Minus 20 kilo

Vekt: 101 til 81 kilo

BMI: 34,9 til 28

Cathrine Gundelach Ødegaard (41) har endelig funnet kuren som virker: Ved hjelp av sunn ferdigmat og nye spisevaner har hun gått ned 20 kilo på ett år.

Og det helt uten å trene.

Tobarnsmoren fra Skjetten i Akershus har siden 2007 hatt diagnosen kompleks hypertyreose, eller høyt stoffskifte. Med krystallsyke og langvarig utbrenthet i tillegg har hun hatt treningsforbud fra flere behandlere - et forbud som har vært til stor frustrasjon for en dame som liker å gi "full pinne" på spinningsykkelen og styrketrening, og som til en viss grad har kunnet kontrollere vekten med ekstra trening.

Noen bruker også trening som en metode for å slanke seg betydelig.

Måtte ha regien selv

- Vektproblemene forverret seg i mine sykmeldingsperioder. Da ble mat et utmerket middel mot kjedsomhet, vedgår Cathrine til bladet Bedre Helse.

Tross tapre forsøk med kostholdsendringer og trening i smug, har vekten kun gått oppover. I fjor sommer tippet den over til et tresifret tall.

- Jeg bare måtte få kontroll på eget matinntak, og var fast bestemt på at denne gangen skulle jeg klare jobben på egen hånd. Etter flere slankekurs i regi av Grete Roede og Libra innså jeg at vektkamp sammen med andre ikke funket for meg, sier hun.

Cathrine om prosessen:

Hadde ikke klart meg uten: Støtte fra familie, fastlege, kiropraktor, psykomotorisk fysioterapeut og psykolog - og gode venninner. Godt å ha en heiagjeng!

Plusser: Jeg har mer energi, er mindre svimmel, sover bedre, føler meg generelt friskere og er tilbake i halv jobb. Jeg slipper å bruke tid på å lage mat i travle perioder. Jeg har alltid en ukemeny i fryseren og et lavkarbobrød med lang holdbarhet på benken.

Utfordringer: Litt utfordrende å være på ferie eller spise hos venner. Litt lei av samme tyggekonsistens på maten.

Råd til andre: Du risikerer ingen ting med å prøve. Plutselig kan nettopp dette funke for DEG!

Kostnader ved metoden: En ukemeny hos Spis deg slank koster fra kr 474 kroner. (Gourmetmeny kr 906)

Glutenfri lavkarbo

Cathrine lot seg i stedet inspirere av en venninne som hadde gått ned 12 kilo på Spis-deg-slank-diett. Dette er et slankeopplegg hvor man bestiller ferdig slankemat, enten som tillegg til mat man lager selv, eller man kan bestille alt man skal spise. Basisen for dette kostopplegget er lavkarbomat.

At dietten også fantes i glutenfrie varianter gjorde konseptet ekstra interessant for Cathrine, som hadde nyoppdaget glutenintoleranse.

- Jeg trodde det knapt selv, men allerede første uken på denne dietten gikk jeg ned flere kilo. Slik har det bare fortsatt - til og med uten trening. Jeg har spist meg ned 20 kilo! sier Cathrine.

Det betyr for eksempel to bh-størrelser ned og 150 centimeter mindre omkrets på målebåndet.

Trappetrinn-slanking

Selv om vektnedgangen er litt berusende, har Cathrine vært opptatt av ikke å gå ned for raskt. Både hode og mage har trengt tid til omstilling. Derfor har hun slanket seg i "trappetrinn":

- Jeg har vekslet på å spise menymat og selvlaget lavkarbomat slik at overgangen til normalen ikke skal bli for stor. Nå klarer jeg å stabilisere vekten såpass mye at jeg tør ta en sjokoladebit eller et glass vin, forteller Cathrine, som har gått til jevnlig veiing hos fastlegen underveis.

- Det beste med kostomleggingen er at energien er tilbake. Jeg har nå fått klarsignal av legen til å starte med forsiktig trening. Gjett om jeg er klar!

Én time om dagen

Det kan vise seg å være svært fordelaktig for Cathrine å begynne å trene nå som hun har gått ned i vekt. Trening er nemlig mye viktigere for vedlikehold av vekt enn for å gå ned i vekt, ifølge professor og overlege Serena Tonstad ved avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

- Studier viser at det er andre faktorer enn selve maten og kostholdet som teller på lengre sikt, sier hun.

Stikkordene er normaliserte levevaner, fysisk aktivitet, mental balanse og nytt fokus i livet.

- Hvis jeg skal bruke mine egne pasienter som eksempler, ser jeg at de som lykkes både har et bevisst forhold til mat og de trener eller går tur minst én time hver dag. En daglig halvtime med fysisk aktivitet holder altså ikke hvis stabil vekt er målet, sier Tonstad.

- Jeg pleier å si at kostholdet er viktigst for å gå ned i vekt, mens treningen er det viktigste, kombinert med riktig mat, for å beholde vekten stabil, understreker hun.

Cathrine Gundelach Ødegaard fra Skjetten

MENYEN: Dette er Cathrine Gundelach Ødegaard sin ukemeny. © FOTO: Egil Nordlien HM Foto

Fett og proteiner metter mest

Cathrine valgte å spise lavkarbomat da hun gikk ned i vekt. Dette er ifølge lege Fedon Lindberg fornuftig hvis man skal få litt hjelp av hormonene i kroppen. For det finnes en rekke hormoner som blir påvirket av kosten vi spiser, og som igjen påvirker matlyst og metthetsfølelse, forteller han.

Cholecystokinin (CCK) er blant hormonene som er sentrale i metthetsprosessen.

Jo mer CCK som slippes ut i blodet, desto mer mett vil vi føle oss. Fett og proteiner er de to næringsstoffene som stimulerer CCK mest, og som gir størst metthet over tid.

Vektkonsulentene

Fra skepsis til suksess

111 kilo tung bestemte Bent Hargaard seg for at han måtte endre livsstil.

Raske karbohydrater, derimot, gir rask, men mer kortvarig metthetsfølelse.

- Dette skyldes at raske karbohydrater med mye sukker og stivelse fort gir økt blodsukkerstigning, insulinproduksjon og metthetsfølelse. Men fordi blodsukkeret vil falle tilsvarende raskt, vil man fort føle seg sulten igjen og dermed spise mer, forklarer Lindberg.

Slik beregner du din BMI

Body Mass Index (BMI) (eller kroppsmasseindeks, kmi) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt. Den viser om en person er over - eller undervektig, eller har normal vekt.

Slik beregner du din egen BMI:

Del din vekt (i kilo) på høyde ganger høyde (i meter).

For en person som er 1,68 m høy og veier 62 kg, blir regnestykket slik: 62/(1,68 x 1,68) = BMI 22

Du kan også bruke vår BMI-kalkulator.

Verdens helseorganisasjon har gjort følgende vurderinger av sammenhengen mellom BMI og helse for voksne, uansett alder og kjønn (tabellen gjelder altå ikke for barn):

BMI under 18,5 = undervektig

BMI 18,5 og 24,9 = normal kroppsvekt

BMI 25 og 29,9 = overvekt

BMI 30 og 34,9 = moderat fedme

BMI 35 og 39,9 = alvorlig fedme

BMI 40 og over = svært alvorlig fedme

Formelen er ikke helt eksakt. BMI-verdien for muskuløse personer og personer med tung benbygning kan være over 25 uten at personen er overvektig.

For å få en helt korrekt indikasjon måles fettinnholdet i blodet.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Måling av midjen kan være en enda bedre indikator på risikoen for livsstilssykdommer.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!