Jeg liker å overraske folk. En sikker vinner er å blande ut konjakk.

Det er det få som våger.

Som en aperitif stikker jeg en lys, karamellfarget drink med isbiter i hånda på gjestene. Du ser, lukter og smaker. Som regel får de et litt spørrende uttrykk i ansiktet.

-Det er veldig godt, men hva er det?

-En vanlig pjolter, svarer jeg nonchalant.

For det er nettopp det de har fått.

Les også: Hellstrøm: - Hele Norge spiser industrigris

Les også: - Finnes ikke bedre kjøtt enn dette

Respekt for brennevin

Vi har en voldsom respekt for brennevin. Ikke så rart, kanskje, for de sterke dråpene er dyre. Og da skal det pinadø mye til før du eksperimenterer med dem.

Nettopp derfor hadde jeg aldri kommet på å blande ut konjakk selv. Det som måtte til var et besøk på et konjakkslott i Frankrike. Som velkomstdrink serverte de høye glass med en drink som hadde lys karamellfarge. Det boblet forsiktig, noen isbiter knitret og det var en limeskive på toppen.

Smaken var det noe kjent med. Selv om det var en no-brainer å skjønne at det var konjakk i drinken - de avslørende omgivelsene tatt i betrakting - var dette en ny måte å se en gammel venn på. Omtrent som å plutselig oppdage en venn i en overraskende sammenheng hvor du de første sekundene ufrivillig betrakter vennen din med et annet blikk.

Var vanlig før

Det som kanskje overrasker noen å høre er at konjakk og tonic var en veldig vanlig før, typisk på 1800-tallet.

Jeg vil ikke anbefale å blande ut veldig dyr konjakk. Men, jeg kan ikke få anbefalt sterkt nok å prøve deg på en konjakk-drink.

Oppskriften er enkel:

Du blander ut litt konjakk med tonic - prøv deg fram og finn ut hva du synes er bra blandingsforhold (jeg liker ca 1/4). Ha i isbiter og en limebåt som jeg skviser og har i glasset.

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!