feminisme, likestilling, kvinnelige toppledere, kommentar, Isabelle Ringnes

Isabelle Ringnes (26)

  • Har en bachelor fra BI i Økonomi og Ledelse og har studert Master i Media Management ved The New School i New York.
  • Er gründer i TENK- Tech-nettverket for kvinner.
  • Flyttet nylig hjem fra New York etter fire år. Digital leder i kampanjen #hunspanderer.
  • Har spesialisert seg i User Experience og Product Management.
  • Spaltist for Kvinneguiden.

Kommentar:

- Mann deg opp!

Dette er et utsagn jeg hører ofte. I situasjoner der jeg viser sårbarhet, frykt eller usikkerhet så får jeg høre «ikke vær så jentete!» eller «mann deg opp!"»

Men jeg har også, opp gjennom årene, fått høre at jeg er «en av gutta». Særlig om jeg uttaler meg sterkt, viser selvtillit eller ambisjon, så får jeg stadig høre at jeg oppfører meg som en mann.

Blant annet fikk jeg​ høre det fra professoren min etter at jeg var leder for min siste gruppeoppgave på masteren.

Han ville i tillegg gratulere et vel gjennomført prosjekt ved å si at han var «overrasket over ledelsesevnene mine».

Han hadde ingen opplagt grunn til å være «overrasket» annet enn det faktum at jeg var den eneste jenta i klassen som var leder for en gruppe. Ikke fordi de andre jentene ikke ville være ledere, men fordi de ikke aktivt ba om det.

Da jeg nylig begynte i ny jobb og fortalte en venn at jeg var nervøs så fikk jeg et velment råd; «Gå inn i det med selvtillitten til en mann. Da er jeg sikker på at du vil lykkes!"»

Selvtillitt, bestemthet, usikkerhet og sårbarhet er kvaliteter som er representert hos alle, uavhengig av kjønn.

Hvorfor forbinder vi da fortsatt ambisjon, selvtillit og sterke meninger med menn, og frykt og usikkerhet med kvinner?

Feminine stereotyper

  • Ikke aggressiv
  • Avhengig
  • Lett påvirkelig
  • Underdanig
  • Passiv
  • Familie-orientert
  • Sårbar
  • Ubesluttsom
  • Pratsom
  • Forsiktig
  • Følsom overfor andres følelser
  • Sterkt ønske om sikkerhet
  • Gråter mye
  • Emosjonell
  • Verbal
  • Snill
  • Taktisk
  • Omtenksom

Menn vurderes som mer kompetente

Interessant nok så er det de gangene jeg snakker om likestilling at våre underliggende kjønnsstereotypiske holdninger blir som mest tydelige for meg.

Som da en bekjent forrige uke kom med en kommentar: «Så kult at du jobber med likestilling. Sjefen min er dame. Hun er faktisk ganske god».

Det er flott at hun er en god sjef, men hvorfor skulle hun ikke være det? Hvorfor sier vi fortsatt «faktisk»?

Årsaken bunner i inngrodde kjønnsstereotyper. De stereotypiske karakteristikkene til en leder stemmer ikke overens med de stereotypiske karakteristikkene vi assosierer med kvinner.

Hva er stereotyper?

Stereotyper er utbredte tanker og holdninger vi har til hvordan menn og kvinner egentlig er. Det er de egenskapene og karakteristikkene som vi bevisst eller underbevisst tror at menn og kvinner naturlig besitter eller bør besitte.

Studier viser at vi vurderer menn som mer kompetente enn kvinner, og at denne holdningen øker drastisk når det er snakk om typisk mannsdominerte roller - som for eksempel i lederroller eller i teknologi-industrien.

Når en kvinne påtar seg en typisk «mannlig rolle» så er det i strid med våre holdninger til hvordan en kvinne skal være. Dersom en mann er sjef så stemmer det overens med de kjønnsstereotypiske holdningene vi har til menn og vi stiller oss ikke like kritiske til hans prestasjoner.

Kvinner vurderes strengere.

Maskuline stereotyper

  • Aggressiv
  • Selvstendig
  • Ikke lett påvirkelig
  • Dominerende
  • Aktiv
  • Verdensvant
  • Ikke sårbar
  • Besluttsom
  • Overhodet ikke pratsom
  • Tøff
  • Mindre oppmerksom på andres følelser
  • Lite behov for sikkerhet
  • Gråter sjelden
  • Logisk
  • Analytisk
  • Slem
  • Direkte
  • Ikke omtenksom

Færre vil ansette kvinner

Dette ble blant annet bevist i en anerkjent amerikansk studie der en gruppe forskere sendte ut to jobbsøknader til psykologi-institutt over hele landet. Søknadene var helt identiske med unntak av en ting, halvparten var undertegnet et guttenavn og den andre et jentenavn. Responsen var slående. 79 prosent ville ansette mannen, mens kun 49 prosent ville ansette kvinnen. Forskerne analyserte senere kommentarene de fikk på søknadene og bemerket at kvinnen fikk fire ganger så mange kritiske kommentarer som mennene.

