Drømmene våre kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, og gir gode råd dersom vi lærer oss å forstå dem, sier drømmelærer Rein Austdal til ukebladet Hjemmet.

Drømmene er ikke til­fel­dig rot. De har ofte et dy­pe­re bud­skap. Men drøm­me­ne bru­ker et symbolspråk, et bil­de­språk, sier Rein Aust­dal, drøm­me­læ­rer og dag­lig le­der for Via Somnii Drøm­me­psy­ko­lo­gi (VSDP).

I vår na­tur lig­ger dype in­stink­ter. Dis­se dri­ver oss til å skju­le våre svakhe­ter. I kam­pen for til­væ­rel­sen har vi måt­tet være ster­ke og ikke vise sår­bar­het hvis vi skul­le over­le­ve, me­ner Aust­dal. Han tror at fa­sa­den vi bæ­rer utad, går på be­kost­ning av be­ho­vet vi har for kjær­lig­het og ak­sept.

- Om vi un­der­tryk­ker fø­lel­ser og be­hov, mis­ter vi mer og mind­re kon­tak­ten med dem. Men de for­svin­ner ikke. Når vi sover, sti­ger de til over­fla­ten igjen i form av drøm­mer.

Å lære å for­stå drøm­mer er en er­kjen­nel­ses­pro­sess hvor lag på lag med skjult be­visst­het av­dek­kes. Med symbolspråk vi­ser de hva vi er red­de for, leng­ter etter osv. For­står vi denne in­for­ma­sjo­nen, kan be­løn­nin­gen bli stor, sier den tid­li­ge­re rek­to­ren og fag­for­en­ings­le­de­ren.

Fakta om Drømmeskolen

  • Via Somnii Drøm­me­psy­ko­lo­gi (VSPD) står bak Drøm­me­sko­len, et voksenopplæringstilbud i kunn­skap om drøm­mer og bruk av drøm­me­psy­ko­lo­gi som red­skap i selv­ut­vik­ling. Prin­sip­per fra po­si­tiv psy­ko­lo­gi og mind­ful­ness inn­går i un­der­vis­nin­gen med drøm­me­ne som unik og per­son­lig inn­falls­vin­kel.
  • Kurs ar­ran­ge­res i hel­ger, med til­bud om for­dyp­nings­kurs over én uke i som­mer­må­ne­de­ne. VSDP Drøm­me­sko­len har ek­si­stert i 25 år og har kurs­loka­ler i Oslo, på Ha­mar, i Trondheim og Nord-Trøn­de­lag.

Livs­kri­se

Tid­li­ge­re lå drøm­me­tolk­ning mildt sagt utenfor hans uni­vers og in­ter­es­se­om­rå­de. Rein Aust­dal av­skrev det nær­mest som al­ter­na­tivt tull. End­rin­gen kom for rundt 20 år si­den.

- Men midt på 1990-tal­let hav­net jeg i en livs­kri­se som jeg selv ikke så noen vei ut av. Min eld­re bror lok­ket meg med på et drøm­me­kurs i regi av Obrad Doncic, én av de frem­ste eks­per­ter på drøm­mer i Eu­ro­pa. Jeg var selv­sagt skep­tisk, men ble vel­dig over­ras­ket over hvor pre­sis drøm­me­ne tok livs­si­tua­sjo­nen min på kor­net. De kom både med kon­kret in­for­ma­sjon og for­slag til løs­ning.

Si­den drøm­me­ne kom­mer fra un­der­be­visst­he­ten, vet de mer om oss enn vi selv er klar over med vår dagsbevissthet, sier Rein. 

- Drøm­me­ne kan sam­men­lig­nes med en ind­re coach, eller sin­nets kon­to­ut­skrift, for den del. De for­tel­ler oss om hvordan vi for­val­ter res­sur­se­ne våre og be­løn­ner eller be­las­ter sy­ste­met vårt. Greier vi å tol­ke drøm­me­ne, lyt­te til hva de har å si  og om­set­te denne kunn­ska­pen i hand­ling, kan vi også få et mye bed­re liv, for drøm­me­ne våre skal ikke bare tol­kes. De opp­ford­rer også til hand­ling i det vir­ke­li­ge liv, sier Rein Aust­dal.

Uten bud­skap

- Drømmen er en måte «å ten­ke på» om nat­ten, og drøm­me­tan­ke­ne våre er mange gan­ger fri­ere enn den be­viss­te tan­ken, sier psy­ko­log Jan Paul Bru­dal som sammen med sin kone Lis­beth Bru­dal har skre­vet bo­ken «Drøm­mens Psy­ko­lo­gi».

- Drøm­mens inn­hold kan kom­me både som en pro­blem­stil­ling og en løs­ning, men bud­ska­pet er kryp­tert. Derfor blir vi ofte også stå­en­de tilbake som spørs­måls­tegn. Det er hel­ler ikke alle drøm­mer som har noe bud­skap, me­ner psy­ko­lo­gen.

Pro­gram­me­rer hjer­nen

- Drøm­mer uten bud­skap er bare tull og kaos og ikke verd å hen­ge seg opp i. Andre drøm­mer, derimot, har mer ty­de­li­ge his­to­ri­er. Det fin­nes også dem som kan pro­gram­me­re hjer­nen til å drøm­me vi­de­re over et tema, sier Bru­dal.

Språket drøm­me­ne ut­tryk­ker seg i, kan være både uni­ver­selt og all­menn­gyl­dig, men også va­ri­e­re fra per­son til per­son. Ofte er drøm­me­språket vel­dig lo­gisk og en­kelt å for­stå, sier han.

Skriv ned!

- Drøm­mer er let­te å glem­me. Hvorfor det er slik, vet man ikke, men det kan se ut som om en type glem­sel er byg­get inn i dem. Derfor kan det være lurt å ha blokk og bly­ant på natt­bor­det og skri­ve ned drøm­me­ne straks du våk­ner, sier Bru­dal.

- Drøm­mer kan gjø­re vel­dig mye for oss. Kri­mi­nal­sa­ker kan lø­ses gjennom drøm­me­bil­der. Den sis­te bi­ten i en opp­fin­nel­se kan fal­le på plass. Sym­fo­ni­er og kunst­verk kan bli for­løst i drøm­me­ne - og en­kel­te drøm­mer er så skjell­set­ten­de at de for alltid kan for­and­re vår måte å ten­ke og hand­le på. Drøm­me­ne våre har en vel­dig ibo­en­de kraft, både til å ska­pe og til å for­stå, sier Jan Paul Bru­dal.

Drømmetolking i praksis

Her er to eks­emp­ler på hvordan du kan tol­ke drøm­me­ne dine.

1. Ven­nin­nen med syk­ke­len

«Lisa» er 45 år og re­vi­sor. For tre år si­den had­de hun et dra­ma­tisk brudd med en ven­nin­ne som hun har kjent si­den ten­å­re­ne.

Fra å ha et tett for­hold, hvor det riktignok har vært mye kran­gel og mange kon­flik­ter, har de to kvin­ne­ne ikke kon­takt lenger. Lisa ser ingen løs­ning på kon­flik­ten som byg­get seg opp gjennom år, og har derfor de­fi­nert venn­ska­pet som slutt. Men brud­det pla­ger henne likevel. En natt drøm­mer hun for før­s­te gang om ven­nin­nen:

Mona kom­mer syk­len­de på en noe gam­mel­dags syk­kel. Hun sier til Lisa; Jeg kla­rer fint å syk­le med deg på ba­ga­sje­bret­tet. Lisa som er over­ras­ket over vel­vil­jen, men sam­ti­dig litt i tvil, set­ter seg på syk­ke­len. Så sier Mona: Nå syk­ler vi bort fra de­mo­ne­ne.

