Gunn Helene Arsky

ERNÆRINGSFYSIOLOGEN: Gunn Helene Arsky gjennomskuer villedende produktinformasjon. © Foto: Privat

Det er enorm forskjell på ferdigmat. Noen produkter inneholder stort sett sunne ingredienser, andre er fulle av skjult fett, sukker, salt og tvilsomme tilsetningsstoffer.

Her er ernæringsfysiolog Gunn Helene Arskys beste tips til deg som vil handle sunn ferdigmat:

1. Kjenner du igjen ingrediensene?

Sjekk ingredienslisten på all mat fra butikken. Inneholder den ingredienser du kan kjøpe hver for seg og selv lage mat av, eller finnes det mange ingredienser du ikke helt vet hva er?

Surhetsregulerende middel, aroma, fortykningsmiddel og andre tilsetninger er neppe noe du selv ville lagd middag av.

Det beste er å velge de produktene med færrest slike merkeligheter.

2. Finn hovedingrediensen

Det andre du bør se etter, er hva som er hovedingrediensen, altså det som står rett etter overskriften "ingredienser" på etiketten.

Det som står øverst, er det mest av, det som står som nummer to, er det nest mest av, og så videre.

Dermed er det lett å sjekke om det for eksempel er mye sukker i produktet. Se også etter hvor mye det er av viktige, sunne ingredienser.

Og er du ute etter en pastasaus som smaker basilikum, kan du sammenligne to bokser og velge den med høyest prosentinnhold basilikum, eller, om ikke prosentinnholdet er oppgit, det produktet som har basilikum høyest på ingredienslisten.

3. Se etter næringsdeklarasjon

Næringsdeklarasjon er ikke påbudt, men veldig praktisk for oss som kunder. Oppgis næringsinnholdet, skal fire faktorer nevnes og i denne rekkefølgen: energi (både kJ og kcal), protein, karbohydrater og fett.

Dersom produsenten fremmer påstander om at produktet inneholder lite eller mye salt, sukker, mettet fett eller kostfiber, er de pålagt å oppgi energi (både kJ og kcal), protein, karbohydrater (herav sukkerarter), fett (herav mettet fett), kostfiber og natrium/saltinnhold.

Mangler noe av dette, er det feil merking - noe som vitner om en useriøs produsent.

Les også: Ja- og nei-fett

HELSESKADELIG: Noen inneholder stort sett sunne ingredienser, mens andre kan være direkte helseskadelige og fulle av skjult fett, sukker, salt og tvilsomme tilsetningsstoffer. © Foto: Crestock

4. Sleipe omskrivninger

Noen produsenter benytter seg flittig av omskrivninger. De vanligste er:

Vegetabilsk olje: Her kan det skjule seg alt fra snill soyaolje eller sunn olivenolje, til usunn palmeolje. Sannsynligvis er oljen av dårligere kvalitet, for ellers ville de jo ha skrevet "ekstra virgin olivenolje". Palmeolje inneholder en god del mettet (hardt) fett, som ikke er bra for hjertet.

Konsentrater: Disse dukker gjerne opp i såkalt sukkerfrie produkter som juice og syltetøy, eller i snacks uten tilsatt sukker. Men disse konsentratene er så konsentrerte og rensede at det eneste som er igjen, er sukker, og ikke noe vitaminer, mineraler eller fiber.

Myndighetene jobber med å lage regler for dette, for dette er å lure folk!

Mekanisk, utbeinet kjøtt (også kalt MUK): Dette er ganske begredelig og dukker opp i billige blandingsprodukter. Det dreier seg om slintrer og brusk som er igjen når selve kjøttet er skåret av. Restene males og kan for eksempel formes til kyllingnuggets eller billige påleggspølser. Selv om proteininnholdet er omtrent som i kjøtt, er kvaliteten dårligere.

5. Skjulte saltkilder

I ferdiglagd mat finnes det ofte veldig mye salt, men det står ikke nødvendigvis salt i ingredienslisten.

Det er mange tilsetningsstoffer som inneholder natrium som ikke er bordsalt, for eksempel natriumkaseinat og mononatriumglutamat.

Vanlig bordsalt kalles natriumklorid på fagspråket, men når vi snakker om saltinnholdet i maten, er det egentlig natriuminnholdet vi sikter til. Det er natrium som binder væske i kroppen, og for mye salt kan gi høyt blodtrykk.

Når natriuminnholdet i en matvare skal beregnes, tas alle kilder med i beregningen (inkludert de to eksemplene over), ikke bare selve bordsaltet.

Forvirrende produktinformasjon

VILLEDENDE: Enkelte produsenter bruker omskrivninger for å villede oss. Myndighetene jobber med å utarbeide regler for dette. Inntil videre må du være på vakt selv. © Foto: Crestock

6. Transfett? Styr unna!

I flere land er det ulovlig å benytte transfett i mat, men her i landet er det fortsatt tillatt.

Transfett er en gruppe fettstoffer som ligner på mykt fett i oppbygningen, men som oppfører seg som hardt (mettet) fett. Det har alle de negative helseeffektene som mettet fett har.

I tillegg viser transfett seg å kunne forstyrre fosterveksten og øke kreftrisikoen.

Transfett finnes naturlig i melk og kjøtt, og jo fetere kjøtt og meieriprodukter, dess mer transfett. Men i disse produktene finner du det ikke i ingredienslisten, fordi det ikke er tilsatt, men forekommer naturlig.

Transfett kan også lages kjemisk, og du kan finne det i bakevarer, kjeks, muffins, formkaker, mikropopkorn, pommes frites og andre frityrstekte matvarer.

I matvarer med unormalt lang holdbarhet, for eksempel "ferske" kaker, finner du mest transfett. I ingredienslisten kan det fordekkes som "delvis herdet vegetabilsk fett".

Les også: Transfett - ulv i fåreklær

7. Avslør E-stoffene

Produsenter unngår gjerne å skrive "E150d" eller "E920" på ingredienslisten, fordi mange forbrukere er redde for E-stoffer.

Derfor skriver de heller hele det kjemiske navnet på stoffet, for eksempel betakaroten, benzosyre eller sukralose.

Men stoffene blir ikke borte, eller bedre, av den grunn.

Samtidig skal det sies at stoffene som er tillatt i Norge, er godkjent etter strenge regler. Men man kan alltids begrense inntaket likevel.

Alle tilsetningsstoffer gjenkjennes i ingredienslisten ved at det først står hva slags funksjon de har i matvaren, deretter står navnet eller E-nummeret i parentes. For eksempel "antioksidant (askorbinsyre)" eller "fortykningsmiddel (E406)".

Da ser vi hva stoffet er brukt til, og hvilke som er med.

Les mer:

Klikk Helse/kosthold

Klikk Mat

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Spis sunnere på 1-2-3

Hva er det viktigste du kan gjøre for å få et sunt kosthold, og samtidig føle at du lever normalt uten å ofre noe?