- Nå føles det som om jeg ikke skal dø før jeg blir en riktig gammel mann, sier Harry Engen (64).

Han lever godt med KOLS i dag, men slik har det ikke alltid vært.

På midten av 90-tallet fikk Harry Engen fra Hamar stilt diagnosen KOLS. Dette ble fulgt opp av streng beskjed fra legen om at han måtte slutte å røyke, ellers ville det gå riktig ille. Harry overså glatt den ublide nyheten. Dessuten visste han knapt hva kols var.

I 2000 pådro han seg en kraftig lungebetennelse, som legen mente han ville tåle. Men hva med neste gang det skjedde? Og neste der igjen? Nå måtte han virkelig slutte å røyke, og ta alvoret innover seg.

Les også: Tegnene som betyr legebesøk

Skyldte på kondisjonen

I dag har Harry en lungekapasitet på rundt 28 prosent. Han kan gå korte avstander, rundt hundre meter, uten å måtte hvile. Harry har lært seg å leve med lungesykdommen, og akter å bli en gammel mann. Men først et blikk til på historien.

- Når jeg tenker tilbake, vet jeg at symptomene begynte å melde seg allerede på midten av 80-tallet. Jeg levde et aktivt friluftsliv, og dro mye på jakt- og fisketurer sammen med tenåringsguttene mine. «Nå, gubbe, har du dårlig kondisjon?» minnes jeg at den ene sønnen min sa på en av turene våre. Og ja, jeg var kortpustet, og skyldte på kondisjonen. I realiteten var det nok noe ganske annet som feilte meg, forteller han.

Etter hvert sluttet han med de lengre turene, fordi pusten ikke ville mer. Så, i 2001, døde faren hans av KOLS og lungerelaterte problemer. Han røykte til det siste. Harry bare fortsatte, fram til 12. mars 2003, da han pådro seg en ny lungebetennelse.

Vel framme på sykehuset med samboeren ved sin side falt han ned i en rullestol og klarte ikke å gå en meter til. Da hadde han rullet seg 125 sigaretter ukentlig i 35 år, i underkant av 20 om dagen. Plutselig gikk det helt elegant å slutte, ifølge ham selv.

- Først da jeg kollapset, tok jeg alvoret innover meg. Jeg innså også at mitt forhold til røyken først og fremst satt i hodet. Jeg slo av en knapp, som har vært avslått siden.

Les også: Slik fikser du røykeslutt

Hamar 21052012 Harry Engen Kolspasient For Bedre Helse=

SÅNN ER DET: Slutt å røyke og lev deretter, råder KOLS-pasient Harry Engen. © FOTO: Egil Nordlien

KOLS:

- Kols er en kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene og vevet i lungene. Tidlig påvisning sikrer best effekt av behandlingen. Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og forløpet kan bremses.

- Kols behandles både med inhalasjonsmedikamenter og tabletter.

- Hvert år ser vi 20.000 nye tilfeller av kols, og 1400 dør av sykdommen årlig. Det viser tall fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

- På verdensbasis er 600 millioner mennesker rammet av kols. Om åtte år vil sykdommen trolig toppe sykdomsstatistikken internasjonalt, og den vil være en av de vanligste dødsårsakene.

Trener og spiser sunt

Nå snakker han åpent om sykdommen for å få andre til å ta symptomene på alvor, tidligere enn han selv gjorde. Etter kollapsen hadde Harry et opphold på Granheim lungesykehus utenfor Hamar i fem uker.

Vel tilbake på kontoret igjen, ble han bare sur og grinete - pusten var dårlig og han ble fort sliten. Han hevder han ble en pest og en plage for omgivelsene. Ikke lenge etterpå var han uføretrygdet.

Da Harry ble innlagt for lungebetennelse i 2003, var lungekapasiteten hans på 30 prosent. Nå holder den seg stabil på 27-28 prosent.

- Hva er de viktigste grepene du gjør i egen hverdag for å leve med sykdommen?

- Det viktigste jeg gjorde var helt klart å kutte ut røyken. Ellers holder jeg meg unna forurensning. Videre må jeg selvsagt ta medisinene mine til punkt og prikke. Jeg prøver å være mest mulig aktiv, og jeg trener muskelstyrke hos fysioterapeut to ganger i uka, forteller Harry.

Han vil ikke få mer lungekapasitet enn det han har nå, men han kan bruke den som er igjen mest mulig aktivt. Med medisiner og en sunn livsstil kan kapasiteten holde seg stabil i mange år fremover. Harry understreker også hvor viktig det er med et godt og variert kosthold.

- Jeg spiser fire-fem ganger om dagen, og prøver å få i meg mye frukt og grønt. Et dårlig kosthold gir lite krefter til en KOLS-pasient, fortsetter Engen.

Les også: Slik finner du din biologiske alder

Hamar 21052012 Harry Engen Kolspasient For Bedre Helse=

POSITIV: Harry Engen lever godt med KOLS i dag, men slik har det ikke alltid vært. © FOTO: Egil Nordlien

Nils Petter Thuesen

Håp for KOLS-syke

Denne medisinen hjelper lungesyke i kampen mot KOLS.

Vanlige symptomer

-Gjentatt bronkitt

-Kronisk hoste

-Økt slimproduksjon

-Dårligere kondis

-Tung pust ved anstrengelse eller forkjølelser

Har du minst ett av disse tegnene, er over 35 år og har røyket i flere år, bør du måle lungefunksjonen hos legen gjennom en pusteprøve (spirometri).

- Be om pusteprøve!

- Hvilke råd vil du gi andre som mistenker at de har KOLS?

