, sier Lamborghini. Den elektriske kraften kan også bli brukt til å tette hullene i motorens dreiemoment.
Vekten er hovedfienden
Den totale vekten på selve elsystemet er 250 kilo, og dette var det største problemet for utviklerne, innrømmer Reggani. Dette inkluderer mange battericeller, kjøleutstyr og elektronikkstyring – på mange måter det stikk motsatte av ultra-lettvektsprinsippet som lå til grunn for Sesto Elemento i 2011.
– Du kan bare forestille deg diskusjonene vi hadde. Men vi er Lamborghini, og må være best når det gjelder ytelse og egenskaper. Vi bestemte oss for at dette konseptet var den riktige løsningen for en Lamborghini som skulle bane veien for ny teknologi. Asterion kan kjøres på ren eldrift i byen eller som et bensindrevet Lambo-råskinn.
– Vekten er hovedfienden til alle dynamiske konstruksjoner. De elektriske elementene er kanskje bra for miljøet, men de er ”skitne” for oss når det kommer til den grunnleggende dynamikken. Vi ligger i overkant av det vi mener er akseptabelt. Men vi jobber hardt for å skape en ekte Lamborghini-følelse. Og tro du meg; denne bilen føles ikke som noen Prius.
Viser fremtiden for Lamborghini
Sjefen for Lamborghinis drivverk, Stefano Mazzetti, bekrefter at mens de har forsøkt å legge vekten bakover, har det vært krevende å integrere de ulike energikildene.
– Da vi begynte hadde vi 12 mulige løsninger, forteller han.
– Vi evaluerte alle sammen mens vi jobbet på prosjektet. Ved hjelp av simuleringer kom vi ned til tre, og deretter én løsning. Det å koble sammen dreiemomentet til tre elektriske kilder og én forbrenningsmotor, og så legge dette under føttene til føreren, var vrient. Men vi har 240 mennesker som jobber med forskning og utvikling, og mange som driver med programvare. Alt er gjort i vår egen bedrift, og vi har en prototyp som har fått kjørt seg.
– Det dreier seg ikke bare om krefter, sier Perini.
Altså mer Bruce Wayne enn Batman.
– Jeg liker ikke å skape konsepter som ikke er klare for produksjon. Så Asterion viser en virkelig framtid for Lamborghini, og ikke noe juks. Et meningsløst konsept er også bortkastede penger, og jeg hater å sløse med penger. Vi er for små til å kaste bort tid og arbeid. Vi forteller ikke eventyr med denne bilen.
Stadige endringer
Og den ser ekte ut. Etter den nesten latterlige Veneno er det faktisk oppløftende å se en Lamborghini som kunne plasseres slik den er hos en forhandler. Det er fin å se på, og Perinis besettelse av sekskanter (kollegene kaller det ”esagonità”) kommer fram igjen. Men Asterion kobler virkelig sammen arven fra 1960-tallet og dagens lovgivning og sosiale standarder for biler. Asterion myker opp bedriftens estetiske profil så den kan oppnå en bredere anerkjennelse.
– Historisk sett har ikke Lamborghinier et ”ansikt”, sier Perini. – Det finnes ingen åpenbare påvirkninger, så jeg foretrekker å snakke om den mer som en slags ”smak”. Hvis ikke kunne den ende opp med å bli retro. Det jeg kan si er at designspråket er helt annerledes enn det hos Aventador og Huracán.
Taket og kupeen har vært klart i to måneder. Jeg anser at omkring 95 prosent av eksteriøret nå er spikret, og 85 prosent av interiøret. Men som du kan se, jobber vi fremdeles med noen av detaljene. Og på denne bilen vil vi at absolutt alt – hver eneste form og hver lille detalj – skal være absolutt perfekt. Et eksempel på dette er at vi for bare 10 dager siden endret fronten fullstendig. Og det er fremdeles noe med hjørnene rundt frontlysene som irriterer meg.
Må by på litt show
En 3D-skriver står klar for å lage prototyper raskt. Perini gir meg en bit av et frontlys. – Løsningen var veldig vakker på dataskjermen, forteller han.
– Men i virkeligheten var den svak, så vi endret den. Taket på Asterion har et dramatisk luftinntak, og bilen bruker det som Lamborghini kaller Active Air Cooling – en dobbel, sammensatt metall- og titanrist. Den har også et gjennomsiktig motordeksel med tre sekskantede glasspaneler som endrer seg i henhold til kraftkilden: elektrisk, hybrid eller forbrenningsmotor. Lamborghini må alltid lage litt show.
Transformer-Countach
Alessandro Salvagnin, som Perini gir æren for Aventadorens flotte silhuett, jobber nå med interiøret i Asterion. Da han var barn, hadde han en Transformer-robot som kunne bygges om til en Countach.
– Jeg bygget den ikke tilbake igjen veldig ofte, for jeg likte bilen for godt, smiler han. Asterionen har elfenbensfarget skinn, samt aluminium, karbon og titan. Den har også mer bagasjeplass, noe som er en kjedelig selvfølge i en bil dersom du skal reise et stykke. De tre kjøremodusene – zero (for helt elektrisk), I (for hybrid, ”ibrido”) og T (for sport, ”termico”/termal) – kan stilles inn via knapper på rattet. Hoved-instrumentpanelet har elementer av skinn. – Vi bruker materialer på en ukonvensjonell måte. Det er en mer menneskelig bil, og mer brukervennlig, sier Salvagnin.
Ser storslagen ut
Et avtakbar display styrer info og underholdning, klimakontroll og navi. Perini irriterer seg over at disse støtteelementene for tiden er for svake.
– Vi må forbedre strukturen i disse, sier han.
Det ble mange overtidstimer i Centro Stile mellom midtsommer og tidlig høst. I Italia tar man gjerne sommerferie i hele august, men Perini og gutta hans hadde ingen slik luksus. Den ferdige Lamborghini Asterion i full størrelse ble så vidt klar til motorshowet i Paris, og den ser storslagen ut.
Nå kan den harde jobben virkelig begynne.
Denne saken ble første gang publisert 14/11 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.