Vi må alle innse det på ett eller annet tidspunkt i livet; kroppen endrer seg med alderen.

Rynker, hengehud, cellullitter, pigmentert hud, tørrere hår.

Det mange derimot ikke er klar over er at også kroppslukten vil endre seg etterhvert som vi blir eldre.

Sebum brytes ned

Det hevder et team med japanske hudforskere som i 2001 presenterte en studie basert på forskning som viser at så tidlig som i starten av 40-årene vil menneskers kroppslukt endre seg gradvis. Etter fylte 40 vil en persons kroppslukt inneholde en høyere konsentrasjon av 2-noneal, et stoff som har en ubehagelig, fettete, gresskledd lukt som vi så kjærlig kaller " gammalmanns-lukt".

Talgkjertler i huden skiller ut sebum - en fet kombinasjon av lipider som hjelper å holde på fuktigheten. Sebumet som produseres blir brutt ned av bakterier på overflaten av huden, noe som bidrar til kroppslukt og kan være forsterket av hormonelle endringer og stress.

Hos yngre mennesker forsvarer hudens naturlige antioksidant denne prosessen gjennom å hindre at disse fettsyre-nedbrytningselementene oksideres av luften og endres til andre kjemikalier .

Eldre hud har færre antioksidanter. Dette, sammen med hormonelle endringer som øker lipid-produksjonen med talgkjertler, betyr at mer av de frie fettsyrene vil gjennomgå oksidasjon.

Resultatet er en opphopning av oksiderte stoffer, deriblant såkalt nonenal.

Jo eldre vi blir, jo mer nonenal produserer vi. Og fordi nonenal er en liten, flyktig forbindelse, kan den finnes i luften rundt huden, absorbert i klær, puter og sofaputer.

Luktesansen svekkes også hele tiden gjennom livet, noe som gjør oss mindre klar over at dette skjer med kroppen.

SYKEPLEIER: Isabella Bukurie Krasniqi, klinikksjef og sykepleier hos Elite Helse Medisinsk senter, forteller at kroppslukten vil inneholde en høyre konsentrasjon av 2- noneal jo eldre man blir.

SYKEPLEIER: Isabella Bukurie Krasniqi, klinikksjef og sykepleier hos Elite Helse Medisinsk senter, forteller at kroppslukten vil inneholde en høyre konsentrasjon av 2- noneal jo eldre man blir. © ERIK KRAFFT.

Mat og mosjon spiller en rolle

Isabella Bukurie Krasniqi, klinikksjef og sykepleier hos Elite Helse Medisinsk senter, bekrefter at en persons kroppslukt vil endre seg etter fylte 40.

- Da vil kroppslukten inneholde en høyre konsentrasjon av substansen 2- noneal, som finnes i svette og på huden. Det kommer av nedbrytning av omega 7-fettsyrer ettersom vi eldes. Dette stoffet har en ubehagelig, fettete lukt, sier Krasniqi til Kvinneguiden.

Krasniqi har spesialisert seg innen funksjonell medisin med fokus på ernæring og bruken av laboratorieanalyser til forebyggende medisin.

Sykepleieren forteller at menn over 40 år har større konsentrasjon av stoffet enn kvinner.

Det kalles også aldringslukt.

- Utløsende faktorer er opphopning av avfall og nedsatt funksjon av avgiftningsorganene. Endring i kroppslukt som følge av aldring er således direkte tilknyttet til endringer i svettekjertel-aktivitet og talgsammensetningen, og indirekte på grunn av feil matinntak og matkombinasjon, samt avtagende mengder av fysisk aktivitet. Kroppslukt antas å fungere som et barometer for den fysiske tilstanden kroppen har i en gitt tid, sier Krasniqi videre.

Men økt kroppslukt indikerer også en mangel på stabilitet i matinntaket, urenslighet, opphopning av avfall og nedsatt evne til avgiftning samt lave nivåer av antioksidanter.

Faste annenhver måned

- Under slike forhold bør vi forsøke å bedre ernæringen for å fremme helse og bremse aldringsprosessen, og unngå økte nivåer av 2-noneal, sier hun.

Det er flere ting du kan gjøre selv.

Sykepleieren anbefaler først og fremst juice-eller vannfaste i tre dager én gang annenhver måned.

