Økonomi og sparing

Tror du også på disse sparemytene?

Alle bør spare, men hvordan er ikke alltid like innelysende.

IKKE BARE, BARE Å SPARE: Dette sier ekspertene om vanlige sparemyter. FOTO: Colourbox

IKKE BARE, BARE Å SPARE: Dette sier ekspertene om vanlige sparemyter. FOTO: Colourbox

Publisert Oppdatert

- Vi utførte nylig en spørreundersøkelse rundt sparing, hvor ett av spørsmålene var hvorvidt vedkommende noen gang har angret på at de har spart, forteller forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til Kvinneguiden.

- Det var det nær sagt ingen som hadde gjort. Penger brukt, derimot, er det langt lettere å angre på.

De aller fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt lært litt om sparing. Sparegris, bankbok, BSU; prinsippene er som regel de samme: Pengene må legges vekk sted der vi ikke kan få tak i dem og bli fristet til å bruke dem på noe godt, upraktisk eller rett og tullete.

Og hva man sparer til kan jo være så mangt. For noen er det innskudd til sitt første hjem. For andre igjen drømmeturen til Australia.

Vi er flinke sparere

Noen sparer uten mål og mening, og tenker som så at det kan jo være fint å ha en buffer i banken ved behov. Uansett er sparing en god ting å venne seg til, og i større eller mindre grad er den jevne nordmann ganske flink til å legge penger til side.

Ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser det seg at nordmenn faktisk ikke er så verst til å spare, til tross et stadig økende forbruk og mer luksuriøs livsstil.

- Vi sparer på ulike måter alt etter livssituasjon og alder, forklarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Kvinneguiden.

- Unge sparer i BSU, folk i 30- og 40-årene betaler ned på gjeld og de eldre igjen er flinkest til å spre sparingen mellom bank og andre spare- og investeringsmåter.

Mange måter å spare på

Når det gjelder hvordan og hvor mye vi sparer, er det derimot større sprik blant folk. For å spare kan bety mange ting - og ha høyst varierende resultat.

- Det er mange som er usikker på hva som er den beste måten å spare på, forklarer Gundersen.

Det eksisterer mange myter rundt dette med sparing, og det kan være forvirrende å vite hva som lønner seg i en jungel av lave renter, høye boligpriser og aksjepriser som stiger og faller utenfor din kontroll.

- For de aller fleste nordmenn er det bank som gjelder, men det kan være fint å ha flere bein å stå på.

Her er noen av de hyppigste sparemytene ekspertene kommer over - og deres svar på dem:

Myte 1: Det er tryggest å spare i bank

Hva er tryggest?

Svar: Ja - om det du sparer til er kortsiktige mål.

 

Penger i banken er godt å ha. Det føles som en fin sikkerhet, og samtidig vet vi at pengene er der, skulle vi trenge å låne litt av sparekontoen til en dyr tannlegeregning eller når vaskemaskinen ryker. For uforutsette utgifter kommer alltid, og da er trikset å ha bygget opp en fin liten bufferkonto du har å låne fra.

- Det er smart å ha penger i banken, forklarer forbrukerøkonom Magne Gundersen til Kvinneguiden.

- Jeg pleier å anbefale at man har så mye som 1-2 månedslønner i reserve, på en konto i bakhånd, slik at man er godt rustet til å takle utforutsette utgifter.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er enig med Gundersen.

- Det er smart å spare i bank til ting du vil komme til å trenge innen overskuelige fremtid, forklarer Sandmæl til Kvinneguiden.

- Men de lave renteavkastningene som eksisterer nå gjør at det nesten helt sikkert vil være mer lønnsomt å spare langsiktig, som til pensjon, for eksempel i et aksjefond.

Når du sparer over flere år som du gjør i fond, så tåler du svingningene i markedene bedre, og det som gikk litt dårlig ene året, vil kanskje gå langt bedre neste år.

- Sparing i aksjefond vil gi større avkastning om du sparer til noe over tid, bekrefter Gundersen.

Dagens lave rentenivå gjør nemlig at flere nordmenn begynner å få øynene opp for at banksparing kanskje ikke er det eneste vi burde drive med.

- I realiteten mister pengene sin verdi når de står på bankkonto – fordi prisene på varer og tjenester, samt skatter og avgifter, stiger mer enn det du får i rente, advarer Gundersen.

- Da kan det være greit å også ha en annen spareform, som å spare i fond. Og husk at å eie bolig og betale ned på lånet ditt der, også er for sparing å regne.

Myte 2: Det er viktigere å betale ned gjeld enn å spare

Hva er viktigst?

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

Svar: Å betale ned gjeld ER å spare, men det er ikke nok.

