UFØRETRYGD: Hvis inntektsevnen din er mer enn halvert, har du krav på uføretrygd.

UFØRETRYGD: Hvis inntektsevnen din er mer enn halvert, har du krav på uføretrygd. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Uføretrygd

Slik får du uføretrygd

Du bør kanskje slutte å jobbe av helsemessige årsaker.

Er du utslitt fysisk eller psykisk, har du krav på uføretrygd slik at du kan slutte å jobbe.

Før du kommer så langt bør du sjekke om du er i faresonen. Ikke jobb til du stuper.

– Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilke sykdommer som hindrer deg fra å være yrkesaktiv, sier seniorrådgiver i Navs avdeling for arbeid og aktivitet, Bjørn Gustum.

Uføretrygd hvis inntektsevnen er halvert

Det er Nav som bestemmer hvem som har krav på uføretrygd, og alle som søker skal vurderes individuelt. Hovedregelen er at dersom inntektsevnen din er mer enn halvert på grunn av sykdom, skade eller lyte, har du krav på uføretrygd.

Inntektsevne henger sammen med uføregrad, men er ikke det samme som invaliditetsgrad. Blir du delvis invalidisert etter en arbeidsulykke eller som følge av arbeidsmiljøet ditt, har du krav på yrkesskadeerstatning.

Sykdom er ikke det samme som uførhet

Det er Nav som vurderer hvor sterkt redusert inntektsevnen din er. En sykdomsdiagnose i seg selv er ikke avgjørende for trygdespørsmålet. Det er konsekvensene som er avgjørende.

– Man kan ha arbeidsevne selv om man er syk, og det er arbeidsevnen Nav ser på. Hver søknad behandles individuelt og ut fra den enkeltes forutsetninger. Blant annet legges dokumentasjon fra legen til grunn, sier Gustum.

Depresjon og smerter

Det har vært forsket lite på hva som faktisk gir uføretrygd i Norge, men blant unge uføre er det mange menn med lite utdannelse og sosiale vansker. Blant de eldre aldersgruppene er det mange som melder at de har smerter i rygg og ledd.

Arnstein Mykletun har fremhevet at angst og depresjon er undervurdert som årsak til uføretrygd.

– Nesten en av tre innvilges uføretrygd med mentale lidelser som hoveddiagnose, skriver Mykletun.

Spørsmål om tillit

Robin Holtedahl er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og gir råd til Nav i tilfeller hvor personer søker uføretrygd. Han har i en undersøkelse tatt for seg 200 personer som søkte om uføretrygd i løpet av 2004.

– Jeg gjør en funksjonsundersøkelse av de som blir henvist hit, og samsvaret mellom denne og den enkeltes subjektive plager er viktig å få belyst. Det blir ofte et spørsmål om tillit, sier Holtedahl.

Arbeidsevne sentralt

– Hvis man har en skade som gjør at man kan jobbe fire dager i uka, er arbeidsevnen redusert med 20 prosent. Det er ikke tilstrekkelig for å innvilge uførepensjon. Sykdommen eller skaden må altså medføre redusert arbeidsevne tilsvarende 50 prosent, sier Gustum.

Dette gjelder så vel for fysiske skader som psykiske lidelser. Det finnes ingen liste over diagnoser som gir uføretrygd, men er du arbeidsufør har du krav på trygd, uansett hva som er årsak til uførheten og hva uførheten består i.

Urolige ungdommer

I Folketrygdloven heter det at «når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.»

Forfatter Karin Sveen har trukket frem uro som årsak til at mange unge er trygdet.

«Ti tusen unge under 30 år er nå uføretrygdet. Bare tre av fire fullfører videregående skole. Halvparten går ut i arbeidsløshet, resten på stønad og trygd. Uførhet får dermed nye kriterier: ungdom, sviktende tekstforståelse og kjønn. Flertallet av de uføre er gutter», skriver Sveen i et innlegg til Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

ADHD og traumer

Sveen nevner at mobbing, traumatisk familieliv, uro og ADHD-diagnose er sett på som årsaker til uførhet.

«Å erklære unge som uføre vitner om et kulturelt uføre. Når så mange ikke mestrer livet, bør vi spørre hva samfunnet vårt ikke mestrer», skriver Sveen.

Depresjon er mye vanligere enn du tror. Sjekk de typiske symptomene her .

Vanskelig for Nav

– Noen avgjørelser kan være krevende eller vanskelige, og det kan gi seg uttrykk i uenighet mellom Nav, brukeren og/eller legen. Da må vi komme til enighet og finne en løsning, sier Bjørn Gustum, og legger til:

– Vi skal hjelpe brukeren, men også forvalte fellesskapets penger.

Andre kriterier Nav stiller til den som kan motta uføretrygd er:

  • Den aktuelle skaden eller sykdommen må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
  • Medlemskap i folketrygden de tre siste årene: Er du bosatt i Norge, er du som hovedregel medlem i folketrygden.
  • Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din: Nav vurderer om behandling og attføringstiltak har vært hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Dårlig fysisk form

I en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening skriver professor Dag Bruusgaard at «trygd og trygdeytelser er kompliserte anliggender der samfunnsforhold betyr like mye som sykdom og individuell funksjonssvikt».

