Men karbohydrater er avgjørende for energinivået ditt.

- Vi trenger karbohydrater for å opprettholde energien gjennom dagen, og tilføre kroppen nok mineraler og vitaminer. I tillegg må tarmen nok fiber til at fordøyelsen går skikkelig for seg.

Det sier Line Gåsland, ernæringsfysiolog i Oslo.

- Når karbohydratene forbrennes, omdannes de til glukose og glykogen. Dette er ren bensin for muskler og de aller fleste organer, sier Gåsland.

Ødelegger slankinga

- Raske karbohydrater som sukker, brus, godterier, kaker og bakevarer påvirker blodsukkeret og kroppen på en svært ugunstig måte i forhold vektreduksjon. Det sier Linn-Eva Sørlie, personlig trener ved Condis Økern i Oslo til Kvinneguiden.

- Når du stadig fyller på med karbohydrater, vil kroppen aldri komme til en naturlig tilstand hvor alt du gjør er fettforbrennende. Det er kun "karbohydratforbrennende", sier hun.

Karbohydrater kan derfor ha skyld i økende vekt.

- Det er karbohydratenes funksjon i kroppen som gjør at alt fettet vi får i oss gjennom kosten lagres, og ikke brukes til energi, sier Sørlie.

FOR VEKTA SIN DEL: Å droppe karbohydratene er gunstig for å redusere vekten i form av å miste fettmasse. Foto: COLOURBOX

Her finnes karbohydrater:

Den største mengden karbohydrater finner du i vegetabilsk mat: i grønnsaker, frukt, linser, bønner, korn og gryn. Det finnes også karbohydrater i melk, honning, sukker og sirup.

Kilde: Line Gåsland, ernæringsfysiolog i Oslo.

Binder til seg vann

Grunnen til at mange kan oppleve vektøkning i forbindelse med karbohydratrik mat, er karbohydratets evne til å binde seg til vann.

Litt rask matematikk gir deg svaret på hvorfor.

- Kroppen kan ha fra 300 - 600 gram glykogen, som er kroppens lagrede energi i form av inntatte karbohydrater. Kroppen kan binde opptil 2,7 gram vann per gram glykogen, sier Sørlie.

- Å ha fulle glykogenlagre på 600 gram glykogen som binder til seg 2,7 gram vann, vil i prinsippet utgjøre 1,6 kilo, og dette på svært kort tid, sier Sørlie.

Karbohydrat i seg selv er ikke ensbetydende med vektøkning. Men om du ligger på et energioverskudd i forhold til den energien du forbruker i løpet av en dag, vil kroppsmassen øke i form av lagret glykogen i fettlagrene.

- Glykogenet som lagres i kroppen fra karbohydrater binder mye vann, sier Sørlie.

Dette kan merkes når du kutter ut store mengder karbohydrater og kroppens forsyner seg selv med glukose ved å bryte ned glykogen fra leveren, og dermed slipper på en del vann.

- Da kan du oppleve å gå ned mye i begynnelsen, før vekttapet etterhvert jevner seg mer og mer ut, sier Sørlie.

© VIPDesignUSA

Kilder: Line Gåsland, ernæringsfysiolog i Oslo og Linn-Eva Sørlie, personlig trener ved Condis Økern i Oslo. Foto: privat

Lite karbohydrater, økt fettforbrenning

Kutter du ut karbohydrater, som er hovedkilden til energi, må kroppen finne andre næringskilder for å dekke energibehovet.

- Kroppen velger å hente energi fra våre fettlagre. Denne typen fettforbrenning danner ketoner, sier Sørlie.

- Ketonenes funksjon er å frigjøre fett og gi kroppen energi gjennom dette. Ketonene tar vare på muskelcellene under en slik tilstand, kalt ketose, som gjør at kroppens muskler også blir tatt vare på og ikke blir brukt til energi.

Ketose inntreffer etter cirka to - fem dager uten karbohydrater, avhengig av faktorer som aktivitetsnivå, kroppssammensetning og kjønn.

- Å droppe karbohydratene er gunstig for å redusere vekten i form av å miste fettmasse, sier Sørlie.

SUKKER OG KARBO: I godteri finner du rikelige mengder karbohydrater. Foto: COLOURBOX

Tips til inntak av karbohydrater:

  1. Kutt ned på kornprodukter som er rike på karbohydrater. En passende mengde er en halv til en hel skive brød eller 30-40 gram gryn, pasta, ris og lignende til et hovedmåltid.
  2. Velg de grove variantene. Sats på fulkornprodukter og grove grønnsaker, som er proppfulle av kostfiber.
  3. Fordel karbohydrater jevnt over hele dagen i små mengder - da holder du blodsukkeret stabilt.

