Sikker sex
Slik velger du prevensjon
Én type prevensjon opplever stor vekst, mens andre går tilbake i popularitet.
Hva slags prevensjon bør en egentlig velge?
Mariann Olsvik er helsesykepleier ved Sex og samfunn, Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Jobben hennes er å gi råd til unge kvinner om prevensjon.
– Når jeg får en jente til meg, hører jeg med henne om hun har tenkt på noe spesielt hun ønsker å bruke. De får velge selv, så lenge det ikke er en medisinsk grunn til at de ikke kan bruke en metode, forklarer Olsvik.
Ifølge helsesykepleiere bedrer det etterlevelsen – at en bruker det en har valgt, og bruker det riktig fordi en har hatt medbestemmelse i valget av prevensjonsmetode.
Hva bør du velge?
Hva slags prevensjon du bør velge avhenger av flere faktorer.
Helsesykepleier Olsvik informerer også om andre prevensjonsmetoder, og gir informasjon om de ulike preparatene en kan bruke. Så spør hun om hva pasientene ønsker utover å hindre at de blir gravide.
– Noen ønsker å være blødningsfri, eller kunne styre når de har en blødning. Noen trenger hjelp fordi de har sterke menssmerter eller -blødninger. Andre er redd for å få uren hud eller kviser. Er det viktig at prevensjonsmiddelet ikke er «synlig» for andre? Eller finnes det medisinske grunner til at man ikke kan bruke p-piller?
Før du får skrevet ut resept på prevensjonsmiddelet du ønsker deg, skal du og legen, jordmoren eller helsesykepleieren gå gjennom et spørreskjema, også kalt kontraindikasjonsskjema.
– Der sjekker vi om du har noen sykdommer, bruker medisiner, har noen familiært arvelige sykdommer, for å luke ut de som ev ikke kan bruke kombinasjonspreparater. Dette må vi også sjekke når noen kommer for å fornye resept el bytte av p-stav/spiral.
Les også: Dette er den mest sikre prevensjonsmetoden
- I Norge må du betale for prevensjon selv. Unntaket er kondomer.
- Det finnes imidlertid støtteordninger for de som er under 22 år, som i praksis vil gjøre enkelte prevensjonsmidler gratis over en periode, og/eller en prisreduksjon.
- Tall fra 1. januar 2020: Du får dekket 120 kroner for prevensjon i tre måneder, 240 kroner for prevensjon i seks måneder og 480 kroner for prevensjon i ett år.
- Velger du langtidsvirkende prevensjon som hormonspiral, som har en del høyere pris, vil du kunne få redusert pris på denne avhengig av alderen din.
- Er du over 22 år, må du ta hele utgiften til prevensjon selv.
- Kondomer kan du imidlertid bestillle helt gratis på Helse Norges nettsider. Der kan du bestille 10 eller 15 kondomer hver 14. dag.
Kilde: Helse Norge
1. Dette bør du velge hvis pris er viktigst for deg:
Hvis du er mellom 16 og 22 år, kan du få gratis prevensjon, eller en reduksjon i prisen (se egen faktaboks).
– Da må du tenke over hva som er greit for deg å betale, forklarer helsesykepleieren.
Hvis du er over 22 år og velger spiral, er ikke dette dyrere over tid enn hvis du tar p-piller, men engangsbeløpet du betaler er høyere.
Side2 har sjekket prisen på ulike prevensjonsmidler på eMetodeboka for seksuell helse.
Tabellen under viser prisnivået ulike prevensjonsmetoder ligger på. Prisene er oppdatert i september 2020.
| Prevensjonsmetode | Pris, billigste type (kr) | Pris, dyreste type (kr) |
| P-stav | 1333,40 | - |
| Hormonspiral | 1210,20 | 1373,40 |
| Gestagen p-piller | 198 | - |
| Minipiller | 90,80 | - |
| P-sprøyte | 96,30 | - |
| P-piller | 84,40 | 346,10 |
| P-ring | 366,10 | 367,70 |
| P-plaster | 270,10 | - |
Les også: Slik kan du selv stoppe mensen
2. Hvis sikkerhet er viktigst for deg:
Langtidsvirkende prevensjon, som p-stav og hormonspiral, er det aller sikreste prevensjonsmetoder, målt i antall graviditeter. Disse prevensjonsmetodene kalles også LARC (Long Acting Reversible Contraceptives).
Denne typen prevensjon regnes som den sikreste fordi man ikke har de samme brukerfeilene som ved prevensjon som må følges opp daglig.
Pearl Index måler effektiviteten til en prevensjonsmetode, altså hvor godt den forhindrer graviditet. Indeksen brukes av helsepersonell som jobber med prevensjonsrådgivning. Tallene kommer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og brukes blant annet av Sex og samfunn.
Metodene i tabellen er rangert fra mest til minst sikker, og oversikten viser hvor stor prosentandel av kvinner på de ulike prevensjonsmetodene som blir gravide i løpet av ett år.
| Prevensjonsmetode | Antall gravide ved «perfekt bruk | Antall gravide ved «vanlig bruk» |
| P-stav | 0,05% | 0,05% |
| Hormonspiral | 0,2% | 0,2% |
| Sterilisering menn | 0,1% | 0,15% |
| Sterilisering kvinner | 0,5% | 0,5% |
| Kobberspiral | 0,6% | 0,8% |
| P-sprøyte | 0,2% | 6% |
| P-piller/gestagen p-piller | 0,3% | 9% |
| P-plaster/p-ring | 0,3% | 9% |
| Kondom | 2% | 18% |
| «Hoppe av i svingen» | 4% | 22% |
| Ingen beskyttelse/metode | 85% |
– Glemmer du flere p-piller etter hverandre og har ubeskyttet samleie, må du kanskje bruke nødprevensjon i tillegg. Bruker du p-piller og nødprevensjon i feil kombinasjon, ender du opp med at ingenting virker. Alt dette slipper man hvis man bruker p-stav og spiral, sier Olsvik.
Les også: Kvinners egg «velger bort» visse menn
3. Hvis varighet er viktigst for deg:
Langtidsvirkende prevensjon i form av spiral eller eller p-stav.
– Tenker du at du skal bruke prevensjon i lang tid, finnes det en hormonspiral som er godkjent for bruk i USA i seks år. Vi venter på at det samme skal skje i Norge, her har vi fem år foreløpig, sier helsesykepleier Olsvik.
Legemiddelverket melder at langtidsvirkende prevensjon er en god løsning, spesielt for kvinner som synes det er vanskelig å huske å ta p-pillen hver dag.
4. Hvis du er bekymret for bivirkninger:
Da bør du velge noe med lite hormoner, forklarer helsesykepleieren. Her er langtidsvirkende prevensjon en mulighet.
– Den ene hormonspiralen er så lavdosert at det er som å ta en østrogenfri p-pille i uken, og hormonene virker mest lokalt i livmoren. Vi har også p-piller med lite hormoner i seg. Dette bør tilbys jenter som ønsker å starte opp med kombinasjonsp-piller, men ikke har brukt hormonell prevensjon før.
Hun forklarer at helsemyndighetene oppfordrer til å gi p-piller med minst hormoner. Dette er p-piller som har vært lenge på markedet, og som har mindre risiko for de alvorlige bivirkningene.
Stor økning i bruk av p-stav
Side2 kontaktet Reseptregisteret, som ligger under Folkehelsesinstituttet (FHI), og fører oversikt over hvilke og hvor mye legemidler som skrives ut i Norge, deriblant prevensjonsmidler.
Reseptregisteret kan opplyse at sist de så på prevensjonstallene var i 2017. Da var det en dobling i antall unge kvinner som brukte p-stav fra 2015 til 2016.
Reseptregisteret kan opplyse at de ikke har noen oversikt over prevensjon etter dette. Da Side2 hentet ut nye tall fra Reseptregisteret, fant vi dette:
Les også: Åtte sjeldne kjønnssykdommer du bør vite om
| Prevensjonsmetode | 2015 (antall brukere) | 2016 (antall brukere) | 2017 (antall brukere) | 2018 (antall brukere) | 2019 (antall brukere) |
| P-stav | 12.683 | 19.667 | 23.745 | 27.174 | 27.938 |
| Hormonspiral | 28.959 | 31.340 | 34.117 | 38.412 | 38.130 |
| Gestagen p-piller | 87.412 | 90.866 | 92.356 | 92.826 | 95.721 |
| Minipiller | 4907 | 4620 | 4251 | 3820 | 3663 |
| P-sprøyte | 18.072 | 17.287 | 16.328 | 15.321 | 14.652 |
| P-piller | 249.157 | 244.894 | 238.443 | 228.317 | 225.475 |
| P-ring | 18.255 | 17.542 | 16.160 | 15.068 | 13.954 |
| P-plaster | 8740 | 8381 | 7917 | 7622 | 7331 |
Tabellen viser antall brukere i alle aldre over hele Norge. I tabellen har vi hentet ut antall resepter som er skrevet ut for de ulike prevensjonsmetodene og -produsentene listet opp i eMetodeboka.
Det er fortsatt en tydelig økning i bruken av p-stav og hormonspiral, mens prevensjonsmidler som p-sprøyte, p-piller og p-ring går tilbake.
Fra 2015 til 2029 hadde antall brukere av p-stav på landsbasis gått fra 12.683 til 27.938.
Fortsatt er p-piller den vanligste prevensjonsmetoden her til lands, med 225.475 brukere i 2019.
Mange tror de ikke kan bruke spiral
De fleste som kommer til Olsvik ønsker å starte på p-piller, fordi det er prevensjonsmetoden de har hørt mest om. Og de tror de ikke kan velge spiral.
– De har kanskje ikke hørt om andre prevensjonsmetoder, eller så har de gamle myter hengende over seg, slik som at «jenter som ikke har født, ikke kan bruke spiral», som man har fått høre fra tante eller mamma . Dette er en myte som vi ønsker til livs.
– Jeg kan si at langtidsvirkende reversibel prevensjon (LARC), spiral og p-stav fungerer veldig fint for de fleste unge jenter. Helsemyndighetene vil også at de unge skal velge LARC fordi det er en metode som ikke gir brukerfeil. Det finnes veldig mange flinke p-pillebrukere, men ofte kan det gå litt i surr for enkelte og man glemmer flere piller etter hverandre, da er man ikke lenger sikret mot uønsket graviditet. Når du får satt inn p-stav/spiral, kan den sitte der i tre/fem år og det er mange piller spart.
Hun mener spiral er en investering i et sikkert og langvarig prevensjonsmiddel, selv om det kan være vondt å sette inn.
Les også: O.b. bruker fortsatt ordet «jomfruhinne»: – Problematisk
Kan avhenge av hvor du bor
Sex og samfunn arrangerer prevensjonskurs for helsepersonell med både teoretisk og praktisk opplæring, og møter folk fra hele landet som jobber med prevensjonsrådgivning.
Olsvik sier mange ønsker å gi et bedre tilbud, spesielt til de unge, men at det er svært varierende når det gjelder hvem som vil ta på seg oppgaven.
– Noen vegrer seg fordi de føler at de ikke får nok trening i de ulike prosedyrene. Mange ønsker å kunne tilby pasientene sine spiral eller p-stav, men kan ikke fordi de ikke har lokaler, stol for gynekologisk undersøkelse, eller det er vanskelig å få håndtert utstyret etter bruk, når man må sterilisere og pakke det på nytt.
Derfor kan prevensjonstilbudet du har variere veldig ut fra hvor i Norge du bor, forklarer hun.
– Bor du i en liten kommune, er det ikke sikkert at du får lagt inn spiral, og i alle fall ikke som ung. Det er ikke sikkert du får gjort det på helsestasjon for ungdom, kanskje ikke fastlegen din gjør det, eller kanskje du må stå lenge på venteliste for å gjøre det hos gynekolog et annet sted, og det blir mye dyrere. Det er veldig urettferdig hva du har av tilbud, sier Olsvik.
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2020, og sist oppdatert 29/09 2020.