Rein Austdals tolk­ning: Syk­ke­len sym­bo­li­se­rer barn og kjær­lig­het, men også umo­den­het. Lisa in­vi­te­res til å se på den barns­li­ge si­den av seg selv som helst vil kom­me lett­vint unna pro­ble­me­ne.

Drøm­mens råd er å våge å ta et opp­gjør med de­mo­ne­ne som fort­satt pla­ger henne. Kanskje bør hun gjø­re det hun er aller mest redd for: Å ta kon­takt med ven­nin­nen. På hvil­ken måte må bli opp til Lisa selv. Hun kan skri­ve et brev/sen­de en e-post eller rin­ge. Ikke nødvendigvis for å gjen­opp­ta venn­ska­pet, men for å ta et mer vok­sent opp­gjør med en per­son man tross alt har kjent mes­te­par­ten av sitt liv.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hvordan tyde drømmer

DRØMMELÆRER: Rein Austdal. FOTO: Privat

Noen typiske drømmesymboler

Når du tol­ker, legg mer­ke til hele bil­det med alle de­tal­je­ne.

Noen van­li­ge drøm­me­sym­bo­ler og hva de kan bety:

Bro: Pas­sa­sje, over­gang og for­and­ring.

Død: Leg­ge noe bak seg. Gå vi­de­re i li­vet.

Fal­le: Ne­der­lag.

Fly/sve­ve: Flukt, fri­hets­leng­sel.

Hus og hjem: I de aller fles­te til­fel­ler be­skri­ver hu­set hvordan drøm­me­ren opp­fat­ter seg selv og livs­si­tua­sjo­nen sin.

Tom­me rom: Ubrukt po­ten­si­al, util­freds­het, va­kuum.

Gulv: Sta­bi­li­tet, grunn­laget for per­son­lig­he­ten. Gyn­gen­de gulv kan være fø­lel­se av mang­len­de støt­te fra for­eld­re­ne.

Veg­ger: Hin­der, bar­rie­re og kon­fron­ta­sjo­ner. Veg­ger som har rast sammen kan bety fri­het.

Vin­du: Drøm­me­rens syn på om­ver­de­nen, som en pas­siv til­sku­er.

Bal­kong: Øns­ke om å sy­nes, om å kom­mu­ni­se­re med om­ver­de­nen.

Kjøk­ken: Be­hov og drif­ter. Står en frem­med ved ov­nen kan det tyde på at drøm­me­ren er av­hen­gig av andre for å få dek­ket be­ho­ve­ne sine.

Seng/mad­rass: Kjær­lig­het, sex og ek­te­skap.

Hode: Tan­ker, in­tel­lekt og for­nuft.

Munn: Til­freds­stil­lel­se av sult og sek­sua­li­tet.

Ten­ner: Styr­ke og ind­re kraft. Å mis­te ten­ner for­bin­des med stress og man­gel på kon­troll.

Hund: Lo­ja­li­tet og vakt­som­het.

Katt: Usta­bi­li­tet og upå­li­te­lig­het.

In­sekt: Umo­den­het, in­stink­ti­ve be­hov og skam­be­lagt sek­sua­li­tet.

Hest: Kraft­full­het og kjær­lig­het.

Mark/lar­ve: Skitt og mot­by­de­lig­het.

Na­ken­het: Sann­het, uskyld, na­tur­li­ge drif­ter, men også skyld-  og skam­fø­lel­se.

So­si­a­le me­di­er: Evne og øns­ke om kom­mu­ni­ka­sjon.

Te­le­fon: Ut­ven­dig, kuns­tig og noe util­freds­stil­len­de kon­takt. Fø­lel­se av ikke å nå helt frem.

Teater: Imi­te­re om­ver­de­nen og skju­le sin iden­ti­tet og hen­sikt.