- Man kan også ta en tarmskylling en gang etter jul og etter sommer, spise minst 60 prosent planteføde, unngå eller redusere matvarer som hvete, kumelk, sukker og rødt kjøtt, gå eller jogge ut i naturen minst 40 minutter tre ganger i uken. Hold dine omgivelser vakre og tilstrekkelig rene og oppretthold en hyggelig personlig lukt da gode lukter er kjent for å være både mentalt og fysisk avslappende, sier sykepleieren.

Fothygiene

Hun anbefaler også å dusje hver dag siden dette reduserer bakterier på huden.

- Da bør du tørke føttene dine godt siden mikroorganismer elsker fukt mellom tærne, ellers kan du lett få fotsopp, tipser Krasniqi og anbefaler videre:

  • Bruk klær av bomull, slike, ull og kashmir da dette er naturlige materialer som puster.
  • Det er spesielt viktig at du unngår sokker som er laget av syntetisk materiale.
  • Bruk sko laget av ekte skinn, da unngår du fotsvette.
  • Bytt sokker minst én gang om dagen.
  • Gå barfot så ofte du kan.
  • Jogg og mediter da det kan hjelpe deg å kontrollere stresset og dempe triggerne som øker talgproduksjonen.

Testosteron og østrogen øker og synker

Talgkjertlene i huden, som hjelper med å holde på fuktigheten, produseres og blir brutt ned av bakterier på overflaten av huden, noe som altså bidrar til kroppslukt og kan være forsterket av hormonelle endringer og stress.

- Hos yngre mennesker jobber hudens naturlige antioksidantforsvar bedre og hindrer dermed fettsyre-nedbrytningsprodukter fra å bli oksidert av luften og omdannet til andre kjemikalier. Eldre hud har færre antioksidanter . Resultatet er en opphopning av oksiderte stoffer, da altså spesielt 2-nonenal.

Det som i tillegg er vesentlig er at allerede fra 40-årsalderen begynner produksjonen av kjønnshormonet testosteron å minke hos menn.

- Aldringsprosessen er programmert slik hos menn at testosteronnivået minker, mens de kvinnelige hormonene øker.

- Hos kvinner er det helt motsatt, noe som kan forklare hvorfor gamle menn får hengepupper, mens eldre damer får sjeggvekst, forklarer sykepleieren.

Et spesielt kjennetegn som avslører en manns alder er den søte lukten.

- Når testosteronnivået synker, avtar den karakteristiske maskuline lukten i huden. I stedet vil mannens hud få en mer søtlig lukt, påvirket av østrogenhormoner. Jo eldre mannen blir, desto søtere lukt.

HORMONNIVÅENE ENDRER SEG: - Små barn før puberteten lukter annerledes enn voksne, og eldre etter overgangsalderen har mistet mye av de samme hormonene. Dette er de hormonene som regulerer fruktbarhet, og det er rimelig at mennesket har de samme koblingene mellom lukter og fruktbarhet som dyrene har, sier Anne Kristine Gulsvik, overlege på Diakonhjemmet sykehus.

HORMONNIVÅENE ENDRER SEG: - Små barn før puberteten lukter annerledes enn voksne, og eldre etter overgangsalderen har mistet mye av de samme hormonene. Dette er de hormonene som regulerer fruktbarhet, og det er rimelig at mennesket har de samme koblingene mellom lukter og fruktbarhet som dyrene har, sier Anne Kristine Gulsvik, overlege på Diakonhjemmet sykehus. © Diakonhjemmet sykehus.

Dette kan du styre selv

Anne Kristine Gulsvik, overlege på Diakonhjemmet sykehus, forsker og spesialist på sykdom hos eldre, kjenner ikke til forskning som spesifikt dreier seg om endring av kroppslukt med alderen.

- Men hormonnivåene endrer seg med alderen, små barn før puberteten lukter annerledes enn voksne, og eldre etter overgangsalderen har mistet mye av de samme hormonene. Dette er de hormonene som blant annet regulerer fruktbarhet, og det er rimelig at mennesket har de samme koblingene mellom lukter og fruktbarhet som det dyrene har, sier Gulsvik til Kvinneguiden.

Aldringstegn er vanskelig å forhindre siden dette er en naturlig del av prosessen i kroppen.

Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med, for eksempel når det gjelder gener og det faktum at menn i mange tilfeller lever kortere enn kvinner.

