10 myter om kosthold
Stemmer matmytene?
Ekspertene avdekker sannheten bak kostholdsmytene.
Kostholdsmyter florerer på folkemunnet og i media.
Det er ikke lengre bare spørsmålet om lavkarbo som slår splid i det norske folk, men også kostholdsmyter som "frokost er dagens viktigste måltid".
Nå oppklarer ernæringsfysiologer kostholdsmytene en gang for alle.
1.
Frokost er dagens viktigste måltid?
- Ja, jeg vil si at frokost er dagens viktigste måltid og den beste starten du kan få på dagen. Studier viser at det totale kostholdet til frokostspiserne inneholder mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler, mindre fett og kolesterol, enn de som ikke spiser frokost, mener ernæringsfysiolog Hanne Hennig Havdal i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no).
Havdal viser også til studier som viser at frokost påvirker de yngre barnas kognitive funksjoner i positiv forstand.
Med dette menes hjernens kapasitet til å oppfatte, bearbeide, lagre og gjengi informasjon, i tillegg til hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.
Masterstudent i ernæring ved UiO og informasjonsansvarlig i Mathjelpen, Sang Huynh, er bare delvis enig med Havdal.
- Både og vil jeg si. Selv om studier viser at kostholdet blant de som spiser frokost inneholder mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler, mindre fett og kolesterol i forhold til de som ikke spiser frokost, er ikke dette ensbetydende at det er det viktigste måltidet. For eksempel er mange kvalme om morgenen og har dermed vanskeligheter med å innta et måltid tidlig. Derimot er det viktig å se på individuelle forskjeller og det totale kostholdet til et individ, sier Huynh.
2.
Du legger lettere på deg om du spiser sent på kvelden?
Er det noe poeng i å spise dagens siste måltid før klokken 20?
- Det er den total energibalansen som er avgjørende for om man legger på seg eller ikke, og ikke når på døgnet man spiser. Det er likevel mer hensiktsmessig å spise i løpet av dagen når man er i aktivitet fremfor rett før man legger seg, sier ernæringsfysiolog PhD, Vibeke Telle-Hansen.
- Du legger bare på deg dersom du har spist mer enn du har forbrent i løpet av hele dagen. Men tenk over hva du eventuelt spiser på kvelden, mange spiser ekstra usunt om kvelden sammenliknet med resten av dagen. Et lite kveldsmåltid kan fint være et av dagens mindre måltider, forteller ernæringsfysiolog Havdal.
3.
Poteter gjør deg tjukk?
Den landskjære poteten er ekskludert fra de nasjonale kostrådene. Er dette fordi den gjør oss tykke? Absolutt ikke, sier ekspertene.
- Poteter gjør deg ikke tjukk. Det er den totale mengden mat en spiser over en periode, og ikke en bestemt matvare som bestemmer om du blir tjukk eller ikke, sier Huynh.
Både Hanne Hennig Havdal i melk.no, og Vibeke Telle-Hansen i Mills DA, er enig med Huynh.
- Jeg føler det alltid blir feil når man trekker frem enkeltmatvarer i forhold til spørsmål rundt vekt. Sjelden kan man skylde på en enkelt matvare som årsak til overvekt. For å opprettholde vekten anbefales normalvektige å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag, forteller Havdal.
- Derimot er det er viktig å velge poteter i naturlig form, og ikke som potetgull og pommes frites, legger Telle-Hansen til.
4.
Sjokolademelk er sunn restitusjonsdrikk etter trening?
Olympiatoppen anbefaler sjokolademelk som en god drikke etter treningsøkten. Havdal i opplysningskontoret for melk, mener dette stemmer fordi sjokolademelk inneholder mye proteiner, som bidrar til vekst og opprettholdelse av muskelmasse.
- Sjokolademelk inneholder også flere næringsstoffer som karbohydrater, kalsium, jod og B-vitaminer, sier Havdal.
- Etter en treningsøkt er det viktig å tilføre kroppen næringsstoffer i form av karbohydrater og proteiner. Mager melk og yoghurt, grove kornprodukter og frukt er matvarer som fungerer godt til restitusjon, mener Telle-Hansen.
5.
Egg gir høyt kolesterol?
Er det slik at kolesterolet som finnes i egg øker kolesterolnivået i kroppen?
- Egg inneholder kolesterol, men hos de fleste mennesker bidrar matens kolesterolinnhold minimalt til den samlede kolesterolmengden i kroppen, og har derfor relativt liten betydning for kolesterolnivået i blodet, sier Hanne Hennig Havdal.
Motsatt har det vært kjent siden etter krigen, at det er mettet fett, og ikke kolesterol som i hovedsak øker kolesterolnivået i kroppen.
- Ved et stort inntak av mettet fett i kosten produserer kroppen mye kolesterol, mens umettet fett gir mindre produksjon av kolesterol. Det vil si at den viktigste faktoren i kosten med tanke på kolesterolet, er mengden mettet fett. Mettet fett finner man i matvarer fra dyreriket, som helfete meieri- og kjøttprodukter. Umettet fett får man fra planteriket, som oljer, margarin, nøtter, avokado, og fisk, sier ernæringsfysiolog Vibeke Telle-Hansen.
