Hele saken finner du i septemberutgaven av ELLE som er i butikk nå!

Denne uken ble holdningskampanjen Hun spanderer kicket i gang. Kampanjen ønsker å adressere subtil kjønnsdiskriminering.

I forlengelsen av den har vi, i ELLEs septemberutgave som er i butikk nå, intervjuet fem flotte fyrer om hvilke tanker de har omkring likestilling, feminisme og hvordan det er å være mann i Norge i 2015.

Det er skuespiller Tobias Santelmann, skuespiller Thorbjørn Harr, rapper og låtskriver Lars Vaular, komiker og skuespiller Odd-Magnus Williamson og alpinist Aksel Lund Svindal.

Her er et lite utdrag, der skuespiller Thorbjørn Harr (41) deler sine tanker.

Ser du på deg selv som en feminist?

Nei, det gjør jeg nok ikke, men jeg er veldig enig i den moderne feministiske kampen som foregår. Jeg synes det er fint at ordet er blitt så positivt ladet. Vi skal ikke mer enn sju–åtte år tilbake før det nærmest ble brukt som et skjellsord. På en annen side synes jeg likestilling er en så stor selvfølge at det ikke skal behøve en egen tittel. Jeg har vokst opp i en familie og i et miljø der det er helt utenkelig at kvinner ikke skal være likestilt med menn. Mormor var en av de første kvinnene til å ta doktorgrad ved naturvitenskapelig universitet  i Oslo. Men; det skal sies at jeg kan komme opp i situasjoner i hverdagen der jeg plutselig tenker: «Shit, dette er ikke helt innafor.»

Som hva da?

Jeg har kvinnelige kollegaer som i visse prosjekter tjener mindre enn menn for i utgangspunktet helt likestilte jobber. Særlig i yrker som mitt. Det er overraskende å være i en situasjon der du faktisk oppdager at det er sånn. Dessuten har gutta ofte et litt større forhandlingsrom og får mer gehør når de ber om mer lønn. Det er nesten som om det er en større aksept for menn som presser oppover i lønnsforhandlinger enn kvinner.

Er du blitt mer bevisst på dette med årene?

Absolutt, og spesielt etter at jeg ble pappa. Vi har to sønner og en datter, og er veldig opptatt av å ikke oppdra dem fullstendig likt, men at vi skal gi dem helt like muligheter til å bli og gjøre akkurat det de vil. Jeg tror ikke det gagner likestillingsdebatten å late som om kjønnsforskjellen ikke er der. Vi snakker først og fremst om en form for diskriminering den dagen de ikke følger hjertet, og ender opp med å ikke gjøre det de kommer til å bli gode på. 

Andre eksempler?

Papparollen har også gitt meg en større pondus. Jeg er ikke redd for å ta ordet i møter eller si det jeg mener der og da. I samme møte kan det sitte en kvinne rett ved siden av meg, med minst like stor pondus, som er akkurat like gammel og akkurat like smart som meg, og si akkurat det samme, men som kan ha vanskeligheter for å bli hørt. Da er det en skjev fordeling som ikke er så lett å sette fingeren på. 

Hvor i hverdagen har kvinner mest makt?

Det er viktig å understreke at det også finnes alvorlige former for diskriminering som tipper i kvinners favør. For eksempel ved skilsmisse, der det er mye lettere for dama å få full foreldrerett for barna. Det gjør meg fly forbanna, og er noe jeg for guds skyld håper jeg aldri opplever.

Hvor i hverdagen har menn mest makt?

Det er flere situasjoner der menn har en underliggende tone som oser av at de forventer mer makt. Det kan nok på mange områder sammenlignes med rasisme. De aller færreste vil kalle seg selv rasist – heldigvis. Men så kan de fortsatt havne i situasjoner der de kan tenke: «Faen, der var jeg fordømmende.»

Hva synes du om at det finnes så få kvinner i norske styrerom?

Jeg synes absolutt begge kjønn skal være representert i et styrerom, og har stor tro på kvotering i arbeidslivet – til en viss grad. Samtidig synes jeg et styre er et styre. Og jo nærmere en fullverdig likestilling vi kommer, dess mindre problem skal det være at det finnes flere menn enn kvinner eller omvendt i styrerommet. Det blir først et problem når menn bruker sitt kontaktnettverk – som ofte består av andre menn – bevisst, eller ubevisst, i utvelgelsesprosessen. 

Hva mener du er den optimale formen for likestilling?

Det skal mer til enn å gi kvinner og menn like muligheter i lovverket. Det er en selvfølge i dag. Det handler heller om at vi både bevisst og ubevisst blir klar over de forskjellene som fortsatt finnes, og endrer det. Det høres vanskelig ut, nesten umulig. Men det er faktisk mulig.

Følg ELLE på Facebook!

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!