Når er man eldre? Her er det ikke noen entydig definisjon, men det er vanlig å snakke om eldre når man er i 60-65-års alder. "De aller eldste" er også et begrep som blir brukt, og det omfatter mennesker over 80 år.

Dette skriver Jan H. Rosenvinge og Claudia Rodriguez-Aranda i kapittelet "Eldrepsykologi" fra boken "Psykologi i praksis", som Frode Svartdal, professor i psykologi, står bak.

Mange frykter alderdommen, og når man begynner å se synlige tegn på den som rynker, hengehud og grått hår, får man en tydelig bekreftelse på at alderen begynner å sette sine spor.

Men det er slett ikke bare den fysiske delen av kroppen som etter hvert får kjenne alderen tynge.

Også psyken blir eldre.

Kognitiv utvikling

  • Handler om tankeutviklingen. Vi kan også bruke begrepet intellektuell utvikling.
  • Barn utvikler seg i et gjensidig samspill med arv og modning på den ene siden, og miljø og læring på den andre siden.
  • Når et barn er nyfødt er det veldig mottagelig for sanseinntrykk. Det greier å forstå det som er konkret og som det ser, smaker eller lukter.
  • Den responsen barna får fra omgivelsene er viktig for hva de forstår. Etter hvert som barna har gjort seg noen erfaringer, skjønner de mer hva som skal til for å få det de ønsker tilbake fra omgivelsene.
  • Kognitiv psykologi hevder at mennesker utvikler seg i stadier. Hvert stadie er forskjellig fra de andre, og barna har etter hvert som de utvikler seg, ulike forutsetninger for å forstå verden rundt seg.
  • Barn trenger opplevelser, og gjennom nye erfaringer blir barna utfordret til å tenke nytt, og på den måten lærer de.

(Kilde: Ndla.no)

Derfor eldes vi

  • Aldring kan defineres som funksjonstap av kroppens vev og organer med årene. Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler og vev, men skjer ikke med lik hastighet i alle vev.
  • For en rekke sykdommer er alder viktigste risikofaktor. Eksempler er kreft, hjerte-karsykdommer, nevrodegenerative lidelser, artrose og osteoporose.
  • Aldringsprosessen synes å være en uavvendelig del av livet.
  • Sammenliknet med den ufattelig kompliserte utviklingen av organismen fra en befruktet eggcelle, burde det være enkelt å lage mekanismer som sikret fullt vedlikehold av alle kroppens vev og organer slik at vi holdt oss tilnærmet evig unge.
  • Så hvorfor eldes vi likevel? Det er to ulike typer svar på spørsmålet. Den ene prøver å gi svar ut fra evolusjonære betraktninger. Den andre prøver å finne de nærliggende fysiologiske, biokjemiske eller genetiske mekanismene som frembringer fenomenet.

Les mer her.

Gammel og vis?

Frode Svartdal, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, forteller at en studie viser at man ser en jevn nedgang i kognitive funksjoner, som hukommelse, resonnering, visualisering og responshastighet allerede fra 25 års alder og utover til 60- årene.

- Vi må anta at reduksjonen fortsetter. Ganske ekkelt å tenke på når man selv er i den gale enden av skalaen, sier Svartdal til Kvinneguiden.

Han mener samtidig at det kan være litt vanskelig å tolke slike data.

- For det første er det gjennomsnittsdata, slik at et gitt individ på 60 år godt kan være "ung i sinn og skinn", mens en annen på 35 godt kan fungere som en gjennomsnittlig 60-åring. For det andre er kognitive funksjoner sterkt avhengig av hjernen, slik at naturlig aldring av hjernen, samt aldersrelaterte lidelser i hjernen, spiller inn, forklarer professoren.

Han opplyser også om at kosthold og livsførsel er relevant siden hjernen krever god blodtilførsel, og at usunn livsstil vil kunne ha negative konsekvenser.

- Og så er det metodiske problemer involvert: Vi kan oppfatte eldres kognitive funksjon som redusert, men kanskje det egentlig bare handler om at personen ser og/eller hører dårlig. Også motorikk blir langsommere med årene, noe som er lett å forveksle med redusert kognitiv funksjon, også av personen selv, sier professoren videre.

Svartdal mener likevel at det er ganske åpenbart at økende alder ikke akkurat øker mottakelighet for ny informasjon.

Samtidig understreker han at det ikke er sikkert at dette et uttrykk for redusert "evne". Det kan for eksempel tenkes at eldre mennesker er selektive rundt hva som bør læres. For eksempel appellerer spill til ungdom, men kanskje ikke til eldre.

- Jeg vil ellers gjenta dette med gjennomsnittsdata: Selv om en gruppe er slik eller slik, vil individuell variasjon gjøre at konklusjonen må nyanseres når man snakker om enkeltindivider, sier han.

