Hårtap

Så mye hår er det normalt å miste

Hårtap kan skyldes sykdom.

HÅRTAP: Omfanget av hårtap hos menn skyldes til dels arv. Hårtapet øker med mannens alder, og ofte mister man hår i vikene og på toppen.
HÅRTAP: Omfanget av hårtap hos menn skyldes til dels arv. Hårtapet øker med mannens alder, og ofte mister man hår i vikene og på toppen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Sist oppdatert

De fleste vil oppleve håravfall og dårligere hårkvalitet i perioder av livet, spesielt når man blir godt oppi årene. Selv om ikke hårtap er fysisk smertefullt, kan det oppleves som svært psykisk belastende både for kvinner og menn. For mange er håret en viktig del av identiteten.

Håret kan fortelle mye om hvordan det står til med kroppen, blant annet om du får i deg riktig og nok næring.

Et skinnende hår - uansett farge, gjør at man ser frisk og sunn ut, og selv om det tynnes og grånes med årene, er det mye du kan gjøre for å beholde en flott manke.

Tynnere med årene

Fra naturens side er alle mennesker kodet for å få gradvis dårligere hårkvalitet med lavere veksthastighet og økt håravfall i løpet av livet.

Omfanget av hårtap hos menn skyldes til dels arv. Hårtapet øker med mannens alder, og ofte mister man hår i vikene og på toppen. Også mange kvinner får tynnere hårmanke med årene.

De fleste kvinner vil dessuten oppleve perioder med midlertidig tap av hår (diffust hårtap) i løpet av livet. Vi mister normalt rundt 100 hårstrå i døgnet. Ved diffust hårtap kan du miste så mye som 500-1000 hår hver dag. Da blir det raskt glissent i toppen.

Diffust hårtap forårsakes som regel av forbigående hormonelle endringer, perioder med stress eller endringer i kostholdet. Håret vil som regel vokse tilbake igjen.

Håret røper deg

Hårtap

  • Hver dag mister man opp til 100 hårstrå.
  • Når hårstrået er falt av, går hårroten inn i en innskrumpingsfase som varer omkring et par uker. Deretter går håret inn i en slags dvale i to-tre måneder før det igjen begynner å vokse.
  • Vel 400 000 norske menn og cirka 100 000 norske kvinner lider av hårtap som langt overstiger det «normale».

(Kilde: www.frisørsiden.no og www.hudlegekontoret.no)

- Håret avslører deg, sier Anita Pedersen, frisør og daglig leder i frisørsalongen Headmasters på Rygge Storsenter, til bladet Bedre Helse.

Med 31 års erfaring innen frisøryrket har hun god erfaring i å gi kunder råd, og ikke bare om hårpleie.

Alvorlig sykdom har i noen tilfeller vært årsaken til hårproblemene.

- Jeg har beordret mange kunder å gå til legen. Da har jeg gitt dem streng beskjed om at de ikke får komme tilbake til meg før de har sjekket seg. Flere har takket meg etterpå for at jeg ga dem et spark bak, noen har ment at jeg har reddet livet deres. En kunde oppdaget for eksempel at han hadde kreft, forteller Pedersen.

- Mange er så trege med å oppsøke lege. De overser helt signalene kroppen gir dem. Jeg er selvsagt ingen lege, men jeg kan ofte se på hodebunnen når noe er galt, og spesielt hos kundene jeg ser regelmessig. Skjer det noen endringer hos dem, legger jeg merke til det og sender dem videre slik at de finner ut hva som er galt, sier frisøren, og legger til:

- Heldigvis er det sjelden noe alvorlig, men heller et tegn på at de må ta det mer med ro.

Kan skyldes sykdom

- Hårtap på mer enn 150 hårstrå pr. døgn regnes som unormalt, men folk har forskjellig terskel for å oppsøke lege, forteller dr.med. Cato Mørk ved Akershus Hudlegesenter i Lørenskog.

- Oppsøk lege dersom du opplever hårtapet som problematisk. Der det haster, er ved sykdommer som kan gi et hårtap: arrdannende sykdommer som lupus erythematosus, lichen planus, og dype infeksjoner. Sopp i hodebunnen er godt eksempel på en tilstand som krever rask behandling for ikke å gi permanent hårtap. Dette rammer gjerne barn, forteller Mørk.

Smitte og hårkvalitet

- Hvorfor enkelte rammes av hodebunnssykdommer og sopp, er avhengig av hvor mye smitte man blir eksponert for, men det har nok også å gjøre med egenskaper ved selve håret, forteller Mørk.

- De fleste sykdommer som gir hårtap (blant annet androgen alopesi, alopecia areata og telogent effluvium) kan ikke forebygges, opplyser Mørk.

Håravfall - den store skrekken

Er hårbørsten unormalt full av hår etter bruk?

BELASTNING: - Vi må ikke bagatellisere håravfall, det kan være en stor belastning for dem det gjelder, sier hudlege Ylva Ohlsson.
BELASTNING: - Vi må ikke bagatellisere håravfall, det kan være en stor belastning for dem det gjelder, sier hudlege Ylva Ohlsson. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Da skal du tenke på hva som skjedde i livet ditt for omtrent tre måneder siden. Var du syk? Stresset? Tok du noen spesielle medisiner?

- Det som uroer kvinner mest, er når de merker at de mister mye hår. De kan for eksempel stå i dusjen og vaske håret, og oppdage at de får neven full av løse hår, sier hudlege Ylva Ohlsson ved Hudlegeklinikken i Oslo til Norsk Ukeblad.

Som spesialist på hudsykdommer får hun mange pasienter som bekymrer seg over stort hårtap og problemer med hodebunnen.

- Folk bryr seg mye om håret sitt, slår Ohlsson fast.

- Og når det skjer noe med håret - som at man mister mer enn normalt - blir man naturligvis engstelig.

Svært vanlig

Håravfall er ofte veldig plagsomt og stressende for pasienten, og må tas alvorlig.

Om du er kvinne og mister mye hår, eller opplever flekkvis håravfall, må du oppsøke hudlege for å finne årsaken til problemet, slik at du kan få riktig behandling.

Ohlsson forklarer at det er helt normalt å miste hår. I gjennomsnitt mister vi rundt 100 hårstrå daglig.

Vanligvis vokser det ut nye hår, og vi merker lite til dette håravfallet. Men i perioder opplever en del kvinner at de mister mer hår enn ellers. Også dette er svært vanlig, og skyldes en forbigående forandring i hårets vekstsyklus som vil normalisere seg selv etter hvert.

Ulike årsaker

Men noen ganger faller det av så mye hår at det blir synlig.

Når det gjelder hårtap hos kvinner, finnes det flere ulike typer:

- Det vanligste er at man har et tilbakevendende, diffust håravfall (alopecia diffusa), der håret vokser ut igjen etter noen måneder. Mange opplever dette i perioder i større eller mindre grad, forteller hudlegen.

Med diffust håravfall menes at håret faller jevnt av over hele hodet, og ikke for eksempel i flekker. Man blir aldri helt skallet.

Seks omstendigheter som kan forsterke eller utløse håravfallet:

1.Hormoner: Etter en fødsel, ved bruk av p-piller eller hormontilskudd i forbindelse med overgangsalder.

2. Feber: Høy feber, over 39 grader.

3. Jernmangel.

4. Alvorlige infeksjoner.

5. Blodfortynnende medisiner (antikoagulantia).

6. Psykisk stress og depresjon - ved for eksempel en skilsmisse.

Det som kan skje, er at mange hårsekker går inn i en hviletilstand, slik at man får et kraftig, merkbart hårtap. Denne typen diffust håravfall kalles telogent håravfall og kommer tre-seks måneder etter at man for eksempel har vært syk eller stresset.

- Prognosene er heldigvis gode. Håret kommer vanligvis tilbake etter tre-seks måneder, sier Ylva Ohlsson.

Hun opplyser at det ikke finnes noen vekststimulerende, reseptbelagt medisin som hjelper, men en del kvinner med langvarige problemer opplever at hårveksten bedres av Priorin, tabletter de får kjøpt i helsekostforretninger.

Mannlig hårtap

- Diffust hårtap med håravfall jevnt over hele hodet, er det vanligste hos kvinner. Men det er også andre årsaker til at man mister hår, forteller hudlege Ylva Ohlsson.

Også kvinner kan rammes av androgen alopeci, som er den typen håravfall som er typisk hos menn.

Det finnes to typer: Den ene er den mannlige varianten som er arvelig og der man har forhøyde androgennivåer (mannlige kjønnshormoner) i blodet. Dette kan i noen tilfeller behandles med minoxidil (Regain) og antiandrogener.

Det finnes også en vanligere, kvinnelig variant som ofte begynner i 30-40-årsalderen (iblant allerede etter puberteten). Håret tynnes da gradvis ut på issen slik at man kan se hodebunnen. Man har normale androgennivåer. P-piller og hormonell klimakteriebehandling kan spille en rolle.

Flekkvis hårtap

Alopecia areata kalles denne lidelsen som er svært psykisk belastende.

Det er en autoimmun sykdom, som betyr at kroppens eget immunsystem av en eller annen grunn har gått til angrep på hårsekkene, slik at disse slutter å produsere hår. Cirka 75 prosent får håret tilbake etter fem år, men man kan få tilbakefall.

Hårstråene våre består av lange proteinfibrer, så det er viktig at du får i deg nok proteiner av god kvalitet for å danne nytt hår.

- Denne typen protein får du fra fisk, magert kjøtt, egg og magre meieriprodukter samt soyabønner og tofu. Andre matvarer du bør spise er frukt, bær, grønnsaker, belgvekster, grove brød- og kornvarer, nøtter, frø og soyaprodukter. Da får du også i deg nok av mineralene kobber, sink og jern som håret trenger, forteller ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky til Bedre Helse.

I tillegg til variert kosthold er det, ifølge ernæringsfysiologen, også viktig at du får i deg nok mat. Et lavt kaloriinntak kan nemlig føre til hårtap.

- En vanlig bivirkning hos mennesker som går raskt og mye ned i vekt, er at de mister mye hår. I en slik situasjon merker kroppen at næringsinntaket er lavt over tid, og den begynner å prioritere mellom oppgavene internt. Å lage hår står ikke så høyt på prioriteringslisten som for eksempel å opprettholde kroppstemperaturen eller å bevare en puls. Mister du mye hår i forbindelse med slanking, bør du derfor bremse hastigheten på vektnedgangen, eller ta en multivitamin- og mineraltablett for å sikre et minimumsinntak uansett kaloriinntak, sier ernæringsfysiologen.

- Det er heldigvis ikke mer hokus pokus enn å spise «ordentlig» mat for å få et sunt hår. Spis litt av alt. Du skal rett og slett velge variert, næringsrik mat som gleder både kroppen og håret, sier ernæringsfysiolog Camilla Andersen, daglig leder i helsenettstedet www.SomeBody.no til Norsk Ukeblad.

«Ordentlig mat» vil si at du prioriterer næringsrik mat fremfor tomme kalorier som boller, brus, kjeks, kaker - i alle fall til hverdags. Men en liten utskeielse i ny og ne skader hverken håret eller helsen!

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Sjekk føflekken på apoteket

Sjekk din biologiske alder

Slik blir du kvitt pigmentflekkene

Forum: - Kan jeg spre hudkreft med fingrene?

Forum : - Jeg vil ikke undersøkes av min mannlige fastlege

Denne saken ble første gang publisert 17/08 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også