Det at vi dømmer kvinner etter en høyere standard kan være årsaken til at flere studier viser at kvinnelige ledere oppfattes som bedre ledere enn menn, simpelthen fordi kvinner må jobbe hardere for å nå gjennom nåløyet. En kvinnelig leder blir et super-menneske.

Ikke-sympatiske karrieredamer?

Dessverre kan ikke alle kvinner (eller menn!) være supermennesker. Allikevel er 87 prosent av alle toppledere i næringslivet menn. Er det virkelig slik at alle disse mennene er supermennesker?

Selv i et av verdens mest likestilte land vet vi at eldgamle kjønnsstereotyper lever i beste velgående.

I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med Agenda et eksperiment. Over 100 norske studenter ble tildelt et case om en suksessrik karrierejeger. I 50 prosent av de utdelte casene het personen Hanna og i den andre halvdelen het personen Hans. Resultatene var tydelige. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen var navnet.

Blant de mannlige studentene var dommen over Hanna enda strengere. Kun 24 prosent  likte Hanna, mot 75 prosent som likte Hans. I tillegg vurderte 72 prosent Hanna som en dårlig forelder, mot bare 30 prosent for Hans. Vi kan ikke gjemme disse faktaene under bordet.

Uansett hvor fristende det er å si at vi har likestilling i Norge, så vet vi alle, når vi tenker oss om, at det er det ikke.

#hunspanderer

I utviklingen av #hunspanderer-kampanjen som jeg var med og gjennomføre i august, spurte vi mange mennesker om hvorvidt de opplever kjønnsdiskriminering i hverdagen.

Jenter på min alder nevner ting som at de ofte blir utnevnt til å hente kaffe, gjøre ekstra administrativt arbeid eller ta notater i møter.

Den eldre generasjonen forteller at de sjeldnere blir hørt og oftere avbrutt enn mannlige kollegaer.

Mer interessant er det at når jeg senere ​har truffet de spurte så har de blitt oppmerksomme på flere situasjoner hvor de ser at de er diskriminert, men som ​de aldri hadde tenkt over tidligere.

Snakkekort

Et par av eksemplene brukte vi blant annet i kampanjemateriellet vårt, ”snakkekortene", som vi delte ut på restauranter og kaféer i Oslo.

  • Hvorfor er menn bestemte, mens kvinner har ”mensen”?
  • Hvorfor er menn et så usannsynlig offer i en overgrepssak?
  • Hvorfor er kjøre, løpe og kaste som en dame så negativt?
  • Er det virkelig bare kvinner som kan finne på å ligge seg til toppen på jobb?
  • Tre ganger så mange jenter som gutter jobber deltid, og 15 ganger så mange jenter som gutter jobber deltid for å få familielogistikken til å gå opp. Hvorfor er det slik?

Ikke blant kunder

I tiden før kampanjen fikk jeg også en rekke meldinger av kvinner som takket for innsatsen og som fortalte om situasjoner der de var utsatt for kjønnsdiskriminering på jobb. Blant annet fikk jeg høre at noen hadde blitt avsatt i prosjekter fordi de mannlige overordnede mente at de ikke kunne ”spøke som menn" med sine kunder når de var tilstede.

Et lite steg på veien​

Da vi rundet av kampanjen i slutten av august, hadde vi nådd over en halv million mennesker på våre egne sosiale mediekanaler og langt flere gjennom tradisjonelle medier. ​Et enormt antall kjente norske profiler engasjerte seg og delte budskap og bilder på sosiale medier. 

Enda mer gledelig så opplevde vi at mange menn valgte å aktivt støtte kampanjen. Ordføreren i Oslo, Fabian Stang, åpnet kampanjen offisielt. Henrik Thodesen gikk uppfordret ut å erklærte "at han alltid har syntes det har vært tåpelig at så mange menn stiller seg negativt til feminisme". I tillegg gikk flere av Norges barskeste menn ut i Magasinet Elle og fortalte om sine holdninger til likestilling og feminisme. 

Vil inspirere menn

I Norge har vi kommet langt, men vi har mye lenger å gå. #HunSpanderer kampanjen har vært et lite, men viktig steg på veien. I tillegg til å belyse de mange subtile kjønnsdiskriminerende situasjonene vi opplever, har vårt mål vært å belyse de tradisjonelle kjønnsstereotypene vi besitter, og som er blitt så vanlige at vi ikke legger merke til dem lenger. Effekten av dem sitter langt dypere enn vi aner.

Vi ønsker​ å inspirere menn og kvinner​ til å åpne øynene.

Til å stå sammen i en holdningsendring og bli oppmerksomme på de situasjonene der kvinner blir diskriminert på bakgrunn av kjønn​. Fordi vi vet at det finnes menn som oppriktig ønsker å løfte kvinnens posisjon - og​ som vet at det å være ekte mann er å stå opp for kvinner. Om det så er å ta mer ansvar hjemme, å gå en ekstra runde i seg selv før man vurderer en kvinne i profesjonell sammenheng, unnlater å slenge “velmente”, men kjønnsdiskriminerende spøker eller oppfordrer døtre og sønner til de samme mulighetene.

Fordi det er først når vi innser at vi har et problem, at vi kan gjøre noe med det, og sammen står kjønnene sterkere for å nå løsningen.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!