Har du fått en yrkesskade eller varige mén på grunn av en arbeidsulykke eller sykdom som skyldes arbeidsmiljøet på jobben, kan du være en av dem som har krav på såkalt «menerstatning».
Forskning viser for eksempel at det er skadelig for både barn og ansatte i barnehagen når støynivået blir for høyt . Stress, støy, dårlig innemiljø og store arbeidsmengder kan tære på helsa, men du kan gjøre mye for å hindre å bli slått helt ut av dette.
Avgjørende for hvor stor erstatning du har krav på når arbeidsmiljøet fører til varige mén, er hvor invalidisert du er blitt som følge av yrkesskaden.
Invaliditetsgrad - Menerstatning
Lavere enn 15% - Ingen erstatning
15-24% - 7% av grunnbeløpet*
25-34% - 12% av grunnbeløpet*
35-44% - 18% av grunnbeløpet*
45-54% - 25% av grunnbeløpet*
55-64% - 33% av grunnbeløpet*
65-74% - 42% av grunnbeløpet*
75-84% - 52% av grunnbeløpet*
85-100% - 63% av grunnbeløpet*
*Grunnbeløpet i folketrygden ble 1. mai 2009 satt til kr 72.881, men justeres med jevne mellomrom.
Dersom du ønsker det, skal menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes ut fra grunnbeløpet på virkningstidspunktet.
Se rammen til høyre, for å finne ut hvilken økonomisk kompensasjon du har krav på avhengig av hvor invalidisert du er.
Du må være medlem av folketrygden og som arbeidstager skal du være obligatorisk yrkesskadedekket etter folketrygdloven. Det må påvises at skadene du er påført er skjedd i jobbsammenheng. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne frivillig yrkesskadetrygd.
Menerstatning ved yrkesskade skal gi deg kompensasjon for ikke-økonomiske ulemper, det er altså ikke erstatning for tapt inntekt. Det får du eventuelt i form av uføretrygd .
Blir du påført varige men, har du rett til en årlig menerstatning som løper så lenge du lever.
Mister du evnen til å gå, finnes det nå rullestoler som kan kjøre opp og ned trapper.
Invaliditetsgraden måles i prosent og fastsettes uten hensyn til ditt yrke. Varig medisinsk invaliditet kan først fastsettes når du har gjennomgått medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg.
Er invaliditetsgraden under 15 prosent, har du ikke krav på erstatning. Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av en invaliditetstabell.
Dersom du har fått flere skader fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering.
Her er noen eksempler på skader, og hvilken invaliditetsgrad de gir.
|
SKADE |
INVALIDITETSGRAD |
|
Totalt synstap |
100 |
|
Synstap på ett øye |
20 |
|
Tap av lukte- og smakssans |
15 |
|
Betydelige kroniske ansiktssmerter |
15-44 |
|
Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn |
15-30 |
|
Uttalt unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik, slik at dagliglivet hemmes vesentlig |
15-34 |
|
Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen eller korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring |
20-30 |
|
Totalt tap av kontroll av urinblæren alene som følge av nevrologisk skade eller sykdom |
40 |
|
Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm som følge av nevrologisk skade eller sykdom |
60 |
|
Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av nevrologisk skade eller sykdom |
70 |
|
Totalt tap av seksualfunksjon som følge av organisk nevrologisk skade eller sykdom |
35 |
|
Skader på beste arm (reduksjon for den andre armen): |
|
|
Amputasjon av hele tommelfingeren |
25 |
|
Amputasjon av hel pekefinger eller langfinger |
10 |
|
Amputasjon av hel ringfinger eller lillefinger |
7 |
|
Amputasjon av alle fingre unntatt tommel |
35 |
|
Proksimal underarm med god albuebevegelighet |
50 |
|
Amputasjon begge håndledd |
75 |
|
Nerveskade som gjør arm ubrukelig |
60 |
|
Stortåamputasjon |
8 |
|
Andre tær |
0-2 |
|
Tap av samtlige tær |
12 |
|
Fotamputasjon i nivå med ankelleddet |
20 |
|
Leggamputasjon |
15-34 |
|
Nerveskade som gjør ben ubrukelig |
50 |
|
Tilbakevendende hudskade |
15-24 |
|
Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter |
25-34 |
|
Kronisk hudskade som rammer utbredte deler av kroppen |
35-54 |
|
Omfattende og iøynefallende arr samt store transplantater med betydelige forandringer |
15-24 |
|
Særdeles omfattende og deformerende arr på kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten og med betydelige avvik fra normal hud i farge og konsistens |
25-30 |
|
Kronisk magesår, godt kontrollert medikamentelt uten operasjon |
0-14 |
|
Kronisk magesår, vanskelig å kontrollere medikamentelt eller inoperabelt |
15-24 |
|
Tap av en nyre, den andre er frisk |
15 |
|
Tap av en nyre, funksjonen av den andre er nedsatt eller den andre er et transplantat |
25-74 |
|
Tap av begge nyrene, m/dialyse |
75-90 |
|
Hel eller delvis amputasjon/fjerning av ytre kjønnsorganer |
20-50 |
|
Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal |
5 |
|
Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt |
20-44 |
|
Samtidig skade/tap av testes/ovarier og kjønnsdeler for øvrig |
45-55 |
|
Tap av ett bryst med pene arr |
5-15 |
|
Tap av begge brystene med pene arr |
25 |
|
Tap av ett bryst med keloidholdige, bengrodde arr |
16-25 |
|
Tap av begge brystene med keloidholdige, bengrodde arr |
25-44 |
|
Avhengig av utseendet kan det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis en påplussing på 0-10 prosent invaliditet. For yngre kvinner kan det gis et tillegg på 20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i forbindelse med ev. amming. |
Hele listen finner du her.
For å sikre korrekt informasjon, er denne artikkelen gjennomgått av Nav.
Fagansvarlig helse:
Utgiver: Hjemmet Mortensen AS
Redaktør:
Salgssjef:
Ansvarlig redaktør / direktør:
Annonseinfo:
Klikk herAdresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo
Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Kundeservice:
Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk

