MÅ FÅ KUNNSKAP:- Jeg er opptatt av at både kvinner og menn tilegner seg kunnskapen som behøves for å selvsikkert velge effektive og gode hudpleieprodukter, sier Rolah O. Lønning, lege og forfatter av

MÅ FÅ KUNNSKAP:- Jeg er opptatt av at både kvinner og menn tilegner seg kunnskapen som behøves for å selvsikkert velge effektive og gode hudpleieprodukter, sier Rolah O. Lønning, lege og forfatter av ""Frisk Hud"". © Trond Oliversen.

I dag blir vi bombadert av reklame som forteller oss at vi kan få drømmehuden dersom man bruker produktene som promoteres.

Problemet er at vi ofte biter på reklamene for så å bli veldig skuffet når produktene ikke virker på huden. Dermed kaster vi bort både penger og tid.

Hvordan skal vi da kunne stole på hva som virker og ikke?

- Det er mye "hype" der ute som er bransjestyrt, og flere produkter som ikke nødvendigvis har ingredienser med forskningsbeviste effekter, sier Rolah O. Lønning, lege og forfatter av "Frisk Hud", til Kvinneguiden.

Droppe hudpleien?

Lønning driver den internasjonale hud- og skjønnhetsbloggen ROKderm.com. Hun har flere års erfaring med problemstillinger innen hud, kosmetikk og estetisk medisin, og praktisk erfaring fra hudavdelinger i Norge, London og Ungarn.

- Jeg er opptatt av at både kvinner og menn tilegner seg kunnskapen som behøves for å selvsikkert velge effektive og gode hudpleieprodukter, sier hun videre.

Men man skulle tro at dersom man dropper alt av skjønnhet-og hudpleieprodukter vil huden finne sin naturlige, friske balanse og jobbe av seg selv for å bli frisk.

Så hvorfor trenger man egentlig å rense, peele og smøre huden da?

- Daglig bruk av riktige hudprodukter vil ha gode effekter på huden, både kortsiktig og langsiktig. Daglig bruk av for eksempel solkrem reduserer ikke bare risikoen for hudkreft, men vil også motvirke 90 prosent av årsaken til aldring, nemlig UV-skader av dyptliggende strukturer i huden, hevder legen.

- Regelmessig og langsiktig bruk av vitamin A-syrekremer om natten har bevist anti-aldrende og anti-akne effekt, og har man tørr hud vil gode fuktighetgivende ingredienser som dimetikon forbedre og forsterke hudbarrieren og igjen motvirke tørr hud, sier hun videre.

FORSTÅR FORBRUKERNE: Kjersti Johansen ,Cand. Scient. Nordisk fagsjef ved Dermanor AS, representerer en stor aktør på skjønnhetsmarkedet. Men hun skjønner godt at noen føler at skjønnhetsbransjen manipulerer kvinner til å bruke for mye skjønnhetsprodukter.

FORSTÅR FORBRUKERNE: Kjersti Johansen ,Cand. Scient. Nordisk fagsjef ved Dermanor AS, representerer en stor aktør på skjønnhetsmarkedet. Men hun skjønner godt at noen føler at skjønnhetsbransjen manipulerer kvinner til å bruke for mye skjønnhetsprodukter. © Dermanor AS.

- Vil ikke ødelegge balansen

Tidene har altså forandret seg. Når man for noen tusen år siden for eksempel ikke brukte pleieprodukter for huden, ville flere gjerne dø av hudkreft fordi ingenting kunne beskytte huden godt nok mot solen, og sannsynligvis ville huden få aldringstegn raskere uten produkter.

- Dropper man hudpleien vil huden være mer utsatt for skader og utbrudd. Har man derimot brukt irriterende og allergifremkallende ingredienser, eller produkter ikke beregnet for din hudtype, bør man stoppe disse, og eventuelt bruke enkle beroligende sammensetninger før overgang til ett hudpleieprogram beregnet på din hud, mener Lønning.

Hun mener at riktig hudpleie ikke vil ødelegge balansen i huden, men styrke den.

- Huden har godt av daglig og god pleie som kan bidra til å støtte den naturlige funksjonen. Gode fuktighetskremer og serum som inneholder effektive ingredienser vil tilføre celle-beskyttende ingredienser, redusere tap av fuktighet, og gjenopprette en motstandsdyktig hudbarriere som igjen gjør huden sterkere mot skadelig påvirkning av ytre faktorer.

