Ufrivillig barnløs

- Sykdommen hadde fått utfolde seg fritt i kroppen fordi det tok så lang tid å oppdage den

Sorgen var bunnløs fra Bente-Lill oppdaget hvorfor hun ikke ble gravid.

FINNER GLEDE PÅ REISER: Bente-Lill Hamar Bergheim  drømmer desperat om å bli mamma. Å reise har vært noe av det som har holdt henne oppe.
FINNER GLEDE PÅ REISER: Bente-Lill Hamar Bergheim drømmer desperat om å bli mamma. Å reise har vært noe av det som har holdt henne oppe. Foto: Foto: Privat.
Sist oppdatert
MOTGANG: - Det er vanskelig å holde positiviteten oppe når man gang på gang møtes av sorg og skuffelse, forteller Bente-Lill.
MOTGANG: - Det er vanskelig å holde positiviteten oppe når man gang på gang møtes av sorg og skuffelse, forteller Bente-Lill. Foto: Foto: Privat

Ufrivillig barnløshet

Hos unge, friske par er sannsynligheten for å oppnå befruktning i løpet av en menstruasjonsperiode omtrent 20-25 prosent. Etter 12 måneder har omtrent 90 prosent av alle prøvende par oppnådd befruktning. Den resterende andelen av prøvende par, omtrent 10 prosent, opplever det som kalles ufrivillig barnløshet (infertilitet).

Dette er for de fleste midlertidig, men hvis man har forsøkt i over et år har man krav på utredning for å finne årsaken til infertiliteten.

I de filfellene hvor man klarer å påvise en årsak til problemene, viser kartlegging  at i omtrent en tredjedel av tilfellene finnes årsaken til barnløsheten hos kvinnen, i en tredjedel hos mannen og i den siste tredjedelen hos begge. Antall par som har fått prøverørsbehandling har økt fra ca 4000 til ca 6000 årlig i løpet av de siste 10 årene.

Dette sier ikke nødvendigvis noe om at antallet ufrivillig barnløse har økt, fordi allmenn aksept og kunnskap rundt dette har økt. I tillegg har lesbiske fått rett til assistert befruktning på lik linje som heterofile kvinner.

De vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet er:

- Eggløsningsforstyrrelser

- Skader i egglederne

- Endometriose

- Redusert sædkvalitet

Kilde: Ønskebarn.

- Jeg drømmer så sterkt om en høygravid mage. Om å våkne av spark i ribbena og kjenne morsfølelsen varme i hjertet. Om at mannen skal synge til min voksende mage. Om å krangle med ham om hvilken farge barnerommet skal ha. Om å våkne om natten av hetetokter og dobesøk. Om å grueglede meg til fødsel, og til slutt få en varm babybylt på brystet, forteller Bente-Lill Hamar Bergheim (28) til Kvinneguiden.

Drømmen om å bli mamma har tatt opp stadig mer tid i livet hennes.

- Jeg elsket å leke at dukkene mine var babyer fra jeg var bitteliten, og lærte å passe barn fra jeg var barn selv. Min største drøm har alltid vært å bli mamma.

Men Bente-Lill mistenkte tidlig at det kom til å bli vanskelig å få barnedrømmen oppfylt.

Store Norske Leksikon anslår at rundt 10 prosent av norske par til en hver tid er ufrivillig barnløse, noe som utgjør omlag 3000 nye par hvert år.

Etter noen år med reiser og studier møtte Bente-Lill drømmemannen som 23-åring.

- Vi bestemte oss tidlig for å få barn. Vi hadde vært klare lenge på hver vår kant, og da vi møttes var det som to puslespillbiter som passet sammen. Vi manglet bare et barn for at bildet skulle bli komplett.

Hun var overlykkelig da de droppet prevensjonen og fortalte gledesstrålende alle rundt seg at nå kunne det bli barn når som helst.

- Det første året var fullt av håp og sprellende glede. Hver måned  var  jeg gravid. Og jeg tok meg stadig i å overbevise meg selv om hvorfor den negative graviditetstesten jeg holdt i hånda, var feil. Skuffelsen traff gang på gang som en knyttneve i magen.

