En hard kyssesyke tok all energi, og dermed krøp kiloene på.

Til slutt håpet hun at en slankeoperasjon ville gi henne et bedre liv, men det viste seg at kiloene hadde skjult den egentlige årsaken til plagene.

- Det var ikke gøy å oppdage at overvekten på en måte bare hadde kamuflert det jeg egentlig feilte, sier Silje til ukebladet Hjemmet.

Totalt utslitt

Silje hadde gått ned nesten 50 kilo. Så å si halvparten av henne var borte. Kroppen hennes var i ferd med å bli flottere enn noen gang før.

En flott, sprek jente, tenkte nok alle hun passerte, der hun løp hjemmefra og utover langs sjøen i Tromsø.

De visste jo ikke at det var ren viljestyrke som gjorde at hun klarte å løpe i det hele tatt.

Men hun måtte trimme, det hadde hun fått streng beskjed av legen om, ellers ville det gå dårlig med kroppen hennes når hun mistet så mye vekt så fort etter slankeoperasjonen hun hadde vært igjennom. Hun ville få masse overflødig og slaskete hud.

Det ingen andre enn hun selv visste, var at etter turen og dusjen orket hun ikke noe annet resten av dagen. Hun ble totalt utslitt, og måtte dra ned gardinene og hvile i et stille rom.

Fikk ME-diagnose

Hvis noen stakk innom, orket hun ikke snakke, men ba dem komme en annen dag. Men det var sjelden det kom en dag da hun følte seg opplagt. Sånn var det jo ikke meningen at livet skulle være. Det gikk opp for Silje at hun slett ikke var frisk.

Slankeoperasjonen hadde vært vellykket, men alt det andre som hun hadde slitt med helt siden hun var barn, var der fortsatt. Mangelen på energi og følelsen av å være utslitt. Smertene i hele kroppen. Hun hadde ikke fått kreftene tilbake.

Da hun endelig fikk foretatt en skikkelig undersøkelse, var det ingen tvil. I mai 2010 fikk hun diagnosen ME på Tromsø universitetssykehus.

Alle hadde trodd at det var de overflødige kiloene som gjorde henne syk, deprimert og mismodig. Hun hadde trodd det selv også. Ikke rart at hun ble lei seg og nedfor.

Men gi opp kampen for et bedre liv? Nei det ville hun aldri.

Smittet av kyssesyke

I dag er Siljes mor, Astrid Larsen, på besøk hos datteren i Tromsø.

Hun husker nesten bedre enn Silje hvor vondt det var da den aktive datteren ble så syk.

Foreldrene bor i Balsfjord, der Silje vokste opp med en storesøster.

- En kjøretur på en times tid er ikke så langt når jeg føler at jenta mi trenger meg, sier Astrid, og forteller om hvordan det var da Silje ble syk. Til da hadde hun vært et aktivt barn, som elsket konkurranser og idrett av alle slag, og var veldig glad i å gå i fjellet med faren sin. 12 år gammel fikk Silje så fryktelig vondt i magen. Først trodde legen det var blindtarmbetennelse og vurderte å operere.

=

FØR OG ETTER: Disse bildene delte Silje med facebookvennene sine da kiloene var borte. © FOTO: Privat

SER FREMOVER: - Jeg gir ikke opp håpet om å få et godt liv, sier Silje. © Foto: Jørn Grønlund

Det var godt de ikke gjorde det, for Silje hadde fått kyssesyke, og det var milten som var angrepet.

Hun var adskillig yngre enn det som er vanlig, og ble veldig mye sykere enn søsteren hadde vært da hun hadde fått kyssesyke. Omtrent 50 prosent av dem som smittes av kyssesyke, får aldri noen symptomer.

Det tok tid å bli frisk. Silje, som hadde vært så aktiv, ble bare sittende.

Hele sjette klasse var hun i elendig form. Tålte ikke noe mat. Bare julebrus var godt, oppdaget hun.

Trøstespiste

Og hva gjør man når man ikke orker være med på noe av det morsomme som vennene og klassekameratene holder på med? Jo, man begynner å trøstespise. Silje ble sittende og vente på å få livet tilbake mens hun ble stadig mer glad i godterier og søtsaker.