- Dersom du kjenner at noe er på ferde, så be om en pusteprøve hos fastlegen din. Det er så enkelt som bare det. Slutt å røyke og lev deretter. Jeg er ingen moralist, men sånn er det, sier han.

- Videre er det viktig å finne ut av hvilke goder du har krav på som pasient. Hjelpemiddelsentralen i nærheten av deg vil gjøre hverdagen din lettere. Skaff deg en jonasmaske, så kan du være ute i kaldt vær. Noe av det aller viktigste er selvsagt å finne på ting som interesserer deg. Man trenger ikke løpe maraton for å ha det gøy. Selv har jeg begynt med slektsforskning, noe jeg finner stor glede i. Til sist, ikke stress! Høye skuldre gir kort pust.

- Vil du si at du lever godt med kols?

- Vel, nå må jeg støtte meg til handlevogna når jeg går på butikken fordi jeg blir så fort sliten. Jeg reagerer også veldig på både kalde og veldig varme temperaturer. Det er ikke gøy. Men jeg har god kontakt med fastlegen min, det føles trygt. Jeg har lært meg å leve med sykdommen, og livet er slett ikke slutt, sier han og legger til:

- Jeg pleier å si at dagen i dag er den neste i mitt liv, og nå lever jeg som om jeg skal bli riktig gammel, avslutter Harry.

Den snikende sykdommen

Rundt 370.000 nordmenn har KOLS, men bare halvparten vet at de har det. En enkel pusteprøve hos fastlegen kan avdekke symptomene tidlig, slik at man kan unngå at tilstanden blir alvorlig.

Stadig flere får KOLS, både her i landet og i verden for øvrig. Selv om det fortsatt er flest menn med sykdommen, kommer det nå en ny bølge kolspasienter: røykende kvinner.

LUNGESPESIALIST: Karin Stang Volden. © Foto: Privat

Ofte for sent

Den kroniske lungesykdommen kan ramme så tidlig som i 30-40-årsalderen.

- Noen kan røyke et helt liv uten å utvikle den, andre får tidlig symptomer på sykdommen. Det er en genetisk komponent her som gjør at noen er mer disponible for KOLS enn andre. Dette forskes det mye på nå, forteller Karin Stang Volden, lungespesialist ved Spesialsenteret på Straume i Hordaland

- Mange pasienter oppsøker lege for sent. Jeg vil råde alle som har røyket fast i mer enn fem år til å ta en pusteprøve hos fastlegen, uavhengig av symptomer. Det er også viktig at helsevesenet aktivt tilbyr dette, sier lungespesialisten.

Pusteprøven er enkel og smertefri, og den kan fastslå KOLS mens sykdommen er på et tidlig stadium, før den er blitt alvorlig. Dette er nemlig en sykdom som gjerne kommer snikende over mange år, med diffuse symptomer.

Kols-telefonen

Ring Kols-linjen, gratis grønt nummer 800 89 333 (fra fasttelefon). Linjen er åpen fra mandag til onsdag mellom 11 og15, og torsdager mellom 15 og 20. Her får du snakke med kvalifiserte sykepleiere som har lang erfaring i å jobbe med lungesyke, og du får råd om hvordan du best mulig kan leve med kols. Tilbudet er landsdekkende og taushetsbelagt.

Kan bli alvorlig

- Mange tenker ikke særlig over det når de blir tungpustet. Kanskje relaterer de det til litt overvekt eller til dårlig kondisjon. Derfor utsetter de seg ikke for store anstrengelser, og da vil de heller ikke merke de helt store plagene, forklarer Stang Volden.

Hun rangerer KOLS i fire grader, fra lett og moderat, til alvorlig og svært alvorlig. En lett grad kan utvikle seg til å bli svært alvorlig, hvis en usunn påvirkning på luftveiene får fortsette.

- Medisiner kan ikke normalisere tilstanden, slik de kan ved for eksempel astma, men de kan ha en delvis effekt og forbedre pustekapasiteten til pasientene, forteller spesialisten.

Les også: Stump røyken på 2 minutter

Tekst: Bjørg Engdahl

Slik fikser du røykeslutt

Leser du dette, øker sjansene for at du klarer å slutte. For godt.

Stump røyken!

Ifølge henne er det å ta en pusteprøve det viktigste man kan gjøre, hvis man mistenker KOLS.

- Blir det konstatert KOLS, er første bud å slutte å røyke. Sykdommen kunne vært unngått hundre prosent dersom det ikke hadde vært tilgang på røyk. Det er så godt som bare røykere - og folk som har vært mye utsatt for luftveisskadelige stoffer - som utvikler KOLS.

Stang Volden råder de som sliter med å kutte røyken, til å ta kontakt med fastlegen. Det finnes mange måter å få hjelp på, og det er også fullt mulig å kombinere flere hjelpemidler.

- Dernest er det viktig å komme i gang med medisiner, og å begynne å trene. Dersom disse pasientene trener, kommer de lenger med den lungekapasiteten de har, forklarer hun.

Lungearbeidet krever mye energi, og derfor er hyppige og energirike måltider viktig hvis vekten til pasienten begynner å minske. Det finnes også ernæringsmidler å få kjøpt på apoteket.

Ved alle de store sykehusene i landet er det dessuten lungeavdelinger som driver med rehabilitering. Lungerehabilitering er en kombinasjon av undervisning og trening, med den hensikt at pasienten skal mestre sykdommen på best mulig måte. Glittreklinikken i Akershus er landsdekkende og Norges største institusjon for lungerehabilitering. KOLS-pasienter kan også få henvisning fra fastlegen til et fysikalsk institutt i området der de bor.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

8 tegn på at du har et helseproblem

Stump røyken på et par minutter

Eks-røykere like sunne som ikke-røykere

- Snus langt mindre farlig enn røyk

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!