Madeleine Ferre

Teknikken er genial

Trikset løser opp kranglefloka. Du må bare ha bittelitt tålmodighet.

Her er «problemhåndterings-modellen» - verktøyet som gjør kjærestekrangelen konstruktiv.

Konstruktiv saklighet

Når vi skal snakke om noe vi er uenige om, har vi lett for å ta innta hver vår posisjon og forsøke å få gjennomslag. Vi har lett for å bli emosjonelle på bekostning av saklighet.

Samtalen har lett for å komme ut av proporsjoner; spore over i andre temaer og gamle hendelser og ende med at vi går fra hverandre uten å ha kommet til noen konklusjon.

- Det er mulig å gjennomføre samtaler om vanskelige temaer på en mer konstruktiv måte, og «problemhåndteringsmodellen» kan være til hjelp, sier Trine Huseby, familieterapeut ved Familievernkontoret Ringerike og samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel.

Hun forteller at dette er et av flere verktøy som samlivsterapeuter kan dele med par som går i terapi eller deltar på kommunikasjonskurs.

 

Problemløsning- og håndtering

Verktøyet het opprinnelig «problemløsningsmodellen», men har fått nytt navn i den reviderte versjonen av PREP. Nå heter den altså problemhåndteringsmodellen.

- Det er en viktig forskjell på det å løse og det å håndtere problemer. Ikke alle problemer kan løses i den forstand at de forsvinner, men det kan likevel gå an å håndtere problemet på en mer levelig måte, sier PREP-kursholderne Marie Theisen, psykolog, og Lars Ole Gjermundbo, miljøterapeut ved Senter for familie og samliv, Modum Bad.

De forteller at dette verktøyet er godt fordi det pålegger oss en del viktig grunnarbeid før vi gir oss i kast med selve løsningen eller håndteringen.

Hvis grunnarbeidet er solid, blir som regel håndteringen også mer levedyktig.

 

Prøv modellen fem ganger

- Modellen krever velvilje fra begge to, tid og øvelse. Paret anbefales å prøve ut og jobbe med modellen minimum fem ganger før man eventuelt vurderer å forkaste den, sier Huseby.

Etter å ha prøvd problemløsningsmodellen ca. fem ganger, har man forutsetninger for å vurdere om den fører til mer konstruktiv problemløsning.

For å komme til et punkt hvor begge behersker modellen godt, må det gis rom for å prøve og feile og prøve igjen.

- Når man skal prøve ut noe nytt i håp om at det kan bli et nyttig verktøy i fremtiden, er kanskje det aller viktigste at man legger til rette for å lykkes de første gangene. Da øker motivasjonen for å bruke verktøyet igjen, og ha kompetansen når det virkelig trengs, sier Huseby.

Derfor kan det være lurt å teste ut modellen på helt hverdagslige, uproblematiske temaer.

I starten kan man ha som overordnet målsetning å lykkes.

 

Viktig «problemforståelse»

Flere par som har vært på PREP-kurs oppdager at modellen gir en fremgangsmåte som gjør det mulig å håndtere eller finne ut av ting som de har slitt med i mange år.

- Man kan selvsagt bruke modellen på alt fra pengebruk til hvordan vi ønsker å ha sex. Modellen har ingen begrensninger på tema, ifølge Theisen og Gjermundbo.

Det frarådes imidlertid at man hopper over noen av trinnene i modellen. Det kan for eksempel være fristende å hoppe over den delen som heter problemforståelse, altså der paret skal utforske problemet fra begges synsvinkel, men det anbefales at man gjør dette grundig først.

- Og bruk gjerne tale- lytteteknikken! Husk så på å avgrense problemet mest mulig. Husarbeid er for stort og diffust. Hvordan skal vi holde badet rent kan være mer håndgripelig, råder PREP-kursholderne.

 

Problemhåndteringsmodellen

1. PROBLEMFORSTÅELSE

I trinn én er det avgjørende å sette av nok tid. Her står begge fritt til å uttale seg om det man har på hjertet. Man presenterer sine tanker/ønsker/behov én av gangen. Den andre lytter oppmerksomt og anerkjenner. Dersom den som har ordet, fremsetter en misnøye eller klage, er det avgjørende at denne blir formulert konstruktivt, f.eks. «Når du ... kjenner jeg at jeg blir ... jeg trenger ... og jeg skulle ønske at du ...»

 

2. PROBLEMHÅNDTERING

a. Avgrensning

Hvis problemet er omfattende, må det deles opp i mindre enheter så det blir håndterbart. I så fall vil det være klokt å avtale når dere skal ta for dere hver av de andre enhetene. Bli enige om hvilket spesifikt problem dere skal løse her og nå. Erfaringsmessig er det fornuftig å gå løs på den enkleste delen først. Hvis man klarer å bli enige her, vil det skape motivasjon for å bli enig videre i prosessen også. Husk at begge er interessert i å finne løsninger.

b. Idédugnad

Her er det viktig å være kreative og fleksible:

Alle forslag er gyldige. En av dere noterer ned forslagene

Ingen forslag skal elimineres underveis. Vær bevisst på å ikke være kritisk til den andres forslag, hverken med ord eller kroppsspråk.

Prøv å være mer kreativ enn vanlig, det er bare bra hvis dere ler sammen av morsomme forslag. Spontanitet, latter og samhold kan mobilisere velvilje og motivasjon til senere i prosessen.

c. Enighet og kompromiss

Med utgangspunkt i forslagene fra forrige trinn, arbeider dere nå målrettet mot konkrete løsninger. Faktorer som kjennetegner gode løsninger, er at man blir enige, at løsningen skal gjelde for en prøveperiode og at den er konkret og spesifikk. For at begge skal opp-leve respekt og innflytelse, vil en løsning ofte innebære kompromiss.

d. Oppfølging

Erfaring viser at vi føler oss mer forpliktet dersom vi på et senere tidspunkt skal vurdere løsningen og egen innsats. Avtal et tidspunkt (noen dager/noen uker) hvor dere skal ha en ny prat om hvordan valgte løsning fungerer. Hvis man tar for lett på dette punktet, har avtalen lett for å skli ut. Det kan være en fordel å skrive ned hva dere har blitt enige om, så dere kan se etter dersom dere etter en stund husker forskjellig.

Kilde: trinehuseby.no.

Du kan lære mer om problemhåndteringsmodellen på PREP-kurs, Modum Bad.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!