- Jeg ble aldri den samme som før. Jeg orket ingenting. I stedet ble jeg sittende hjemme og sture. Jeg, som hadde drømt om å bli idrettsstjerne, ble et mobbeoffer på skolen. Jeg hadde kjempehøyt fravær og var ikke med på noe lenger. Jeg orket ikke engang prøve, for jeg kjente at jeg ikke ville klare det.

Det ble ikke noe bedre da hun begynte på ungdomsskolen. Ungdomsskoleelever kan være ganske ubarmhjertige mot den som stikker seg ut.

Silje klarte knapt å være på skolen mer enn tre-fire dager på en uke. Da var hun utslitt og måtte ha en hviledag.

Hadde ikke hørt om ME

Hun hadde ikke hørt om ME den gangen. I hvert fall var det ingen som tenkte på at det kunne være noe slikt som var grunnen.

Lavt stoffskifte kan lett forveksles med symptomene ved for eksempel depresjon og ME.

Etter hvert som Silje la på seg, fikk jo legene en grunn å henge Siljes problemer på.

Mat ble en trøst, og vekten steg og steg. Med et nødskrik klarte hun seg gjennom ungdomsskolen.

Hun flyttet til Tromsø for å gå på videregående. Der kunne hun dele leilighet med storesøsteren.

TROFAST: Mopsen Pixie (5) er en trofast bestevenn. - Hun krever ikke så lange turer, men vil gjerne ligge i sofaen og kose, sier Silje. © Foto: Jørn Grønlund

Overvekt og ulykke

I Tromsø haltet livet videre. Skolen var vanskelig, og hun hadde ikke mange venner, for hun orket jo aldri gå ut og treffe noen. Derimot ble hun veldig glad i gatekjøkkenmat, og det ble hun hverken slankere eller i bedre form av. På det meste var hun oppe i 110 kilo; ganske mye for en liten jente på 163 centimeter. Innimellom klarte hun å gå ned noen kilo, men det varte aldri lenge før hun hadde hun lagt på seg det tapte og mer til.

- Jeg veide imidlertid ikke nok til å få innvilget noen slankeoperasjon på et offentlig sykehus, selv om legene anbefalte det. Min BMI var ikke høy nok, så jeg måtte ta opp lån og bekoste det selv, forklarer Silje.

Operasjonen kostet 100.000 kroner, og hun fikk utført inngrepet hos Aleris i Oslo i 2009.

- Komplikasjoner gjorde ting vanskelig en stund, men vekten begynte jo å synke med én gang. Kiloene rant av, og jeg var kjempeglad for det. Nå trodde jeg jo at jeg skulle bli helt frisk, sier Silje.

Men så kom nedturen.

- Det var ikke gøy å oppdage at overvekten på en måte bare hadde kamuflert det jeg egentlig feilte.

Hun har prøvd seg på et par småjobber og tenkte på å begynne på skolen igjen, men det var noe som ikke stemte. Kroppen fungerte ikke. Men Silje trodde hun kanskje bare trengte tid før energien kom tilbake.

Alle trenger å føle seg sett og verdsatt. Kjenner du at du begynner å bli deprimert, råder psykiater Nils Håvard Dahl å prøve fem grep som hjelper.

Ser fremover

- Siden har jeg ikke følt at jeg har fått så mye hjelp. Jeg har fått et rekonvalesensopphold for å lære meg å leve med sykdommen, men jeg har måttet finne min egen vei og bygge min egen behandlingsmetode. Nå går jeg til psykolog og får kognitiv terapi, og til manuellterapeut, og føler at det gjør meg godt. Med bitte små museskritt går det fremover. Heldigvis har jeg en flink fastlege som står på for meg. Nå har jeg gode dager da jeg kan gå ut med venner og ha det fint, men det skal fortsatt lite til før jeg blir dårlig igjen.

- Jeg drømmer om å fullføre en utdannelse og skaffe meg en jobb, og føler at jeg er på riktig spor. Det er bedre å være Silje nå enn på mange år. Uansett hvordan man ser på det, er jeg uendelig mye bedre nå enn før jeg slanket meg, det gjør meg positiv. Og så har jeg så greie og utholdende foreldre, sier Silje, og titter bort på moren.

- Nesten annenhver helg er jeg hjemme og får litt omsorg. Kanskje tar jeg en liten tur sammen med pappa igjen. Da er livet godt!

LES OGSÅ:

62 kilo lettere med egen diett

Så mye slankere blir du av lettmat

Mål om du er overvektig

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!