Månedene gikk. Bente-Lill hadde alltid hatt sterke menstruasjonssmerter, men p-pillebruken hadde tatt brodden av smertene. Nå kom de tilbake i fullt monn.

- Hver menstruasjon føltes som en krig mot min egen kropp, jeg ble liggende sammenkrøpet på gulvet, skjelvende av uutholdelige magesmerter. Etter hvert som tiden gikk begynte også smertene å komme utenom menstruasjonen, og jeg følte at jeg mistet kontroll over min egen kropp.

Fikk diagnosen

Etter mange legebesøk fikk hun endelig time til kikhullsoperasjon, og med den kom diagnosen. Bente-Lill hadde endometriose.

Rundt 30 prosent av alle kvinner som blir utredet for barnløshet har denne sykdommen, som er en av de mest utbredte kvinnesykdommene i verden. I følge Helseleksikonet.no gjør sykdommen at vev som normalt kun finnes i livmoren er "feilplassert" utenfor livmoren også finnes på andre organer, noe som skaper blødende blemmer, cyster og sammenvoksninger.

- Sykdommen hadde fått utfolde seg fritt i kroppen fordi det tok så lang tid å oppdage den. Egglederne mine var skadet av arrvev, og jeg fikk klar beskjed om at det ville være vanskelig å bli gravid, forteller hun.

Legene tok flere undersøkelser og prøver, før sjokkbeskjeden kom.

- De sa at alt tydet på at jeg ikke hadde eggløsning og at jeg dermed ikke kunne få barn naturlig. Verden stoppet opp. Jeg var så ung og hadde gjort alt riktig. Jeg hadde tatt utdannelse, sikret meg fast jobb og funnet mannen som ønsket det samme som meg. Vi hadde til og med leilighet med barnerom.

Bente-Lill følte seg allerede som mamma. En mamma som bare ventet på barnet sitt.

- Med jernhånd ble ønskebarnet revet ut av armene mine.

Behandling og prøving funker ikke

For å behandle endometriose tilføres hormoner som gir deg kunstig overgangsalder, i kombinasjon med p-piller og eventuell operasjon.

- Å bli behandlet for endometriose og å prøve å få barn parallelt går ikke. Det ene vil ødelegge for det andre. Jeg følte at jeg måtte velge mellom helsetilstanden min og barneønsket vårt. Jo lenger tid som gikk til å vente, jo mer fikk sykdommen utvikle seg. 

Paret hadde forsøkt å få barn i to og et halvt år da søknaden til prøverørsbehandling ble sendt. De startet behandlingen i fjor høst.

Endometriose

  • Endometriose er en tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen som bekler innsiden av livmorhulen (endometriet) er "feilplassert" utenfor livmoren, for eksempel på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne eller urinblæren.
  • Cystene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore. Disse cystene og slimhinneflekkene utenfor livmoren påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjonen.
  • Symptomer er smerter ved menstruasjon, eggløsning og i noen tilfeller ved samleie.
  • Endometriose kan for noen føre til problemer med å bli gravid.
  • Endometriose rammer ca ti prosent av den kvinnelige befolkning i fruktbar alder. Det er en arvelig faktor med øket risiko (fem til ti ganger) hvis mor eller søster har endometriose.
  • Ekspertene regner at flere har endometriose enn det vi hittil har vært klar over.

Kilder: Norsk Helseinformatikk og Helseleksikonet.no

- Vi var optimistiske, men prosessen var beinhard, både psykisk og fysisk.  Jeg følte at jeg mistet meg selv oppi alt, og hormonene gjorde meg fjern. Det var tøft, og jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så vanskelig å få til noe som så mange tar for gitt. 

Ble gravid

Så ble Bente-Lill endelig gravid.

- Til tross for at jeg ble overstimulert av medisinene, med eggstokker på størrelse med appelsiner og væske i bukhulen, følte jeg meg lykkeligere enn noensinne.

Men lykken skulle vise seg å være kortvarig. 

- Etter flere undersøkelser var det på lille julaften vi fikk beskjeden: Alt tydet på at jeg fremdeles var gravid. Men på ultralydskjermen var det ikke lenger et bankende hjerte. Jeg var åtte uker på vei og det resulterte i en missed abortion (MA).