- Florerer av overdrevne påstander

Kjersti Johansen, Cand. Scient. Nordisk fagsjef ved Dermanor AS, representerer en stor aktør på skjønnhetsmarkedet. Men hun skjønner godt at noen føler at skjønnhetsbransjen manipulerer kvinner til å bruke for mye skjønnhetsprodukter:

BLENDENDE YTRE: Det er liten tvil om at skjønnhetsbransjen fremstiller sine produkter som rene mirakler for å selge mest mulig til målgruppen.

BLENDENDE YTRE: Det er liten tvil om at skjønnhetsbransjen fremstiller sine produkter som rene mirakler for å selge mest mulig til målgruppen. © Colourbox.

- Det er utrolig mange aktører i bransjen, noe som gjør reklametrykket enormt. De fleste kvinner har et sterkt ønske om å holde seg ung og vakker, noe bransjen utnytter for å tjene penger, sier Johansen til Kvinneguiden.

- Sånn er markedet, det er bare å innse. Det jeg håper på er at man klarer å sile alle inntrykkene man utsettes for og klarer å tenke selv. Det florerer av overdrevne påstander som umulig kan stemme og det er nok mange som føler seg både lurt og presset, innrømmer hun.

Hun syns likevel at det virker som om norske og svenske kvinner er langt mer kritiske til markedsføringspåstander enn kvinner lengre sør i Europa.

- Jeg får ofte høre at spørsmålene jeg sender videre er spørsmål våre leverandører aldri før har fått. Norske kvinner vil vite hva som er i kremene og hvordan det virker. Her er det mange som bare lukker øynene og stoler på det selgeren eller reklamen sier. Jeg vil oppfordre norske kvinner til å fortsette med å stille spørsmål om hva produktene inneholder og hva godt de skal gjøre. Man bør være veldig selektiv med hva man påfører huden sin, råder hun.

MARKEDSFØRINGSLOVEN: Monica Viken, Førsteamanuensis PhD og Associate Dean ,Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI, understreker at når skjønnhetsprodukter markedsfører overfor kundegruppen, må alle utsagn om effekt kunne dokumenteres.

MARKEDSFØRINGSLOVEN: Monica Viken, Førsteamanuensis PhD og Associate Dean ,Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI, understreker at når skjønnhetsprodukter markedsfører overfor kundegruppen, må alle utsagn om effekt kunne dokumenteres. © BI.

- Må dokumenteres

Monica Viken, Førsteamanuensis PhD og Associate Dean ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI, understreker at når skjønnhetsprodukter markedsfører overfor kundegruppen, må alle utsagn om effekt kunne dokumenteres.

- Dette følger av markedsføringsloven. Dersom det hevdes at rynkekremen fjerner eller reduserer rynker, må det foreligge dokumentasjon på at kremen faktisk virker. I motsatt fall er markedsføringen villedende overfor forbrukeren og lovstridig. Det kan også diskuteres om det er urimelig å gi inntrykk av, sier Viken til Kvinneguiden.

- Påstander som helt åpenbart er overdrivelser, kan likevel gå klar av reglene ved at de ikke er egnet til å villede målgruppen. Ingen tror vel for eksempel at de får slikt hår som vises i sjamporeklamene, sier Viken videre.

Hun er samtidig usikker på om man kan si at det kun er bransjen som jobber for å skape slike behov. Viken mener at media i stor grad er med på å skape et behov ved stadig å skrive artikler om skjønnhet og utseende.

- Behovet er i stor grad også skapt av andre, gjennom kommersielle media, sosiale medier og bloggere. Og da vil det vil jo være enhver virksomhets oppgave å jobbe for å markedsføre disse produktene, sier hun.

"Manipuleringen" kan likevel være lovstridig dersom målgruppen er spesielt sårbar.

- I disse tilfellene er nok målgruppen normalt fornuftige mennesker og det må tas høyde for at de selv har en viss kritiske sans. Jeg tror derfor ikke at markedsføring av slike produkter generelt vil være lovstridig.

KUNSTIGE BEHOV: - Det er vel ikke tvil om at vi lar oss blende av hvite smil og blafrende øyelokk i reklamen, og den får oss nok til å føle kunstige behov, sier Ann Hege Skogly Senior, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet.

KUNSTIGE BEHOV: - Det er vel ikke tvil om at vi lar oss blende av hvite smil og blafrende øyelokk i reklamen, og den får oss nok til å føle kunstige behov, sier Ann Hege Skogly Senior, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet. © Kjell Håkon K. Larsen.

Kunstige behov

Ann Hege Skogly, senior kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet, tror på sin side at skjønnhetsbransjen pålegger mennesker visse behov:

- Det er vel ikke tvil om at vi lar oss blende av hvite smil og blafrende øyelokk i reklamen, og den får oss nok til å føle kunstige behov, sier Skogly til Kvinneguiden.

- Det Forbrukerrådet er opptatt av i denne sammenhengen, er at vi skal kunne ta gode, informerte valg. Vi har for eksempel avdekket at det finnes en rekke uheldige stoffer i mye kosmetikk, og har derfor utviklet hormonsjekk, en app som gir deg grønt eller rødt lys for et produkt, sier hun.

- Er du opptatt av å ikke tilføre kroppen din unødvendige kjemikalier, er det et godt tips å se etter svanemerkede produkter - det tar hensyn til både miljø og helse.

Johansen er av oppfatningen av at det meste vi får kjøpt i norske butikker er trygt å bruke.

- Mattilsynet er strengere enn mange andre kontrollerende organer i Europa og USA. De gjør stadig nye vurderinger av sikkerheten ved hjelp av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Man kan selvfølgelig overdrive bruken slik at det blir negativt for kroppen. Slik er det med alt vi omgir oss med, -for mye av noe er aldri bra. Man kan jo drikke seg i hjel på vann! Her er 4-5 liter på kort tid nok til å være dødelig dose. Fornuftig bruk av kosmetiske produkter er trygt, men overdreven bruk bør unngås, sier Johansen.

Menn er mer beskyttet

- Mange menn bruker verken hudpleie eller hårprodukter, og begge deler er friskt og sunt. Dette må jo bety at man egentlig ikke har behov for noe som helst av "pleiende" skjønnhetsprodukter?

- Menn har fra naturens side en tykkere, mer motstandsdyktig hud enn kvinner. Derfor vil menn ofte vise aldringstegn senere en kvinner. De fleste menn barberer seg også jevnlig som er en form for fysisk eksfoliering av huden. Dette stimulerer til dannelsen av frisk og sterk hud. Kvinner kan få samme effekt ved kjemisk eksfoliering, mener Lønning.

Johansen er enig:

- Mange menn har naturlig pen og sunn hud. Det er vanlig at menn har fetere hudtype enn kvinner. De bruker heller ikke sminke og trenger ikke rense huden like ofte som kvinner. Dette gjør at behovet for fuktighetsgivende produkter er mindre hos menn enn hos kvinner, sier hun.

Samtidig mener Johansen at dette slett ikke gjelder alle menn.

- Har du vært på russe-reunion? Jeg har vært på to, 15 og 20 år etter, og ble like sjokkert begge gangene over at jentene så mye yngre ut enn guttene. Se også på polfarere som har vært ute i hardt vær og sol uten å beskytte huden. Jeg syns ikke de ser så sunne ut. Det er nok mye variasjon hos menn også, - på samme måte som hos kvinner, sier hun.

MAT ER VIKTIG: - Jeg pleier å si at spiser du mat som gjør kroppen glad, blir du også glad, sier Camilla Andersen, ernæringsfysiolog ved Somebody AS.

MAT ER VIKTIG: - Jeg pleier å si at spiser du mat som gjør kroppen glad, blir du også glad, sier Camilla Andersen, ernæringsfysiolog ved Somebody AS. © Somebody AS.

Mat betyr mye for huden

Mange andre eksperter hevder at mat har størst betydning for om utseendet vil se sunt ut eller ikke.

Camilla Andersen, ernæringsfysiolog ved SomeBody AS, mener at vi burde ta mer hensyn til kroppens ønsker og behov når vi spiser og ikke bare tenke ytre påføring av produkter.

- Jeg vet at hudeksperter har uttalt at det man spiser er viktigere enn kremer i forhold til å redusere linjer og rynker. Så mye for den dyre nattkremen jeg kjøpte, reflekterer hun til Kvinneguiden.

- Sukker er jo noe mange spiser og drikker mye av selv i hverdagen og det er ikke bra for huden, sier Andersen.

Hun mener også at det er logisk at vi trenger å tilføre vitaminer og mineraler som kroppen trenger for å bygge opp både hud og hår og ellers sørge for at vi har overskudd.

- Stress, lite søvn, røyking, alkohol, hvor mye vann en drikker og andre påvirkninger, spiller jo også inn, så det er mer enn bare kosthold som er avgjørende for hud og hår også, sier Andersen videre.

- Jeg pleier å si at spiser du mat som gjør kroppen glad, blir du også glad. Og det enkleste man kan gjøre da, er å være raus med frukt, bær og ikke minst grønnsaker som mange av oss spiser for lite av.

Les også:

- Du blir lurt trill rundt

- Billigproduktene er like god som de dyre

- Vi får i oss en cocktail av hormonforstyrrende stoffer

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!