Naturlig slankemiddel
Bær er like bra som slankepiller
Noen typer bær sender fettet vi spiser rett ut igjen.
Bær er noe av det sunneste naturen har å by på. De inneholder flere vitaminer og antioksidanter enn både frukt og grønnsaker. Nå har forskere også påvist at bær kan fungere som naturens egne slankepiller.
Forsøk gjort ved James Hutton Institute i Dundee i Skottland for Bioforsk Nord i Tromsø viser nemlig at de kan hemme enzymer som spalter opp fett, og dermed føre til at fettet vi spiser ikke blir tatt opp i kroppen, men går rett gjennom.
- På den måten virker de på samme måten som en del slankepiller. Og virkningen var omtrent like god som medikamentene, forteller forsker Inger Martinussen.
Hun har ledet et forsøk der de har studert helseeffekter av norske bær.
Martinussen forteller at den slankende effekten særlig gjelder bær av Rubus-slekten. Det vil si jordbær, bringebær, molter og bjørnebær.
Mange holder seg til lavkarbodiett. Bær er også god lavkarbomat.
Ekstrakter
- Forsøket ble gjort på ekstrakt av bær. Og jeg må understreke at det ikke er gjort undersøkelser på virkningen av hele bær direkte på mennesker. Men testene i reagensrør tyder på at bærene har stoffer i seg som kan gjøre samme jobben som slankepiller, sier hun.
Forskning viser også at jordbær blandet med alkohol er sunt.
Her er noen andre påviste helseeffekter av bær:
Vilt er best
Villblåbær er blå tvers gjennom og setter farge på tungen. Hageblåbær, på engelsk kalt highbush, er større og hvite inni. Disse inneholder ikke på langt nær så mye antioksidanter, siden antioksidantene sitter i fargestoffet. Det er hageblåbær du får kjøpt i butikkene utenom den norske blåbærsesongen.
Hemmer kreftceller
Bær fra Rubus-slekten, altså molter, bringebær, jordbær og bjørnebær, har stoffer i seg som har god effekt på kreftceller.
- De inneholder ellaginsyre, som er en type antioksidant i gruppen polyfenoler, og disse har vist seg i cellestudier å ha en antikrefteffekt, forteller Martinussen.
Særlig gjelder dette molte, men også de andre bærene i samme slekten har mye ellaginsyre, og kan forebygge utvikling av kreft.
Bakteriedrepere
Ekstrakter fra tranebær, molte, bringebær, jordbær og blåbær har alle antibakteriell effekt mot bakterier som Salmonella og Staphylococcus. Dette skyldes komplekse fenoliske forbindelser som kalles ellagitanniner. Molte og bringebær har spesielt høye konsentrasjoner av disse stoffene, ifølge en studie som er publisert i Biomedical Life Science.
Godt for hukommelsen
Blåbær har svært mye av antioksidantgruppen antocyaniner i seg. Det er fargestoffet som er antioksidanten. Mange ulike studier viser at blåbær har en gunstig effekt på hjernen. De kan bedre de kognitive evnene og hukommelsen.
- En studie på mus viste at blåbær førte til at musene bedret hukommelsen og fikk bedre koordinasjon mellom synet og motorikken, forteller Martinussen.
Blåbær kan også redusere kolesterol og motvirke aldring.
Renser blodet
- Vi har sett i forsøk at bær renser blodet for fett. Fettmolekylene kan sees i blodprøver kort tid etter at man har spist fet mat. Hvis man spiser bær, synker nivået av fettmolekyler, sier Martinussen.
Frys ned
En doktorgradsstudie som er gjort av Kjersti Aaby ved Matforsk viser at det er viktig å fryse ned bærene raskt for å beholde vitaminene og antioksidantene lenge. Studien hennes viser også at vitamin C raskt brytes ned under lagring og når bærene blir til syltetøy.
Størst helsegevinst
Det bærslaget som utgjør størst potensiell helsemessig gevinst for oss nordmenn, er jordbær. Årsaken er at det er dette bærslaget vi spiser absolutt mest av. Ifølge seniorforsker ved Bioforsk Øst, Arnfinn Nes, spiser hver og en av oss i gjennomsnitt 6-7 kilo i året. Det er mer enn de fleste andre nasjonaliteter.
Konsumet av bær generelt har økt her i landet de siste årene. Dette gjelder særlig bær som ferskkonsum, altså bær til å spise hele og rett fra kurven om man vil.
- Dette skyldes hovedsakelig at det er utviklet nye og mer spisevennlige sorter, forteller Nes.
- Dessuten er bær nå blitt en helårsvare med ferske jordbær, bringebær, blåbær og bjørnebær i butikkene hele året, legger han til.