Hjernens utvikling

En påstand som eksisterer i dag, er at hjernen ikke er helt ferdigutviklet før ved 25-års alder.

Kristine Walhovd er professor ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo og jobber i forskningsrguppen for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon.

Hun mener at denne påstanden kommer an på hvilke systemer man snakker om.

- Hjernen er i forandring gjennom hele livet, og i en periode i voksen alder kan det være at både positive og negative endringer i hjernen finner sted samtidig, sier Walhovd til Kvinneguiden og forklarer:

- Vi ser bedringer i en del mentale evner godt opp i tenårene og utover det også. Mens noen evner, som noen typer hurtig visuell oppmerksomhet, kan synes å nå toppen raskt etter tenårene, vil vokabular og kunnskap om verden gjerne kunne utvikles positivt langt oppover i voksen alder, sier hun.

En annen påstand om at den kognitive modningen er på sitt beste rundt 40-50-årsalder, mener Walhovd at også blir feil.

- For å være ærlig, synes jeg ikke man kan si det. Det kommer som sagt an på hvilke evner man snakker om. For eksempel vil reaksjonstid i snitt være bedre hos enn en 25-åring enn en 50-åring, mens vokabular gjerne kan være bedre hos 50-åringer, sier hun.

Tilegning av ny kunnskap

Enten man er fysisk ung eller eldre, har man en livslang evne til å formes og å lære, forklarer Walhovd.

Aldring

EKSPERT: Professor Kristine Walhovd. © Foto: SVEIN HARALD MILDE

Aldring

EKSPERT: Professor Frode Svartdal. © Foto: UIT.

- Men enkelte ferdigheter, som språk, vil være lettere å lære seg som ung, og gjerne før puberteten også. Det betyr dog ikke at man ikke kan lære et andre- og tredje-språk også i voksen alder, sier hun mens hun understreker:

- Selv om læringsevnen gjerne kan være bedre hos unge enn eldre, vil man med årene ha med seg mer kunnskap å hekte ny kunnskap på, samt strategier for læring, og dette kan hjelpe på læringen senere i livet.

Professor Svartdal mener at kriterier som motivasjon er viktig for at man skal lære på best mulig måte:

- I det ligger også at det man lærer oppfattes som interessant og relevant, at det man lærer knyttes til det man kan fra før. Læring krever også gjentatt øvelse. Og så spørs det jo hva man skal lære. Viktigheten av ulike betingelser vil variere avhengig av hva man lærer, sier han.

Også professor Walhovd mener at det kommer an på hva man skal lære seg:

- Men interesse, entusiasme, tid og ro er essensielt for meg. Mulighet for repetisjon/øvelse eller anvendelse av ny ferdighet/kunnskap vil ofte også være et kriterium, sier hun.

Ung til sinns

Til tross for at den kognitive delen kan gå nedover etter fylte 25 år, ligger det mye sant i uttrykket "ung til sinns" , skal vi tro ekspertene.

Men for å holde seg mentalt ung, krever det at man passer på kroppen sin.

- Man bør holde seg mentalt, og gjerne også fysisk, aktiv. Det er en del funn nå som tyder på at det kan bidra til å hjelpe til å opprettholde god kognitiv funksjon i eldre år, sier Walhovd.

- Vil mye kunnskap gjøre at man oppfattes som eldre enn man er, tror du?

- Det er utvilsomt slik at eldre folk i snitt har mer erfaring enn yngre, men jeg tror ikke jeg selv bruker det som noen indikator for å bedømme alder, sier Walhovd.

- I alle fall vil mye kunnskap gjøre at en oppfattes som intelligent og oppegående, sier Svartdal videre.

Aldring i hjernen

Amerikanske Dr. Daniel Amen er psykiater og selvhjelpsrådgiver.

Han har gitt ut titalls bøker med metoder for å holde hjernen frisk - nå sist "Use Your Brain To Change Your Age".

Han har flere tips til hvordan man kan holde seg ung til sinns.

Her er Amens tips:

Dette kan gjøre hjernen din eldre:

  • Overvekt
  • Hjerneskader
  • Giftstoffer (alkohol, nikotin, narkotika, avgasser etc.)
  • Høyt blodtrykk
  • Diabetes
  • Søvnapné (åndedrettsstopp)
  • Lavt testosteron
  • Kronisk stress
  • Depresjon og negativ tankegang
  • Mye koffein og sukker

Dette kan bremse hjernens aldringsprosess:

  • Fysisk og psykisk trening (gjøre regelmessige øvelser)
  • Riktig kosthold
  • Positiv og sunn tankegang
  • Kosttilskudd som multivitamin, fiskeolje og vitamin D

(Kilde: Amenclinics.com)

Les også:

Så gammel er du

Slik holder du underlivet ungt

Så enkelt slipper du unna maset

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!