 

Mange som sitter med store summer i lån, til både hus og også ofte studier, lever i troen på at det er mest viktig å få betalt ned disse - så kan du alltids begynne å spare mer aktivt når det er gjort.

- Det er klart at det er smart å betale ned på gjeld, forklarer forbrukerøkonom Magne Gundersen.

- Og det er jo også i og for seg å spare. Jo mer du klarer å betale ned på boliglånet ditt, dess mindre vil du jo ende opp med å betale i renter.

Ifølge en undersøkelse DNB utførte nylig, oppgir ikke overraskende flere i alderen 30-59 år at de nedbetaler gjeld, sett i forhold til den yngste og eldste aldersgruppen.

- 75 prosent av de i 30-årsalderen og 60 prosent i aldersgruppen 40-59 år oppgir nedbetaling av gjeld som spareform, forklarer Silje Sandmæl.

- Og det er jo mye sannhet i at dette faktisk er sparing. Å betale ut mer og mer på boligen øker kapitalen din, for du eier i større grad egen bolig. Og nå som rentene er lave er det smart å betale ned ekstra på lånet, slik at du får en komfortabel gjeldsgrad.

Men forbrukerøkonomen holder en knapp på begge deler - både nedbetaling og sparing.

- Betal ut lån OG spar. Du blir jo mer motstandsdyktig mot for eksempel renteøkninger jo mer av lånet ditt du har betalt ut, så det er klart at det er smart å kvitte seg med gjeld, men det er også en god regel å spare i bank eller aksjefond også.

På den måten har du en buffer om det skulle komme uforutsette utgifter - og det gjør det alltid, og du er i gang med å spare til fremtiden, som for eksempel penger til pensjon.

Myte 3: Jeg trenger ikke å begynne å spare til pensjon ennå

Når er det viktig å begynne?

Svar: Med mindre du er svært velstående, trenger alle å spare til pensjon.

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

 

Pensjon og pensjonsreformer er et hett tema om dagen. Vi lever stadig lengre, men flere enn noen gang før drømmer om å gå av med pensjon tidligere enn pensjonsgrensen. Da snakker vi mange år uten lønn.

- I dag må alle spare til pensjon, med mindre du er svært velstående og for eksempel eier eiendommer du kan selge eller leie ut for å spe på pensjonen med, råder Magne Gundersen.

- Og vi kommer nok også til å se flere pensjonsreformer i årene som kommer. Befolkningen blir stadig eldre, men alle vil gå av med pensjon tidligere. Det krever en god spareplan og sunn økonomi å skulle klare dette.

Gundersen forklarer at det er de i offentlige stillinger som har best pensjonsordninger.

- Men selv her mister du 1/3 av lønnen når du går av med pensjon - og går du av som 60-åring og lever til du er 90, så snakker vi 30 år hvor du skal klare deg på 2/3 av det du har tjent før pensjonsalder.

Silje Sandmæl holder også en knapp på å begynne å spare til pensjonsalder i god tid.

- Det koker ned til om du ser for deg at du vil ha råd til å leve som du ønsker, gjøre de tingene du drømmer om å gjøre på det du får utbetalt i pensjon, forklarer forbrukerøkonomen.

- For de fleste er svaret her nei, og derfor må det sparing til.

Og her anbefaler begge ekspertene å prøve sparing i fond.

- Langsiktig sparing vil lønne seg å gjøre i aksjefond, da sparer du ikke til noe du trenger å få tak i pengene til i dag eller i morgen, men vil i det lange løp se at avkastningene blir større enn om pengene hadde stått i banken.

Sandmæl forklarer at en annen fordel med å spare langsiktig i aksjefond er at du slipper å betale skatt underveis i sparingen.

Det er først når du selger andelene at du må skatte. Med pengene på bankkonto må du betale skatt av renteinntektene din hvert år.

Myte 4: Jeg har så mye gjeld at jeg ikke har råd til å spare

Svaret vil overraske deg.

Svar: Om du har mye lån, burde du absolutt spare!

 

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

Mange faller, ifølge ekspertene, i denne fella. Men har du høye lån, ja da kan du være sikker på at du har råd til å spare, opplyser Magne Gundersen.

- Det er helt feil at du ikke har råd til å spare fordi du har store lån og høye avdrag, forklarer økonomen, som blant annet er kjent fra TV3s "Luksusfellen".

- Ingen får i dag store lån uten at banken har regnet med at du også kan klare en "stress-rente", altså en rente som er opptil 5 prosent høyere enn det den står i i dag.

Da kan du sette de pengene du "sparer" på den lave renten i banken, mener eksperten.