Helt fram til denne dagen hadde Bente-Lill sett på seg selv som sterk.

- Men ingen kunne forberede meg på den bunnløse sorgen som møtte meg. Det var ingenting noen kunne si for å få meg til å føle meg bedre. Alt jeg ville og alt jeg kunne gjøre var å ligge i fosterstilling og gråte. Tre år med prøving, og en høst full av hard jobbing for å få det til. Og slik skulle det ende. Jeg var utrøstelig, og følte meg mislykket.

Abort til jul

Hun måtte ta abortpiller for å få ut det døde fosteret og fikk en tablett i påsyn av en sykepleier på sykehuset. De andre skulle tas hjemme. Rett etter julefeiringen.

- Den fysiske og psykiske smerten konkurrerte om å rive meg i filler. Abortsmertene kan kun beskrives som rier. Men premien var ingen varm baby i armene, sier hun. 

 Tiden etterpå var svært tøff.

- Det var vanskelig å komme til meg selv igjen etter aborten. Det var som om noen røsket ut en fysisk del av kroppen min som jeg var helt avhengig av for å fortsette å leve. Jeg vil at det skal være lov å si at «jeg har mistet det kjæreste jeg har, og det føles helt forferdelig». Jeg kan ikke bare smile, trekke på skuldrene og si «det er sånn som skjer» mens jeg sakte visner innvendig.

Skjedde igjen

Da Kvinneguiden snakket med Bente-Lill i april 2015 var hun endelig gravid igjen ved assistert befruktning. Håpet var et julemirakel, og hun var en blanding av redd og lykkelig. Men mandag for to uker siden var de på ultralyd. De gledet seg. Helt til undersøkelsen begynte.

- Det ble stille. Hjertet mitt stoppet og jeg holdt pusten. Alt jeg kunne høre var legens klikking med ultralydapparatet. Han trengte ikke å si noe. Gjennom tåkefylt syn av tårevåte øyne kunne jeg se det på skjermen foran meg. Tomt. Ikke noe hjerte som slo, ikke noe foster. Ingenting.

Igjen er Bente-Lill slått i bakken av sorg.

- Kanskje er det nok en missed abortion. Kanskje hadde det blitt en spontanabort, men hormonene jeg går på har utsatt blødningen. Kanskje har det festet seg utenfor livmor, og jeg må isåfall opereres for å fjerne det.
Vi forstår det ikke. Og det virker det ikke som om legen helt forstod heller.

- Alt vi vet er at det livet som begynte, har stoppet. Og nok en gang er drømmene og hjertene våre knust.

Bloggingen hjelper

27-åringen har fått mye trøst via bloggen sin, og den har fungert som en stor hjelp i prosessen.

UFRIVILLIG BARNLØS: For Bente-Lill Hamar Bergheim (28) og mannen Ronnie (31) er drømmen om barn det viktigste i livet. Nylig fikk de ekstremt nedslående nyheter.
UFRIVILLIG BARNLØS: For Bente-Lill Hamar Bergheim (28) og mannen Ronnie (31) er drømmen om barn det viktigste i livet. Nylig fikk de ekstremt nedslående nyheter.
Alt er lettere å bære når det er noen å dele det med.

- Jeg savnet selv et ekte og ærlig sted å søke råd, lese om erfaringer om IVF og om å være ufrivillig barnløs. Så da jeg startet å skrive, var det like mye for min egen terapi som for å hjelpe andre i samme situasjon.

Mange hadde behov for å snakke om hvor vondt det er å kjempe for å bli gravid.

- Det var en enorm lettelse da historier fra andre kvinner begynte å strømme inn i innboksen. Alt er lettere å bære når det er noen å dele det med. De aller fleste som har kontaktet meg er kvinner som er flinke til å "holde masken". De skjuler ofte sorgen og føler det er vanskelig å snakke med andre om å være barnløs.

For mange kvinner blir ønsket om barn altoppslukende, og alt handler om drømmen som sakte brister.

Møte likesinnede

På Kvinneguidens forum diskuteres også ufrivillig barnløshet og det å leve videre uten barn.

- Jeg har vært gravid opptil flere ganger, men har mistet tidlig i svangerskap. Nå er jeg i 40-årene, og det har tatt sin tid med sorgarbeid, men nå har vi forsonet med at vi ikke får våre egne barn, skriver brukeren Citronella.