Kilde: iform.no

For vektnedgang

Sørlie mener du bør kutte ned på karbohydratene om du vil ned i vekt.

- For rask vektreduksjon er absolutt et redusert karbohydratinntak en måte å miste noen raske kilo på, sier Sørlie.

En ketosetilstand som er en konsekvens av lavkarbo-mat vil sette fart på fettforbrenningen, og medføre maksimal fettforbrenning gjennom hele dagen.

- Når kroppen din ikke har tilgang på karbohydrater bruker den fettlagrene som energikilde, sier Sørlie.

Alt du gjør i løpet av dagen og alle prosesser i kroppen, som hjerteslag og pust vil kreve energi.

- Uten karbohydrater vil denne energien komme fra fettet, som betyr at uansett hva dy gjør, er kroppen i en maksimal fettforbrennende fase, sier Sørlie.

KUTT UT KARBO: Dropper du karbohydrater vil du gå ned i vekt, mener Linn-Eva Sørlie, personlig trener ved Condis Økern i Oslo. Foto: COLOURBOX

Utsettes for ketose

Du vil oppleve mye sløvhet når du ikke spiser karbohydrater på grunn av manglende energi.

- Du går glipp av mange mineraler og vitaminer ettersom de ofte finnes i karbohydratrike matvarer, sier Gåsland.

Slik som Sørlie forklarte, vil altså kroppen tære på kroppen via fettlagrene dine.

- Da går kroppen inn i en krisesituasjon, nemlig ketose, sier Gåsland.

- Ketose som en krisesituasjon, der kroppen omformer fett til fettsyrer som igjen kan brukes som energi i form av ketonlegemer, sier Gåsland.

Denne prosessen oppfører seg veldig ulikt fra individ til individ. Enkelte er mer tilpasset et lavkarbo-kosthold enn hva andre er.

- Dette bør derfor ikke gjøres uten å ha kontaktet lege eller rådført seg med en ernæringsfysiolog, sier Gåsland.

ENERGI: Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde, men sørg for å velge de grove og langsomme. Foto: COLOURBOX

Spis grove karbohydrater

Ernæringsfysiologen råder ikke til å kutte ned på alle karbohydrater. De gir kroppen din livsviktig energi.

- De grove variantene av karbohydrat bør du få i deg regelmessig gjennom hele dagen, kanskje aller helst på morgningen da kroppen trenger mest energi.

Grove karbohydrater kommer i mer komplekse former enn lettopptakelige karbohydrater og bruker lengre tid på å brytes ned og gir dermed energi over lengre tid.

- Eksempler på dette kan være havregryn, rugbrød, fullkornspasta og ris, minimum fem-seks fiberrike grønnsaker og frukt, linser og bønner, sier Gåsland.

- Bytt gjerne ut vanlig potet med søtpotet, som er stappet med betakaroten og har en lavere GI enn vanlig potet, sier Gåsland.

Lav GI betyr at karbohydratene i maten du spiser ikke påvirker blodsukkeret ditt like mye som mat med høyere GI gir.

VELG GROVT: Grove kornprodukter som flerkornsbrød og havregryn er gode kilder til karbohydrater. Foto: COLOURBOX © colourbox.com

Linn Merete Rognø

Jo, dette er samme jenta

Tonje (23) har vunnet alle fitnesskonkurransene hun har deltatt i.

Kutt ned på dette om du vil ned i vekt

Ernæringsfysiolog Line Gåsland har listet opp de letteste mat- og drikkevarene du kan redusere inntaket av for å gå ned noen kilo.

  • Sukkerholdige matvarer som sjokolade, kaker, brus og chips.
  • Rene sukkervarer som farin og honning.
  • Frukt i store mengder. Litt er bra, men ikke for mye - her er det mye skjult sukker.
  • Juice. I forhold til karbohydrater så er juice en sukkerbombe med 44-60 kalorier per 100 gram. Det bør drikkes sjeldnere om du ønsker å gå ned i vekt.
  • Kornblandinger og energibarer - disse er svært forskjellig fra merke og type når det kommer til sukkerinnhold. Kjøp en som er sukkerfri eller lag kornblandingene/energibarene dine selv, så får du mer kontroll på sukkerinnholdet.

- Mitt tips er å begynne med å lese innholdsfortegnelsen på matvarer du kjøper, sier Gåsland.

- De varene som blir nevnt først i ingrediens-listen er det mest av i varen. Om sukker havner tidlig på denne, så må du vurdere om dette kanskje ikke er et godt kjøp likevel, sier Gåsland.

LES OGSÅ:

Tøying har null effekt

Få fitnesskropp

Trent kropp til sommeren

Derfor er du en premenstruell møkkakjerring

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!