Oppskrift på ribbe

Det er på høy tid at jeg sier det jeg egentlig mener om ribbe. Og det er ikke så rent lite.

Til den som leser: Jeg advarer mot kraftig kost i denne artikkelen. Bare les videre om du er sikker på at du tåler å lese oppsiktsvekkende og svært provoserende om norsk juleribbe.

Den ribba som serveres på julebord og rundt om i de tusen hjem på julaften er tørr og kjedelig. Måten ribba vanligvis lages på har skylden. Alle gjør det feil (bortsett fra oss som gjør det riktig).

Les også: Slik lager Hellstrøm ribbe

Les også: Alt om ribbe

Share

Den vanligste metoden er å steke den i ovnen i omtrent 2-2,5 time. Når man er ferdig håper man at svoren er sprø. Det skjer visstnok ikke alltid.

Jeg spiser ikke svor

Hør: Dersom du er villig til å prøve å lage ribbe på min måte, vil du ikke engang være opptatt av om svoren er sprø. Tro meg, du vil ikke en gang tenke på svor, fordi ribba er så god. Selv spiser jeg ikke svor. Jeg spiser ribbe.

Hvorfor er det så mye styr rundt dette med svoren? Min hypotese er at en besettelse om sprø svor begynte en eller annen gang rundt midten av forrige århundre. Jeg skal ikke gi Ingrid Espelid Hovig skylden alene, men hun ble sett og hørt av alle i en periode hvor NRK hadde monopol. Det hun sa på Fjernsynskjøkkenet ble til norske matlover.

Espelid Hovig vokste opp på Kleppestø på Askøy. Som ellers på Vestlandet var det antakelig julematen fisk eller pinnekjøtt (jeg kan ikke huske at hun har sagt hva hennes familie lagde til jul). Med en god porsjon respekt å melde, kan det hende at hun laget ribbe på den kjedelige måtenfor NRK og for å kompensere gjorde hun svoren til det viktigste. (Det har ikke lykkes meg å finne de originale klippene fra Fjernsynskjøkkenet med ribbetilberedelse på NRK. Det er supert om noen eventuelt kan fortelle meg hvor de er – bruk kommentarfeltet nedenfor).

Vi tar noen dumme snarveier når vi lager ribbe. I dag salter vi nemlig ikke ribba først. Det er årsaken til at ribba blir så tørr og trist (og at svoren får all oppmerksomheten).

Tenk om vi skulle ta samme snarveien med pinnekjøttet? Det blir ikke helt jul med fersk lammekjøtt.

Les også: Kvinner klager over for lite sex

Les også: Slik bygger du opp barnets selvtillit

Den originale ribba?

Juleribbe dukker opp i de første kokebøkene som trykkes på 1800-tallet. Oppskriftene er litt ulike og har varianter både på fersk og saltet ribbe. (du finner oppskrifter på "ribbensteg” i både Maren Elisabeth Bangs bok fra 1931 og den mektige Hanna Winsnes bok fra 1845).

Over 90 prosent av oss var bønder på 1800-tallet. Noen steder var det vanlig å holde grisen levende helt til oppunder jul og så slakte den. Det tipper jeg var forbeholdt de rikeste.

Det var dårlig økonomi å holde grisen i live. Det betydde at du måtte ha råd til å fôre dyret gjennom hele høsten. De færreste hadde råd til det. Da var det bedre å slakte grisen når den ikke lenger kunne livnære seg selv av markens grøde.

Og hvordan konserverte de kjøttet? La det i saltlake.

Jeg mener det ikke er nødvendig med historisk dekning for å salte ribba. Den blir uansett eventyrlig mye bedre på denne måten.

Nettopp fordi salt gir kjøttet evnen til å holde på væske blir det en helt annen opplevelse å spise ribbe som er skikkelig saltet.

Ribbesjokket er ikke over: Jeg koker ribba.

Jeg koker den i 45 minutter.

Og så kommer nådestøtet: Jeg skjærer jeg vekk svoren.

Så deler jeg ribba opp i passende stykker før jeg steker den i ovnen de siste 45-60 minuttene.

Nå blir ribba sprø, deilig og uendelig saftig.

Jeg kan alltid steke svoren også, men det må bare være fordi noen insisterer.

Her er oppskriften!

Her finner du 4.000 oppskrifter!