Og videre; at leger har bidratt til å redusere interessen for sykdom som forklaring på trygdebehov. Tidligere studier har vist at fysisk form var viktig for behovet for trygdeytelser, at sosial klasse spiller inn og at arbeidsmarkedsforhold betyr mye.

Arbeidsløshet og slitenhet

Cand.med. Hans Magnus Solli har i sin doktoravhandling sannsynliggjort at en rekke ikke-medisinske samfunnsforhold påvirker tildelingene av trygd. Han sannsynliggjorde sammenhenger med blant annet svingninger i arbeidsløshet.

Smerter og slitenhet var de dominerende årsakene til uførhet blant de 200 i Robin Holtedahls undersøkelse, mens relevante objektive funn forekom relativt sjelden.

– Vi vet at et flertall lever og er yrkesaktive med ryggplager, men så er det et mindretall som opplever at slike plager er til hinder for yrkesdeltagelsen, sier Robin Holtedahl.

Her er andre funn i Holtedahls undersøkelse:

  • Mer enn hver tredje uførepensjonist har muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose.
  • To tredeler av søkerne hadde inntil 12 års skolegang.
  • 55 prosent hadde vært i et serviceyrke.
  • 59 prosent av de undersøkte drev aldri moderat anstrengende fysisk aktivitet.
  • Fedme forelå hos nesten en firedel.
  • Hos omtrent halvparten hadde både lidelsen og uførheten vart i 3–10 år.
  • Hos alle unntatt én av søkerne var smerter i bevegelsesapparatet hovedårsak til uførheten.
  • Om lag to av tre søkere hadde smerter i mer enn én region, hos de øvrige forelå mer avgrensede smerter.
  • Det var sikre ortopediske funn hos 12 prosent, nevrologiske funn hos 7 prosent og revmatologiske funn hos 3 prosent av søkerne.
  • Mer enn fire av fem hadde uspesifikke muskel- og skjelettplager, uten objektive funn.
  • 29 prosent oppga at smertene forverret seg ved ubekvemme bevegelser/stillinger, varierte aktiviteter ga lindring hos 13 prosent.
  • 27 prosent av de undersøkte hadde gjennomgått ortopedisk inngrep i en eller annen form.
  • 37 prosent var dagligrøykere.
  • En tredel mosjonerte mer enn én gang i uken i minst en halv time, slik at de ble svette eller andpustne.
  • Overvekt (BMI 25-30) forelå hos 37 prosent, fedme (BMI over 30) hos nesten hver fjerde søker.

Skremt av smerter

Holger Ursin er professor emeritus i fysiologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og prosjektkoordinator for forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk.

Han mener at uspesifikke smerter i muskler og ledd må vurderes som den overlegent viktigste årsak til fravær og uførhet.

– Pasientene har vondt, og det er lett å bli skremt av både smertene og de mulige konsekvensene smerten eller «skaden» i ryggen kan ha. Dette kan raskt føre til inaktivitet og frykt for å skade ryggen ytterligere. Passivitet kan lede til en tiltakende svekkelse av ryggen, mer smerte, mer inaktivitet og lavt oksygenopptak, skriver Ursin i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening.

Kommentarer:

Trude Susegg Redaktør Helse

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Treningsvideoer

Hemmeligheten bak en fin rumpe er både rask og gratis

Du er i gang på ett minutt hvis du ser...

Se video

Slik blir rumpa sterk og strøken

Still deg opp på alle fire.

Se video

Tråkk deg til stram rumpe

Bruk kjøkkenkrakken og sett i gang.

Se video

Utfall gir struttende lår og rumpe

Lår og rumpe får kjørt seg...

Se video

Rumpa du drømmer om

Slik får du den i sommer.

Se video

Enkel øvelse med ullsokker på hendene

Skliøvelsen som styrker mage og rygg.

Se video

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

Flies med håndvekter

En brystøvelse der du trener bevegelighet...

Se video

Push-ups med vekter

Klassisk øvelse som gir deg bedre holdning.

Se video

På forsiden av Sykdommer

ebola

- Du må ta på den syke for å smittes

Ikke la deg skremme. Ebola-viruset er faktisk ikke så smittsomt, sier professor.

Hudlidelser

Hudlidelser kan fortelle mye om helsen din

Her er sju vanlige utslett, plager og sykdommer som kan ramme huden din.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

Syv ubrukelige ting til babyen

Nybakte foreldre pepres med ting de bare "må ha". Dropp disse, er du snill.

artikkel bilde

Velger du riktig kan du spare mange kalorier

Du risikerer å gå glipp av viktige næringsstoffer når du velger mat med mindre kalorier.

artikkel bilde

Oppbevaring som både er genial og enkel

Ta i bruk både gulv, vegger og senga.

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Denne siden er en del av Klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør:

    Jan Thoresen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Sykdommer

8 grunner til å sjekke helsa

Disse fysiske endringene bør du ta på alvor.

Du kan ha kyssesyke uten å vite det

Her er symptomene og sjekken du må ta hvis du kan ha kyssesyken.