Særeie

FORBRUKERØKONOM: Christine Warloe hos Nordea. © Foto: NORDEA.

Som samboere er det essensielt å skrive under på en samboerkontrakt for å sikre at dere begge står likt ved et eventuelt brudd.

Å gifte seg kan være økonomisk gunstig for mange, men ønsker dere særeie er det samtidig flere ting dere begge bør være klare over før dere signerer papirene.

I 2010 gjennomføre Synovate en undersøkelse på vegne av Nordea som viste at 2 av 10 har inngått ektepakt.

Med andre ord er de fleste gifte uten en ektepakt og har sånn sett bare ekteskapsloven å forholde seg til.

Men hva innebærer dette? Dersom ingenting er spesifisert mellom et gift par hva gjelder økonomien, hvordan går man frem når det gjelder fordelingen av økonomien?

Dette er loven

Christine Warloe, forbrukerøkonom hos Nordea, forklarer at for gifte som ikke oppretter avtale om særeie ved ekteskapsinngåelse, så gjelder loven om likedeling av det som er ervervet under ekteskap.

Det som holdes utenfor likedeling er altså verdier som ble tatt med inn i ekteskap, gaver og arv. For at sistnevnte skal holdes utenfor delingen, så må verdiene kunne spores.

- Fullstendig særeie innebærer at man ved et eventuelt brudd tar med seg ut både det man tok med seg inn i ekteskapet og det man har ervervet underveis. Ekteskapsloven sier jo at midler ervervet under ekteskap fordeles likt, mens det man tok meg seg inn, samt arv og gaver, tar man med seg ut.

Det betyr også at dersom huset er kjøpt av den ene før ekteskapsinngåelse, gjelder skjevdelingsregelen.

- Men som regel så vil det jo være et lån på huset slik at man bare eier en viss andel av huset idet ekteskapet ble inngått. Resten betales gjerne med det som erverves under ekteskap, sier Warloe.

Skriver man under på fullstendig særeie må man være forberedt på gå ut av ekteskapet fullstendig tomhendt.

- I det hele tatt må man tenke nøye gjennom de økonomiske konsekvensene ved å skrive under på særeieavtale, både ved avtaleinngåelse, men også hvordan man innretter seg underveis i ekteskapet. Spesielt kvinner må være obs på å sikre sin økonomiske fremtid i tilfelle brudd, forteller Warloe til Kvinneguiden.

Slik opprettes særeie

Ektepakt, eller særeie, er spesielt aktuelt i forhold der partene bringer med seg verdier og/eller eiendom inn i ekteskapet som de vil sikre seg ved et eventuelt brudd.

- I standard ektepaktskjema som man finner hos Brønnøysundregisteret så kan man krysse av for at særeie av for eksempel "familiehytten du har overtatt" gjelder ved ekteskapsbrudd, men at ektefelle kan sitte i uskifte (at gjenlevende kan beholde hytta) ved død, sier Warloe til Kvinneguiden og fortsetter;

- Dette er et eksempel på at det er flere forhold å tenke gjennom ved inngåelse av særeie. Et råd er å benytte skjemaet fra Brønnøysundregisteret. Der finner man også veiledning som kan være veldig nyttig.

I følge Paragrafen.no opprettes særeie ved avtale mellom ektefellene:

  • Avtalen må ha ektepaktsform for å være gyldig. Man kan opprette ektepakt før man gifter seg med sikte på et forestående ekteskap.
  • Det er stor grad av avtalefrihet. Dette innebærer at man har store muligheter for å finne løsninger som passer til de individuelle tilfellene. Man må imidlertid holde seg innenfor de ordninger som loven gir anvisning på.
  • I motsatt fall vil hele avtalen bli satt ut av betraktning som ugyldig i samsvar med Høyesteretts avgjørelse i Rt 1976 s. 501.

Fordeler og ulemper

Det finnes fordeler og ulemper ved det meste, det gjelder også for særeie i ekteskapet.

- Den mest åpenbare ulempen er at en ektepakt kan sette en stopper for den som har til hensikt å "gifte seg for penger". Men en slik avtale kan også gjøre at den som kanskje har stått på for familien og latt yrkeskarrieren gå fløyten, sitter svært dårlig i det ved et samlivsbrudd, sier forbrukerøkonomen.

På den andre siden vil en ektepakt gjøre at du kan "sikre at du beholder familiehytta", "firmaet" eller hva det måtte være.

-Dette er ting som man gjerne holder kjær eller som ville blitt ekstremt bittert at ble delt i et skilsmisseoppgjør. Men jamfør paragraf 46 i Ekteskapsloven, så finnes det en mulighet for å gå utenom ektepakten dersom den ene parten blir "urimelig dårlig stilt":

46. Omgjøring og lemping av avtaler.

Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.

- En avtale mellom ektefeller etter reglene i paragraf 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet, forklarer Warloe.

(Kilder: Paragrafen.no, Lovdata.no)

Les også:

Hemmeligheten bak utroskap

Single blakkes av bryllup

Så dyr bør gaven være

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!