Tidligere har vi skrevet saken Slik får du uføretrygd. Fra 1. januar blir det endringer i ordningen, og alle som mottar uførepensjon går over på uføretrygd.

Er du i stand til å jobbe, kan du vente deg en mer fleksibel ordning.

I 2011 fremla en optimistisk Jens Stoltenberg forslag om den nye uføretrygden. Fra 1. januar 2015 trer den i kraft.

Hovedmålet til Stoltenberg-regjeringen var å få flere uføre i arbeid. Nå skal det bli lettere å kombinere trygdeytelse og jobb, noe som også skal motivere flere til å jobbe.

- Målet er på ingen måte å tvinge i arbeid de som ikke er i stand til det, men de som har mulighet skal heller ikke stoppes av terskler i regelverket. 17 prosent av dagens uførepensjonister var registrert med et arbeidsforhold i 2013, og enda flere enn dette har også inntekt ved siden av, forklarer Magne Fladby som er seksjonssjef i ytelsesavdelingen hos NAV.

Mange er misfornøyde med NAV. Fladby mener mange kan glede seg til den nye loven trer i kraft fra 1. januar 2015.

Mer fleksibelt

- Alle som arbeider ved siden av uførepensjonen i dag, vil merke at regelverket blir enklere og mer oversiktlig. Det betyr blant annet at de kan jobbe så mye de klarer uten å begrenses slik de gjør i dag, sier Fladby.

Dette er mulig blant annet fordi uføregraden i den nye loven ikke blir redusert selv om du jobber mer.

Utbetalingen av trygden blir nedjustert i takt med at arbeidsinntekten din øker, men opplever du at du ikke mestrer å jobbe mer, vil du automatisk få den opprinnelige uføretrygden din tilbake.

Se om du har krav på erstatning for yrkesskade.

Rett til uføretrygd

For å ha rett til uføretrygd må man som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må være mellom 18 og 67 år
  • Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte.
  • Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 prosent.
  • Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene fram til du ble ufør.

(Kilde: Nav)

En annen endring er at de som blir 100 prosent uføre, ikke lenger trenger å vente et år før de prøver seg i arbeidslivet.

- Alt dette er positivt for mange, men ikke for alle, sier Bente Bakken Rasmussen i Rettighetshjelpen.no.

Hun mener det er de ressurssterke som vil merke en positiv endring.

- Det at du kan jobbe så mye du vil uten at det påvirker uføregraden din er veldig positivt. Samtidig er det mange uføre som er så dårlige at de ikke makter å jobbe så mye. Med de nye reglene tror jeg det kommer til å bli mer press fra Nav om at de må komme seg i arbeid, sier Rasmussen.

En annen ting som gjør at den nye ordningen blir mindre gunstig for de svakeste, mener hun, er at grensen for fribeløp settes ned.

Noen uføre kan få tannlegeregningene dekket. Sjekk om det gjelder deg.

Nye grenser for fribeløp

Den nye fribeløpsgrensen, altså det du kan tjene før trygden justeres, er i dag 1G (88 370 kr), men for alle som blir uføre fra neste år, blir fribeløpet satt ned til 0,4 G (35 348 kr). For de som er med i overgangsfasen vil fribeløpet være på kr 60 000 frem til 2018, før også de går over til grensen på 0,4G. Fladby understreker at til tross for at den nye fribeløpsgrensen blir lavere, vil man ikke kunne miste uføretrygden uansett hvor mye man tjener over den.

Det mener Rasmussen er til liten hjelp for de som ikke har mulighet til å jobbe så mye.

- Mange makter så vidt å tjene fribeløpet på 6G i dag. Til neste år vil de kunne tjene langt mindre før deres trygd blir nedjustert. For de som derimot kan jobbe mer, er ordningen mer fleksibel og fornuftig, sier Rasmussen.

.

Lik skatt på trygd og lønn

En annen endring som vil skje fra nyttår, er at arbeidsinntekt og trygd nå skal skattes likt, altså at skatteprosenten på trygd øker. Ifølge Fladby kommer likevel de færreste til å merke dette.

- Utbetalingen av uføretrygden justeres opp for å kompensere for at skatten øker. De fleste vil derfor få omtrent det samme som i dag, sier Fladby.

Han understreker imidlertid at det er den totale økonomiske situasjonen til hver enkelt som avgjør hvor mye han eller hun skal betale i skatt.

Forum: - NAV-pengene strekker ikke til

Rasmussen sier det er veldig viktig at alle selv må justere skatten sin for å unngå eventuelle baksmell.

- Det er typisk at det i en overgangsperiode er mange som glemmer dette, forklarer hun.

Dette er den nye uføretrygden:

Dagens uførepensjon skal fra 1. januar 2015 kalles uføretrygd. Dette er en varig inntektssikring fram til pensjonsalder.

Alle som i dag mottar uførepensjon, vil bli berørt av den nye ordningen som trer i kraft over nyttår.

Uførepensjonen blir automatisk regnet om til uføretrygd av NAV, slik at den enkelte ikke trenger å gjøre noe selv.

De som får innvilget uføretrygd etter 31. desember 2014, får beregnet uføretrygden etter inntekten de hadde rett før de ble uføre (beste tre av de fem siste årene før uførheten oppsto). Ikke som i dag der uførepensjonen er beregnet som pensjon.

(Kilde: Nav) Les mer om den nye uføretrygden her.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!