- Jeg har kommet til konklusjonen at livet kan være rikt og meningsfylt, også uten barn. Det vanskeligste var den perioden da jeg trodde jeg måtte bli mor for å oppleve lykke og kjærlighet. Alt i alt har jeg akseptert at det ikke blir sånn for meg, skriver en annen bruker.

For det finnes hjelp å få. Foreningen Ønskebarn har som mål nettopp å bistå de som trenger noen å snakke med.

- Klinikkene som hjelper kvinnene fysisk har ikke som prioritert oppgave å hjelpe med den mentale biten. Vi viser kvinnene at de ikke er alene, sier Randi Ramnefjell, daglig leder for Ønskebarn til Kvinneguiden.

Foreningen er også opptatt av at et par bør være sammen om barneønsket og prosessen.

- Det må være et felles prosjekt. De må være enige om å gå for det, og samtidig enige om hvor langt de er villige til å gå. En stor del av utfordringen og sorgen er at folk kanskje pusher seg lengre enn de egentlig hadde tenkt for å få barnet de drømmer om, både fysisk, medisinsk og etisk.

Ønskebarn-foreningen arrangerer blant annet kafétreff der det er rom for å prate med andre som har gått gjennom det samme. Noen ganger tar de opp spesielle tema, som single med barneønske, adopsjon eller eggdonasjon.

- Fra å føle seg ensom kan folk få et nettverk og fellesskap.  Det er godt å ha noen å dele sorgen med.

Finner glede i hverdagen

Bente-Lill mener det er viktig å finne glede i hverdagen og å fokusere på være takknemlig for de gode tingene i livet når alt føles vanskelig og barnedrømmen virker langt unna.

Det er viktig å ta vare på seg selv og leve et liv ved siden av.
Randi Ramnefjell, daglig leder for Ønskebarn.

- Med det fokuset føler jeg meg heldig og velsignet. Jeg har møtt mannen som alltid får meg til å le, og som tar vare på meg slik kun han kan. Jeg har hunder som alltid er hoppende glade når jeg kommer hjem. Jeg har en kropp som fungerer, til tross for mye smerter. Jeg har en utdannelse og en jobb jeg er stolt av. Jeg har et hjem jeg kan drømme om å fylle opp av barn. Jeg har familie og venner som alltid er der for meg, og ikke minst tantebarn som stadig minner meg på hvorfor jeg må fortsette å jobbe for å nå målet vårt om å bli foreldre.

Ønskebarn-foreningen vet hvor vanskelig det er å til stadighet forsøke å bli foreldre.

- Det er en utrolig tøff situasjon å være i. Det mest grunnleggende i livet er å formere oss og få barn, og det å ikke få oppleve den lykken er veldig vondt og vanskelig når man ønsker det så sterkt. Det er en utrolig stor utfordring, og fra politisk hold skulle jeg ønske det fantes et tilbud som kunne støtte de som er midt oppe i dette, sier hun.

Kan bli deprimert

Noen kvinner som ikke kan få barn og må gi slipp på drømmen blir deprimerte, og flere går gjennom et samlivsbrudd.

- Vi kan hjelpe dem med å avslutte prosessen slik at de kan gå videre i livet uten barn på en best mulig måte, og hjelpe dem med når de skal stoppe, sier Ramnefjell.

Hun oppfordrer folk til ikke å glemme livet de lever ved siden av barnedrømmen.

- Det er viktig å ta vare på karriere og drømmer. Mange tenker at de ikke har tid til å flytte eller til å si opp en jobb eller reise. At de ikke kan gjøre disse tingene fordi de skal bli gravide. Men det er viktig å ta vare på seg selv og leve et liv ved siden av, understreker hun.

Bente-Lill og mannen har fremdeles ikke gitt opp håpet.

- Vi hadde planlagt å dra på ferie, men nå må den avbestilles fordi jeg må utredes og undersøkes i tiden fremover. Vi kan ikke flykte fra sorgen, sier hun.

- Men vi kan heller ikke slutte å håpe.

Vil du lese flere saker om kvinner og helse? Følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 24/05 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også