2. Den opp­nåe­li­ge drøm­me­man­nen

Siw, 28 år, har lenge vært av­stands­for­els­ket i en kol­le­ga. De er begge jevn­ald­ren­de og sing­le. Han flør­ter med henne, men har aldri gjort noe di­rek­te frem­støt.

Likevel kan hun ikke slut­te å håpe. En natt drøm­mer hun at han tilfeldigvis kom­mer borti hån­den hennes. Så flet­ter han fing­re­ne i hennes, fø­rer hån­den opp til mun­nen og kys­ser henne i hånd­fla­ten. Hun våk­ner opp med en fø­lel­se av lyk­ke og at han tross alt er innen rek­ke­vid­de. Men ar­beids­da­ge­ne går og han er fort­satt like fjern og uopp­nåe­lig. Én ting er sik­kert, sier hun til ven­nin­nen: Drøm­men om drøm­me­man­nen var bare tull.

Rein Austdals tolk­ning: Det drøm­men for­tel­ler henne, er at Siw må til­la­te seg å ten­ke at drøm­me­man­nen er inne rek­ke­vid­de ­– kanskje i form av denne eller en annen mann. På den må­ten kan Siw bru­ke opp­le­vel­sen i drøm­men for å heve sin egen­ver­di slik at hun fak­tisk kan våge å gjø­re frem­støt selv. Hvis Siw er redd for av­vis­ning, hol­der hun seg tilbake, og blir skuf­fet over «drøm­me­man­nen» hvis han hel­ler ikke tar ini­tia­tiv. Hand­ling ska­per mu­lig­he­ter, pas­si­vi­tet ska­per skuf­fel­se.

 

Slik kan du tolke noen typiske drømmer

• Vol­de­li­ge drøm­mer

- Å øve vold mot noen i drøm­me, be­tyr at du egent­lig fø­ler deg så svak og hjel­pe­løs at du må ty til de mest pri­mi­ti­ve og barns­li­ge re­ak­sjo­ne­ne du har. En slik drøm opp­ford­rer deg til å er­kjen­ne hjel­pe­løs­he­ten, se hva du kan gjø­re med den og even­tu­elt nøy­tra­li­se­re uhel­dig inn­fly­tel­se. Det er vik­tig å hus­ke at uan­sett vil drøm­me­ne våre oss alltid vel, sier Rein Aust­dal.

• Na­tur = fø­lel­ser

- Na­tu­ren er en ty­pisk me­ta­for for fø­lel­ser. Drøm­mer vi om høye bøl­ger, storm og uvær er det­te et bil­de på et ind­re i opp­rør, mens var­me som­mer­da­ger av­spei­ler fred og har­mo­ni. Hav og vann er ar­ke­ty­pis­ke bil­der på fø­lel­ser, for­tel­ler Jan Paul Bru­dal.

• På bil­tur

- Bil er et uni­ver­selt sym­bol på be­ve­gel­se, frem­drift og kref­ter. Dersom du drøm­mer at bi­len din har kjørt seg fast i en snø­fonn, kan du kanskje reg­ne med at ufor­løs­te fø­lel­ser tap­per deg for kref­ter og hind­rer deg i å kom­me vi­de­re, for­tel­ler Bru­dal.

• Nye rom

- Et klas­sisk bil­de på ut­vik­ling og eks­pan­sjon er når drøm­me­ren opp­da­ger sta­dig nye rom i hjem­met sitt, byg­ger ut barn­doms­hjem­met osv., for­tel­ler psy­ko­log Bru­dal.

• Skriv ned drøm­me­ne

- Vil du for­stå drøm­me­ne dine, bør du først og fremst være nys­gjer­rig. Noe av det før­s­te du bør spør­re deg når du våk­ner er: Hva slags fø­lel­se var drøm­men ak­kom­pag­nert av? Fø­lel­se­ne du våk­ner med kan for­tel­le mye om drøm­mens bud­skap.

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!