- Alle trenger å spare, uansett hvilken situasjon man befinner seg i, det er en god vane å komme inn i, og har du høye lån, ja så kan du spare differensen mellom det du betaler i avdrag i dag og det du hadde kommet til å betale om renten ble 5 prosentpoeng dyrere, for det har banken din tatt høyde for at du skal klare.

Myte 5: Det er dyrt å spare i fond

Hva er dyrest?

Svar: Det koster noen kroner, men gir større avkastning om du er tålmodig.

 

- Det er en vanlig misoppfatning at det koster penger å spare i fond, og nettopp av denne grunn er det mange som fortsatt velger å spare alle pengene sine i banken, forklarer Silje Sandmæl.

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

- Sannheten er at det ikke er store summene det dreier seg om i kostnad. Om du har 1000 kroner i et aksjefond, vil de årlige kostnadene være alt fra 3 til 18 kroner.

Og økonomieksperten, som mange kjenner fra TV programmet Luksusfellen, er ikke i tvil om at det for mange vil kunne lønne seg å spare i noe annet enn bare bank og bolig.

- Skal du spare langsiktig er det smart å spare i noe som kan gi høyere avkastning i tillegg til sparekonto, råder Sandmæl.

- Tåler du at pengene svinger litt, så er fond en god løsning. Der kan du velge selv hvor stor risiko du vil ha og om du skal ha indeksfond eller aktiv forvaltning.

Dersom du tenker 10 - 20 år frem i tid, vil aksjefond være et naturlig sparevalg da disse normalt vil gi langt bedre avkastning enn banksparing.

- Det er også godt å vite at risikoen i spareformen reduseres over så lang tid, legger Sandmæl til.

Myte 6: Det er vanskeligere å få tak i pengene om man sparer i fond

Hvor lang tid tar det å få ut penger fra fondssparing?

Svar: Det tar lengre tid enn om pengene er på konto, men ikke mer enn et par dager.

 

Å spare i bank er det de fleste kjenner til og det er ofte en trygghet å vite at pengene er der, innen rekkevidde, skulle man trenge et lån fra egne sparepenger.

- Det er nok derfor at mange har gjort seg opp en forestilling om at det er mer komplisert å spare i fond, forklarer Magne Gundersen.

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

- Men for å avklare; det tar ikke mer enn to dager å hente ut avkastning fra fond.

Silje Sandmæl er enig:

- Mange frykter lang bindingstid på sparing i fond, men du kan faktisk innløse når som helst, og ha pengene på konto i løpet av noen dager. Imidlertid er det langsiktighet som gir deg best mulighet til god avkastning.

Forbrukerøkonomen tror mange nordmenn kunne hatt godt av å ikke legge alle eggene i en kurv når det gjelder sparing.

- Lær av hvordan Norge investerer pengene våre, forklarer Sandmæl.

- Oljefondet investerer i 60 prosent aksjer, 35 prosent rentepapirer og 5 prosent eiendom. Sprer du investeringene dine har du flere bein å stå på. I tillegg er avkastningspotensialet langt større enn om du kun sparer i bolig og bank.

Myte 7: Rentene er så lave at det ikke lønner seg å spare

Lønner det seg å ha penger på sparekonto?

Svar: Det er bedre å ha litt oppspart enn ingenting.

 

- Tenker du at rentene er så lave at det ikke lønner seg å spare, er du nok i ferd med å gjøre deg selv en stor bjørnetjeneste, advarer Magne Gundersen.

- For ja, rentene er lave, så det er ikke mye å tjene her, men penger spart er penger du har. For hva er alternativet? Bruker du pengene, er de brukt.

Silje Sandmæl er helt enig:

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

- Penger man ikke bevisst sparer, og da gjerne på en egen sparekonto eller i aksjer og fond, ender ofte raskt opp med å gå til forbruk.

Og da har du ingenting å vise for.

- Alle burde spare, uansett hvilken livssituasjon man befinner seg i, råder økonomen.

- Spar til bolig, betal ned på lån, ha pensjonssparing, bygg deg opp en bufferkonto, det er mange sparemål å velge mellom, og for de aller fleste gjelder det at man må spare litt til alle disse formålene.

Sandmæl mener også det kan lønne seg for de fleste å sette opp en spareplan.

- Mange sparer i dag uten mål og mening og da ender gjerne pengene til slutt i forbruk. Finn derfor sparepotensialet ditt ved å se hva du bruker penger på, skrell bort unødvendige utgifter og sett opp budsjett, råder eksperten.

- Sett deg et sparemål slik at du vet hvor lenge du skal spare. For jo lenger tidshorisont du på sparingen, desto mer risiko kan du påta deg.

FOTO: Colourbox

FOTO: Colourbox

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag