Kvinnehelse
Dette er den sikreste prevensjonen
Og hva du bør ha i bakhodet når du skal velge prevensjonsmetode for deg selv.
P-piller, p-stav, spiral, kondom. Hvilken prevensjonsmetode er mest sikker og hva skal du egentlig velge?
For menn er kondomet i dag det eneste prevensjonsmiddelet en har å ty til. Er du kvinne derimot, kan de mange valgene rundt det å finne riktig prevensjon virke både store, vanskelige og forvirrende.
Hva som er det sikreste valget basert på ønsket om å ikke bli gravid, er én ting. Men skal du benytte deg av hormonell eller langtidsvirkende prevensjon, må du også søke råd hos helsepersonell om hva som er den riktige prevensjonen for deg og din helse.
Mange må også prøve seg frem over tid for å se hva som funker for seg.
Dette kan avhenge av en rekke faktorer som alder, helsetilstand og livsfase, og kanskje til og med økonomi for enkelte.
– Når en skal begynne på prevensjon, er det viktig at en får god informasjon om alle typer prevensjon som finnes. En skal få informasjon om eventuelle fordeler og ulemper ved de forskjellige typene. En skal også få spørsmål om egen og families helse, opplyser Stine Solli, sykepleier og prosjektleder for seksualundervisningen ved Sex og samfunn, til Side2.
– Ut fra hva som er viktig for en selv, vil en deretter lettere kunne kartlegge sammen med helsepersonell hva som eventuelt vil passe best. Ut fra denne kartleggingen vil en kunne få en anbefaling.
Måler effektiviteten
Pearl Index, oppkalt etter den amerikanske biologen Raymond Pearl, er et mål på effektiviteten til en prevensjonsmetode, altså hvor godt den hindrer graviditet. Indeksen brukes av helsepersonell som jobber med prevensjonsrådgivning.
| Prevensjonsmetode | Antall gravide ved «perfekt bruk» | Antall gravide ved «vanlig bruk» |
| P-stav | 0,05% | 0,05% |
| Hormonspiral | 0,2% | 0,2% |
| Sterilisering menn | 0,1% | 0,15% |
| Sterilisering kvinner | 0,5% | 0,5% |
| Kobberspiral | 0,6% | 0,8% |
| P-sprøyte | 0,2% | 6% |
| P-piller/gestagen-p-piller | 0,3% | 9% |
| P-plaster/p-ring | 0,3% | 9% |
| Kondom | 2% | 18% |
| «Hoppe av i svingen» | 4% | 22% |
| Ingen beskyttelse/metode | 85% |
Tallene er hentet fra WHO, og tabellen brukes blant annet i Sex og samfunns metodebok.
Metodene er rangert fra mest til minst sikker. Oversikten viser hvor stor prosentandel av kvinner på de ulike prevensjonsmetodene som blir gravide i løpet av ett år.
Gir færrest graviditeter
Gynekolog ved Aleris, Cathrine Bjørke, understreker at det er viktig med god dialog mellom lege og pasient når det skal gjøres en individuell vurdering om hva som er best for den aktuelle parten.
På spørsmål om hva som er anbefalt når en pasient ønsker en så sikker prevensjon som overhodet mulig, svarer hun:
– Dette avhenger av pasientens alder og hva pasienten selv er motivert for. Jeg anbefaler ofte spiral, eventuelt p-stav da dette er langtidsvirkende prevensjonsmidler uten mulighet for brukerfeil.
Ved bruk av for eksempel p-piller kan man lett glemme å ta pillen, eller ved bruk av p-sprøyte ikke sette ny injeksjon i tide. Da kan man, grunnet ukorrekt bruk av medikamentet, ikke være sikret mot ufrivillig graviditet. Det er også kjent at enkelte medikamenter, eksempelvis noen typer antibiotika, kan redusere effekten av p-piller, noe som gjør at man bør bruke kondom i tillegg hvis man skal sikre seg mot graviditet.
Solli ved Sex og samfunn oppgir de samme alternativene.
– Her er det ingen brukerfeil. De har en høyere engangsutgift, men er billige over tid. I tillegg har de ingen av de alvorlige, men sjeldne bivirkningene som kombinasjons-p-piller har, med økt risiko for blodpropp eller hjerte- og karsykdommer, sier Solli.
I henhold til Pearl Index har p-stav en gravidprosent på 0,05 prosent i løpet av et år, mens hormonspiral ligger på 0,2 prosent. Kobberspiral ligger på 0,6-0,8 prosent.
Til sammenligning ligger p-pillen på mellom 0,3 og 9 prosent, avhengig av om bruken er såkalt «perfekt» eller «vanlig».
– P-piller er et veldig sikkert prevensjonsmiddel, om man husker å ta det, men det å glemme en eller flere piller er fort gjort og derfor er p-piller i praksis mindre sikkert enn prevensjon hvor det ikke er mulig å gjøre brukerfeil, for eksempel p-stav eller spiral, sier sykepleier Solli.
Les også: Spiral eller p-stav: Hva bør du velge?
Forskjeller på hormonpreparater
Gynekolog Bjørke opplyser at pasienter som ønsker en regelmessig menstruasjonssyklus gjerne kan bruke kombinasjonspille eller p-ring. Det kan også passe dersom man i tillegg har et ønske om for eksempel å lindre menstruasjons- eller eggløsningssmerter.
Det er viktig at man er ved god helse og at det ikke eksisterer kontraindikasjoner for forskrivning av resept av disse medikamentene.
Tre typer p-piller
- Vi omtaler som oftes alle former for prevensjon i tablettform for p-piller, men det finnes forskjeller:
- Kombinasjonspiller: Inneholder to hormoner, østrogen og progestagen (gestagen)
- P-piller med progestagen (gestagen)
- Minipiller: Inneholder progestagen (gestagen), men i lav dose. Må tas til nøyaktig samme tid hver dag.
- De vanligste bivirkningene av p-piller er hodepinne, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod, kvalme, humørsvingninger, depresjon, kviser og mindre sexlyst. Bivirkningene er alltid verst i starten.
Kilde: Helse Norge, Sex og samfunn
– Som ved alle legemidler finnes det bivirkninger. Enkelte kvinner opplever nedstemthet, endring i libido (sexlyst, red. anm.), ømme bryster, akne, endring i utflod, tørrhet i vagina, uregelmessig blødningsmønster de første tre-fire månedene etter oppstart, samt at det med kombinasjonspreparater er en risiko for blodpropp, sier Bjørke.
Denne faren øker ved høyere alder, overvekt og røyking, eller migrene med aura, som også er faktorer med på å påvirke valget av prevensjon.
Har du en tilstand som gjør at du bør avstå fra kombinasjonspreparat, kan det ifølge gynekologen være fint å teste ut rene gestagen-produkter.
Eksempler på dette er hormonspiral, minipille eller p-stav.
– Mange erfarer at man på disse preparatene kan erfare opphold i menstruasjonsblødninger i lengre perioder, men det er ikke mulig å forutsi helt hvordan blødningsmønsteret blir for den enkelte pasienten. De fleste blir svært fornøyd på denne prevensjonsgruppen. En klar fordel med disse produktene er at risikoen for blodpropp er minimal til fraværende. Bivirkninger kan være som ved kombinasjonspreparatene – redusert libido, redusert stemningsleie, økt vektoppgang, og så videre, men ofte er disse bivirkningene som for de fleste legemidler forbigående, sier Bjørke.
Gynekologen opplyser om at p-piller fortsatt er det vanligste prevensjonsmiddelet i dag, men at populariteten til spiralen øker blant yngre kvinner.
Les også: Dette lurer vi mest på om sex, seksualitet og seksuell helse
Ikke gjør dette
I tillegg har vi metoder for å unngå graviditet som den nokså folkelige betegnede «hoppe av i svingen» – det vil si at mannen trekker penis ut av skjeden før han får sædutløsning.
Dette har en langt høyere gravidprosent enn de godkjente prevensjonsmetodene – hele 22 prosent som gjør dette blir gravide i løpet av ett år. Noe som gjør det til den aller mest risikable «prevensjonsmetoden», etter å ikke bruke noe som helst beskyttelse overhodet.
Naturlig nok anbefaler ikke helsepersonellet dette som prevensjon og understreker at man rett og slett løper en stor risiko for å bli gravid ved å «hoppe av i svingen».
– Gutten er uten noen form for beskyttelse og trekker penisen ut av skjeden før han får utløsning - dette er ikke særlig trygt, sier Sex og samfunns Solli.
– Det er vanskelig å beregne akkurat når utløsningen kommer, slik at en fort ender opp med å hoppe av etter svingen enn før.
I tillegg finnes det flere apper og tjenester som angivelig skal la deg vite på hvilke tidspunkter du er fruktbar, enten ved at du loggfører mensen eller temperaturen din. Heller ikke disse metodene er noen lur idé å stole på:
– Dette kan man ikke stole på. Man må med disse metodene være fullt klar over at man risikerer å bli gravid. Hvis dette ikke er ønsket, bør man avstå fra denne metoden, sier gynekolog Bjørke.
– Dette er noe vi fraråder. Denne metoden er ikke bare krevende å bruke riktig, men kan også gi feilinformasjon, som for eksempel når en har eggløsning. Dersom en ikke ønsker å bli gravid, er dette absolutt ikke et aktuelt alternativ, sier sykepleier Solli.
Tryggere å hoppe over mensen
Kjenner du ikke til hvordan p-piller fungerer, tar man en tablett hver dag fra et pillebrett som inneholder enten 28 eller 21 tabletter på hvert brett. På et brett med 28 tabletter, utgjør de siste sju tablettene såkalte «sukkerpiller», det vil si at de ikke inneholder hormoner, og det vil da tilkomme en bortfallsblødning i løpet av denne perioden. Går du på p-piller med 21 tabletter på hvert brett tar du en pille hver dag i 21 dager før du venter sju dager før du starter på et nytt brett. I løpet av denne perioden vil du få en blødning.
Sjekk om du kan få støtte til prevensjon
- I Norge må alle betale for prevensjon selv. Unntaket er kondomer.
- Det finnes imidlertid støtteordninger for de som er under 22 år, som i praksis vil gjøre enkelte prevensjonsmidler gratis over en periode.
- Tall fra 1. januar 2020: Du får dekket 120 kroner for prevensjon i tre måneder, 240 kroner for prevensjon i seks måneder og 480 kroner for prevensjon i ett år.
- Velger du langtidsvirkende prevensjon som hormonspiral, som har en del høyere pris, vil du kunne få redusert pris på denne avhengig av alderen din.
- Er du over 22 år, må du ta hele utgiften til prevensjon selv.
- Kondomer kan du imidlertid bestillle helt gratis på Helse Norges nettsider. Der kan du bestille 10 eller 15 kondomer hver 14. dag.
Kilde: Helse Norge
Det er imidlertid ingen helsemessig grunn til at kvinner burde blø hver måned når de går på p-piller. Forskning.no publiserte i 2019 en sak om at det, ifølge britiske eksperter, faktisk er tryggere å hoppe over mensen når du går på p-piller. Dette både med tanke på risiko for å bli gravid og ubehag som er knyttet til den hormonfrie pausen. Norske fagfolk stiller seg bak og sier det er gammelt nytt.
Likevel tror fortsatt mange kvinner at det er «sunt for kroppen» å bruke p-piller på den tradisjonelle måten, slik at man får en mensenlignende blødning hver måned. Også gynekolog Bjørke sitter med det samme inntrykket i dag.
– Jeg opplyser konsekvent om at kvinner gjerne må hoppe over menstruasjonen og gå videre til neste brett uten pause, hvis de ønsker det og tolererer det uten gjennombruddsblødninger.
– Hvordan opplever du kvinners kunnskap om dette når de kommer til deg for å spørre om prevensjon?
– De fleste er uvitende om dette, de tror det er «godt for kroppen å blø» eller «rense slimhinnen». Med en kjemisk blødning som oppstår ved p-piller har man ikke dette behovet da det er en bortfallsblødning og ikke sekresjonsblødning i syklus.
Hun sier at det er ingen medisinsk eller praktisk ulempe å hoppe over pillepausen dersom man ikke erfarer mellomblødninger.
Spørsmålet er da hvorfor så mange kvinner har denne misoppfatningen?
Gynekologen tror grunnen til at misforståelsen om at menstruasjonen er «bra» for en kvinnes helse fortsatt lever i beste velgående fordi mange fra ung alder, ofte fra tiden man får mensen og har om seksualopplysning på skolen, får misvisende informasjon.
– Man blir fortalt at å ha menstruasjon hver måned er en bekreftelse på at hormonnivåene er normale og at kroppen fungerer som den skal, samt at man ikke er gravid. Hvis man ikke får informasjon om at dette er en sannhet med modifikasjoner og at dette endres når man tilfører hormoner, som man gjør når man bruker prevensjonsmidler, er det ikke noe rart at kvinner fortsatt tenker slik, sier hun.
Hn mener helsepersonell må ta opplysningsplikten på alvor og informere kvinner bedre og oppfordrer samtidig kvinner til å spørre om alt de lurer på.
– Det er når kvinnen føler at hun har fått svar på sine spørsmål og vet mer etter endt konsultasjon hos meg enn før hun kom at vi har hatt et godt møte.
- Ordner seg som regel til slutt
Sliter man med bivirkninger av hormonell prevensjon, har gynekolog Bjørke noen oppløftende ord:
– Jeg mener at det finnes som regel et prevensjonsmiddel der ute som passer for den aktuelle pasienten, men man må av og til prøve seg litt frem før man finner det rette. Det skal man ikke miste motet av, det ordner seg som regel til slutt.
– Skulle man ikke tolerere noen prevensjonsmetoder som er myntet på kvinner, må man ikke glemme at det alltids finnes kondom og at denne beskytter både mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer, avslutter hun.
Sykepleier Solli ved Sex og samfunn ønsker også å opplyse om at det finnes enkelte positive virkninger ved å gå på hormonell prevensjon.
– Det snakkes mye om negative bivirkninger ved bruk av hormonell prevensjon, men det er mange som ikke er klar over de positive virkningene som også kan komme. Ikke bare beskytter det mot graviditet, men mange blør mindre og har mindre menstruasjonssmerter, og en er i større grad beskyttet mot bekkeninfeksjon dersom en har en seksuelt overførbar infeksjon og hormonell prevensjon virker også forebyggende mot enkelte typer kreft, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2020, og sist oppdatert 09/03 2020.
