I begynnelsen av et forhold føler vi oss så like, og alt er så enkelt. Mange definerer denne opplevde likheten i tanker, følelser og behov som selve beviset på kjærlighet. Likheten blir en forutsetning for forholdets eksistens.

Men det er en feilslutning. Kjærlighet tåler også forskjell. Når likhetsopplevelsen svekkes, står forholdet riktignok på prøve, men det står også ved sitt mest spennende vendepunkt.

Det skriver psykolog Sissel Gran i forordet til psykolog Peder Kjøs' samlivsbok «Vi må snakke sammen» (Gyldendal akademisk, 2009). Gran har også selv viet en bok til dette, «Kjærlighetens tre porter» (Aschehoug, 2007).

Kjærlighetens tredje port

- Mange blir stående å stange et sted mellom kjærlighetens port to og tre, sier Sissel Gran til Klikk Helse.

Hennes budskap til par er at det er ved port tre kjærlighetskampen enten vinnes eller tapes.

Når Gran snakker om porter, refererer hun til det parterapeuter omtaler som forholdets tre faser. Disse er:

  • Forelskelsesfasen der vi leter vi etter likheter - to nøkkelord er idealisering og identifisering
  • Polariseringsfasen der vi begynner å bli oppmerksomme på ulikheter og vi opplever de første prøvelsene og kranglene
  • Den tredje fasen hvor vi har akseptert hverandre (i større eller mindre grad).

Psykolog Grethe Nordhelle beskriver forelskelsen som et slør over øynene som hindrer oss i å se klart.

- Vi ser bare det vi vil se hos den andre, ofte ut fra et bilde vi har skapt oss på forhånd, sier hun

FORBEDRINGER: Det er mulig å få til forbedringer i forholdet uten å forandre hverandre som personer.

FORBEDRINGER: Det er mulig å få til forbedringer i forholdet uten å forandre hverandre som personer. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

- Man kommer ikke gjennom den tredje porten med skarpe våpen. Man må slutte å slåss, og legge den slitsomme kjærligheten til side. Det ligger en stor grad av akseptering her. Klarer man å gi etter for hverandre mer, da får man et sterkere forhold, sier Gran.

Ta ansvar for eget bidrag

Dersom du i stedet går rundt og håper at problemene i parforholdet ditt skal løse seg fordi partneren din forandrer seg, inntar du en passiv rolle overfor problemene. Det betyr altså ikke at du skal godta eller tilpasse deg blindt, men derimot «ta ansvar for eget bidrag».

- Dersom du har et problem i samlivet ditt, er det du selv som må gjøre noe med det. Du må se om du kan gjøre noe annerledes, eller du må bestemme deg for hvilken konsekvens du vil ta av at partneren er som han eller hun er, sier psykolog Peder Kjøs.

Du må snakke for deg

- Det er også mulig å få til forbedringer i forholdet uten å forandre hverandre som personer. Den beste muligheten å forandre samspillet mellom dere to, altså ikke personen, men kommunikasjonen og måten dere er sammen på, sier han.

- Det med å «pusse opp» noen, er både en håpløs og en respektløs ting. Så det er egentlig bare å gi opp. Voksne mennesker forandrer seg sjelden, sier psykolog Anita Skrautvol ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST).

Du kan for eksempel ikke få partneren din til å «bli mer ryddig», men dere kan fordele husarbeidet tydeligere.

Du kan neppe få partneren til å «bli flinkere til å forstå deg», men du kan kommunisere tydeligere, vise deg mer fram.

Det samme gjelder sex; vil du ha noe på en annen måte, blir du nødt til å få sagt eller vist det.

TILKNYTNING: Et parforhold er et emosjonelt bånd, ikke en forretningsforbindelse eller et bytteforhold.

TILKNYTNING: Et parforhold er et emosjonelt bånd, ikke en forretningsforbindelse eller et bytteforhold. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Ulike kjærlighetsspråk

Det å være personlighetsmessig lik har riktig nok vist seg å være en suksessfaktor i parforhold, men personlighetsmessig ulikhet kan likevel gå helt fint, skal vi tro Gran.

- Personlighetsmessig ulikhet dreier seg ofte om å innse at man behersker ulike kjærlighetsspråk, at man har ulike emosjonelle morsmål og at det er av betydning å forstå hverandres språk bedre hvis man skal kunne leve i fred med hverandre, sier Gran.

- Mange kvinner savner for eksempel emosjonell støtte fra mannen, men han gir på sin måte, ved å være trofast, ordentlig og arbeidsom, men så sier han kanskje ikke så mye om hva han føler. Da er det viktig at hun blir klar over at hans gaver er av den mer konkrete sorten, sier Gran.

Det er ikke bare en myte at like barn leker best. Ny norsk forskning slår fast at partnere faktisk ligner hverandre.

- Det er en kjensgjerning at like barn leker best. Og likhet reduserer risikoen for skilsmisse, sier psykolog og forfatter Grethe Nordhelle.

Lydhøre for hverandres behov

Selv om det er nødvendig å akseptere hverandre, er det likevel ikke tilstrekkelig. Dersom den ene ikke er lydhør for den andres dype behov, vil forholdet likevel gå i stykker.

- Par må høre på hverandre, ta hensyn til hverandres dype behov og ta hverandres tanker og følelser imot. Å være ærlig, å si ting på en ikke-anklagende måte, å snakke fra sitt ømmeste sted, øker sjansen betraktelig for at den andre lytter og ikke trekker seg unna eller går i forsvar, sier Gran.

Et parforhold er et emosjonelt bånd, ikke en forretningsforbindelse eller et bytteforhold. Også voksne trenger hverandre for å oppleve tilknytning og bekreftelse, slik barn gjør.

- Hvis vi opplever partneren som «vårt trygge sted», tør vi mye mer, også ute i verden, på jobben, i de utfordringene vi møter, sier hun.

Kjærlighetens tre porter

På et eller annet tidspunkt tidlig i forholdet gjør man en ny oppdagelse. Man begynner å tvile på om den andre er den han til nå har gitt seg ut for å være. Når drømmebildet vi hittil har hatt rystes, får vi et problem. Da står vi overfor en valgsituasjon. Skal vi fortsette å insistere på at den andre er dette bildet, eller skal vi begynne å justere vår oppfatning av den andre uten at dette betyr at vi forkaster kjæresten. Å justere bildet betyr at vi selv aksepterer å forandre vår oppfatning av virkeligheten. Hvis vi nekter, begynner drakampen.

«Kjærlighetens tre porter», Sissel Gran (Aschehoug, 2007)

Kjærlighetens kunst

Forestill deg et fullkomment forhold. Du er alltid intenst lykkelig med partneren din for du lever sammen med mannen eller kvinnen som er fullkommen for deg. Du vil forholde deg til dette mennesket akkurat som en hund. En hund er en hund. Uansett hva du gjør, vil den være en hund. Det er svært viktig å godta denne kjensgjerningen i forholdet til andre mennesker. Du er glad i dem slik de er, eller du lar være. Du godtar dem som de er, eller du lar være. Prøver du å forandre dem så de passer inn i det du ønsker at de skal være blir det som å prøve å forandre en hund til en katt, eller en katt til en hest. Det er et faktum. De er det de er. Du danser eller du lar det være. Du må være helt ærlig mot deg selv - si hva du ønsker, og se om du er villig til å danse eller ikke.

«Kjærlighetens kunst», Don Miguel Ruiz (Lille Måne, 2008)

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!