Selv har han vært med på å utvikle spisevennlige sorter av hagebær som stikkelsbær og solbær, og disse blir å få kjøpt i butikker i sommer.
De helsebringende stoffene i bærene er både vitaminer, mineraler og ikke minst antioksidanter.
I bær er kombinasjonen av antioksidanter spesielt gunstig, og de forsterker hverandres virkning. Antioksidanter er ifølge helsemyndighetene viktig for å hindre oksidativt stress i cellene våre, og hindre utvikling av sykdommer.
- Hva er det aller sunneste bæret?
- Det aller sunneste er variasjon. Det beste er å spise både frukt, grønnsaker og bær i ulike farger, understreker Martinussen.
Plukker lite
Hvor mye ville bær som blir spist i Norge, vet man ikke. Selvplukking i skogen blir ikke registrert, men vi vet at det er færre og færre som drar ut med bærplukker.
- En undersøkelse fra Finland anslo at finnene plukker ti prosent av de ville bærene. Trolig plukker de mer enn oss nordmenn. Dette er med andre ord en ressurs som er lite utnyttet, sier forsker ved Bioforsk, Inger Martinussen.
Se hvor mye frukt, bær og grønnsaker du bør spise.
Sunnest i nord
Bær som vokser i nordlige områder som Skandinavia, er enda fullere av helsebringende stoffer enn de som vokser lenger sør. Kvalitetsanalyser av blåbær fra Sverige og Finland viser at blåbærene er mer blå, og dermed inneholder mer antocyaniner, enn sørligere blåbær. Det viser en studie som er publisert i Journal of Agricultural and Food Chemstry. De er også søtere.
- Dette kan være fordi bærene modnes over en lengre periode siden temperaturen i nord ikke er så høy, forklarer Martinussen.
Jordbær: Inneholder 69 mg vitamin C per 100 gram friske bær. Det er omtrent like mye som i appelsiner. Inneholder dessuten viktige mineraler og polyfenoler (antioksidanter).
Salget av jordbær har økt de siste årene, samtidig som produksjonen av norske jordbær har gått ned. Det betyr at det er salget av importbærene som har økt, opplyser Nes.
Bringebær: Inneholder 17 mg vitamin C per 100 gram friske bær. Inneholder også vitamin E og flere mineraler.
Dessuten inneholder de også ulike typer polyfenoler (antioksidanter). Villbringebær inneholder noe mer antioksidanter enn hagebringebær. Jo dypere rødfarge, jo mer antioksidanter.
Bringebær er den bærarten vi spiser nest mest av, i gjennomsnitt 1-2 kilo i året.
Inntil for få år siden var den norske bringebærproduksjonen nesten utelukkende rettet inn mot syltetøy i industrien.
En ny sort, Glen Ample, er nå helt dominerende på det norske markedet. Den er søt, blir ikke så fort klissete og egner seg derfor ypperlig til å spise fersk. Villbringebær blir fortere bløte, og egner seg bedre til syltetøy.
- Men villbringebær er helt suverent på smak og aroma, sier Nes.
Blåbær: Inneholder 12 mg vitamin C per 100 gram friske bær. Er også svært rikt på polyfenoler (antioksidanter), og topper listen over antioksidantrike bær. Målingene over antioksidanter i planter ble gjort av forskere ved Universitetet i Oslo for noen få år tilbake.
Rips: Inneholder 27 mg vitamin C per 100 gram friske bær, mineraler og antioksidanter. Rips smaker fremdeles ganske surt, men har de siste årene vært å få kjøpt håndplukket i butikken.
Stikkelsbær: Inneholder 32 mg vitamin C per 100 gram, vitamin A og mye mineraler.
- De siste årene har vi funnet frem til sorter som er søte og gode også til ferskkonsum, sier Nes.
Solbær: Inneholder hele 159 mg vitamin C per 100 gram friske bær, vitamin A, noe vitamin E og mineraler (særlig mye kalium) og dessuten mye polyfenoler (antioksidanter).
- De nye sortene som er utviklet, er søte og gode, og inneholder faktisk dobbelt så mye vitamin C og antioksidanter som den gamle sorten "Hedda", sier Nes.
Molter: Inneholder 96 mg vitamin C per 100 gram friske bær. Inneholder også vitamin A, vitamin E, mineraler og kartenoider, som er en type antioksidanter.
Tyttebær: Inneholder 8 mg vitamin C per 100 gram friske bær. Til gjengjeld inneholder tyttebær en god del vitamin E og mineraler. Pektin er også et helsebringende stoff som finnes i tyttebær.
Kilde: Matvaretabellen
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 30/06 2012, og sist oppdatert 24/06 2017.