Clotilde er matelskeren fra Paris som skriver med ujevne mellomrom hos oss. Blant hennes mest populære oppskrifter finner vi himmelske caneles som bakes i ovnen til de blir sprøe utenpå, de luxe potetene og den luftige sjokoladekaken. Denne ganger handler det om hurtigsylting...

Sylting betyr å bevare mat i en krydret saltlake eller eddikblanding, og tilfelle du ikke fikk beskjeden, sylting er den nye cupcaken.

Vel, jeg tviler jo litt på det -tenk bare på hvordan ville gå om man tok med sylta gulrøtter til guttungens bursdag. Men, jeg som vokste opp med ferdigkjøpte sylteagurker er overveldet over hva sylteteknikken kan gi og hvor mye som faktisk kan syltes.

Jeg bor i byen. Det er derfor høyst usannsynlig at jeg får et plutselig innhøstingsoverskudd, mye plass (eller, eh, tålmodighet) til å lage høye tårn med syltede grønnsaker i alle regnbuens farger, hvilende i sine sterile væsker. Nei, men metoden som tiltrekker meg er hurtig-sylting: Metoden består simpelthen i å helle en kokende saltlake eller eddikblanding over rå grønnsaker, og så vente til det får romtemperatur. Denne typen syltede grønnsaker holder i omtrent to uker i kjøleskapet. Dette lager man i så små mengder at du rekker å spise dem opp. Eller: Du kan selvsagt gi dem bort til gode venner.

Min første nesten-sylte-opplevelse skjedde hos mine venner Braden og Laura. Jeg hjalp Braden med å gjøre i stand hurtig-sylta chilier som han dkulle servere med pasta og friterte blekksprutringer. Mitt engasjement begrenset seg til å hakke chili, som lærte meg en lekse om hvordan du burde bruke hansker eller dekke hendene med litt olje før du gjyver løs på masse chili - ellers vil du våkne veldig tidlig og tenke at hendene har blitt dyppet i syre.

Scoville-skalaen lar vi ligge, men jeg hadde blitt introdusert for hurtig-sylting, og var klar for å prøve det på mitt eget kjøkken. Da jeg fikk den flotte kokeboken Kitchen Scraps av Pierre Lamielle, var det opplagt at jeg skulle prøve oppskriften på ingefærsyltet gulrot.

Om du ikke kjenner til Pierre Lamielle, sjekk hans matblogg (og hils fra meg!). Han er en talentfull illustratør med god humor, ordspill og en svakhet for rotgrønnsaker.

Boka hans er en samling av artig skrevne og illustrerte oppskrifter - og jeg liker dem bedre og bedre. Den er sprø, respektløs og morsom, men oppskriftene står på trygg grunn: Forfatteren gikk på kokkeskole, og det avslører han ved hyppig bruk av ordet "å blappe", som betyr å putte noen i ovnen uten å gjøre noe større nummer av det.

Så det er en bok du kan faktisk lage mat fra, mens du humrer litt for deg selv ved tanken på å bjørnerompespark-frokostblanding, "whirled pea soup" (give whirled peace a chance, henger du med?) og englehårbalsmanpasta.

Den enkle hurtig-syltingen var lekende lett å gjøre. Det hele tok omtrent ti minutter og jeg pratet i telefonen det meste av tiden. Resultatet er forbløffende bra: gulrotskavene ser feiende flotte ut, og jeg har spist dem som sursøtt tilbehør i tunfisksanwicher (Pierres forslag), i squashsuppe og kan serveres til en varm kjøttstuing.

Nedenfor finner du oppskriften!

Clotilde Dusoulier

Syltede gulrøtter

Dette er den raske måten å sylte gulrøtter på.

Ingredienser:

2 stk gulrøtter

40 g ingefær, fersk, vasket og skåret i biter (skallet på)

120 ml eddik, hvit, vanlig eddik

1,5 ts salt

1,5 ts sukker

Høyde (px): Bredde (px):

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!