- Det er ikke noen medfødte indre anatomiske forklaringer på hvorfor menn lever kortere enn kvinner. Levetiden vår styres dels medfødt arvestoff - gener, dels faktorer som røykevaner, alkohol, fysisk aktivitet, utdanningsnivå og til dels sykdommer eller behandling man utsettes for gjennom livet.

- Genene styrer blant annet hormonnivåer. Mannlige kjønnshormoner i kunstig høye doser, som anabole steroider, gir økt dødelighet også dersom de blir brukt av kvinner.

Men selv om lukt, hudtekstur og formen generelt vil endre seg med tiden, betyr ikke dette at vi ikke styrer noe selv gjennom måten vi lever på.

Forskning

  • Fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks og lungefunksjon er viktige livsstilsrelaterte forhold av betydning for god helse og lengre overlevelse også blant eldre.
  • I perioden 1965-71 gjennomgikk 6000 tilfeldig utvalgte menn og kvinner i Bergen i alderen 20-79 år en utvidet helseundersøkelse. Dette datamaterialet ble koblet mot et stort obduksjonsmateriale, Dødsårsaksregisteret (2005) og Folkeregisteret (2007).
  • Mens høy kroppsmasseindeks er assosiert med overdødelighet i yngre aldersgrupper, er lav kroppsmasseindeks mer risikabelt blant de eldre.
  • De fleste livsstilsfaktorer får avtakende betydning med alderen, men det gjelder ikke for fysisk aktivitet.
  • Fysisk aktivitet er minst like gunstig for overlevelsen blant de eldre som i de yngre aldersgruppene.

(Kilde: Utdrag fra lege og forsker Anne Kristine Gulsviks doktoravhandling "Age, modifiable risk factors, and mortality. A 42 years prospective follow-up study in a general population".)

- Dersom man ønsker å bidra selv for å forlenge egen levetid, skal man ikke røyke, man må drikke måtelig, spise sunt, ivareta et godt sosialt nettverk, dyrke interesser som gir en mening, og være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet er ferskvare. Det hjelper ikke at man var topptrent som 20-åring dersom man sitter helt stille når man har blitt pensjonist. Den positive siden er at det aldri er for sent å få gevinst av å starte å mosjonere, og gevinsten er like stor for eldre som den er for yngre, forklarer Gulsvik og understreker:

- Den største forskjellen i forventet levetid er målt mellom dem som sitter helt stille og dem som er i litt daglig aktivitet med eksempelvis hagearbeid og lette gåturer.

Gulsvik forteller at japanerne er blant det folkeslag som lever lengst. Nordmenn lever også lenge, og vi lever gjennomsnittlig lengre enn for eksempel danskene, som ellers synes å ha rimelig like gener.

-Tobakk- og alkoholforbruket er høyere i Danmark enn i Norge, danskene har høyere BMI, og nordmenn er mer fysisk aktive. Dette kan være noen av grunnene til ulikhetene i gjennomsnittlige levelengder, sier legen.

Motsatt forskningsresultat

Johan Lundström er forsker ved Karolinska institutt i Sverige.

Han har blant annet forsket på kroppslukt gjennom aldring og skriver i sin rapport at det ikke bare er hos mennesker at endringen av kroppslukt skjer med alderen, men også hos dyr.

- Vår naturlige kroppslukt gjennomgår flere stadier etterhvert som vi blir eldre. Lignende endringer har også blitt rapportert hos flere dyrearter, forteller han.

For å undersøke mer om hvordan kroppslukten endrer seg med alderen, brukte han 41 forsøkspersoner som ble delt inn i tre aldersgrupper; unge mellom 20-30 år, middelaldrende mellom 45-55 år og eldre mellom 75-95 år.

Forskingen hans viste at det var signifikante forskjeller i rangeringer av lukt-intensitet, men her var resultatet helt motsatt av hva de japanske hudforskerne kom frem til:

- Kroppslukt fra den eldre aldersgruppen ble vurdert som mindre intens og mindre ubehagelig enn kroppslukter som stammet fra de unge og middelaldrene forsøkspersonene. Deltakerne var også i stand til å skille mellom alderskategorier, rapporterer Lundström videre.

Hans forsøk tyder på at mennesker, som dyr, er i stand til å skille på ulike aldre basert på kroppslukt alene.

Les også:

Dette sier duften om deg

Det hoper seg opp en del døde hudceller

Jeanstrikset holder barberbladene skarp

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!