6.
C-vitamintilskudd slår en gryende forkjølelse tilbake?
Store doser C-vitamin påvirker sykdomsutviklingen så minimalt at det er liten vits i å tygge C-vitamin tabletter for å bli frisk, dette hevder Hemilä og kollegaer i en studie publisert i 2010.
- C-vitamin har mange viktige funksjoner i kroppen og bør derfor inngå i et sunt kosthold, men å ta store doser C-vitamin er ikke dokumentert å ha en betydelig forkjølelseshemmende effekt, sier Telle-Hansen.
Vitamin C lagres i begrensede mengder i binyrebarken, hjernen og leveren, så selv med fulle lagre tar det bare to måneder uten tilførsel før mangelsymptomer melder seg, ifølge ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky, som har vurdert tre typer C-vitamintilskudd for Klikk Helse.
Ved store inntak av vitamin C, greier ikke nyrene å holde tilbake alt, og vitamin C utskilles i urinen. Svært store doser fra kosttilskudd kan føre til kvalme, magekramper og diaré.
7.
Lettprodukter er sunnere enn originalene?
I henhold til Mattilsynets forskrifter skal matvarer med betegnelsen "lett", "light" eller "magrere" inneholde mindre energi, fett eller sukker enn sammenlignbare produkter.
- I dagens samfunn er det ikke energiunderskudd, men energioverskudd som er problematisk. For mange vil det derfor være nyttig med lettprodukter, sier Vibeke Telle-Hansen.
- Lettprodukter er oftest sunnere enn originalene, da de inneholder mindre kalorier fra fett og sukker som vi får i oss for mye av fra før. Lettprodukter uten kunstig søtning har ofte nøkkelhullsmerket, som betyr at produktet er et sunnere alternativ enn andre liknende matvarer, sier informasjonsansvarlig Sang Huynh.
8.
Aspartam i lettbrus øker kreftrisikoen?
Aspartam er et omdiskutert kunstig søtstoff, som finnes i blant annet lettbrus.
- EUs mattrygghetsorgan EFSA konkluderte med at aspartam ikke utgjør noen helserisiko for mennesker med de mengdene man får i seg gjennom mat og drikke, oppsummerer Vibeke Telle-Hansen.
Dermed har EFTA knust aspartammyten, og får støtte fra nettavisens blogger, skribent Gunnar Tjomlid.
- Aspartam er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende, og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet, hevder Tjomlid på bloggen sin SAKSYNT.
Seniorrådgiver i Mattilsynet, Siri Berntsen Svinddal informerer om at aspartam har et akseptabelt daglig inntak (ADI) på 40 mg/kg kroppsvekt. Det vil si 2400 mg aspartam for en person på 60 kilo.
ADI er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.
- En person som veier 60 kilo kan dermed drikke omtrent fire liter lettbrus hver eneste dag før man når ADI- verdien når det gjelder aspartam. Det blir likevel for enkelt å si at man trygt kan drikke fire liter lettbrus om dagen. Regnestykket ser kun på aspartam, og brus kan inneholde flere tilsetningsstoffer som kan ha en lavere ADI-verdi enn aspartam. For å kunne gi et entydig svar på spørsmålet, må produktets ingredienser vurderes i sin helhet, konkretiserer Svinddal.
9.
Rødvin er sunt?
Rødvin er hevdet å være sunt fordi det inneholder antioksidanter.
Informasjonsansvarlig i Mathjelpen, Sang Huynh, mener at et moderat inntak av rødvin er sunt fordi antioksidanter kan forebygge livsstilssykdommer.
- Det er derimot forskjell på tolkningen av «ett glass», noe som bør tas til etterretning, mener Huynh.
- Selv om alkohol ikke nødvendigvis er skadelig i små doser, er skadevirkningene av et for høyt alkoholinntak godt kjent. Hva som er et for høyt alkoholinntak vil variere fra person til person. Helsefremmende komponenter som man finner i rødvin (antioksidanter) kan man også få i seg ved å spise frukt og grønnsaker, sier ernæringsfysiolog PhD, Vibeke Telle-Hansen.
10.
Smør er best til steking fordi det tåler varme bedre enn oljer?
- Til steking av mat vil både margarin og oljer med mye enumettet fett fungere veldig bra, sier Vibeke Telle-Hansen.
Antioksidanter i rødvin
Professor Rune Blomhoff, ved Universitetet i Oslo, har målt antioksidantinnholdet i en rekke rødviner. Disse vinene hadde det høyeste antioksidantinnholdet:
1) Italia: Montepulciano 2001
2) Italia: Canaletto 2000
3) Chile: Canepa 2000
- Per dags dato så finnes det oljer som tåler høy varme. Noen typer rapsolje tåler opp til 180 grader og egner seg derfor like godt til steking av mat som smør, forteller Huynh.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Du blir ikke slank av sunn mat
12 slankespøsmål du ikke tør å stille
Denne saken ble første gang publisert 11/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.