Dropper du andre aktiviteter for å shoppe i stedet, eller velger du shopping som medisin når du føler deg trist og lei?

I så fall er det ikke umulig at shoppingen kan ha tatt litt overhånd.

Samlet forskningslitteratur

Shoppingavhengighet er ikke en formell diagnose, men ligner på symptomene ved rusavhengighet. Mange som drikker for mye, mener blant annet selv at de ikke befinner seg i faresonen.

- Shoppingavhengighet innebærer at man er svært opptatt av shopping, og at man er drevet av en sterk og ukontrollert motivasjon til å handle. Man bruker også så mye ressurser på shopping at det påvirker økonomi, relasjoner, fritid, jobb eller studier og helse, sier forsker ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og klinisk psykologspesialist ved Bergensklinikkene, Cecilie Schou Andreassen.

Hun har nylig skrevet en systematisk oversikt på norsk, der hun har samlet internasjonalt forskningslitteratur om shoppingavhengighet.

Mister kontrollen

Som shoppingavhengig, vil man ofte oppleve at man mister kontroll over adferden sin. Til tross for negative følger og forsøk på forbedring eller avhold, opprettholdes imidlertid shoppingmønsteret.

Her er tegnene på shoppingavhengighet

  • Bruker mye tid på å tenke på og planlegge shopping
  • Føler behov for å shoppe mer og mer
  • Shopper mer enn planlagt
  • Blir stresset, rastløs eller urolig hvis man ikke får shoppet
  • Nedprioriterer relasjoner, hobbyer, jobb, studie og trening på grunn av shopping
  • Shopper så mye at det går utover økonomi, sosialt liv og helse
  • Shopper for å glemme problemer og for å føle seg bedre
  • Forsøker å kutte ned shopping uten å lykkes

Kilde: Forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen

- Problemene og ubehaget dette medfører, kan drive personen til ytterligere shopping i forsøk på å unnslippe ubehaget, sier hun.

Dermed baller det altså bare på seg.

Kan gjelde mange

Andreassen forteller at fagmiljøene er uenige om definisjonen på shoppingavhengighet, og at det derfor er vanskelig å si noe om hvor mange som faktisk rammes.

- En del forskning har likevel vist at mellom en og seks prosent av den voksne befolkningen kan være shoppingavhengige, sier hun.

I andre studier har anslaget vært så høyt som mellom 12 og 22 prosent.

- Av disse er bortimot 80-95 prosent kvinner, men det har vært hevdet at forekomsten blant menn er større enn man har trodd, legger hun til.

Umiddelbar rus

I likhet med en alkoholiker, som tar en drink, eller en røyker, som tenner seg en sigarett, vil en shoppingavhengig som kjøper seg noe nytt oppleve en umiddelbar rus.

- Men selv om det å shoppe er forbundet med en tilfredsstillende følelse av glede og makt, varer ikke den gode følelsen særlig lenge. Tett på den umiddelbare lykkefølelsen, følger gjerne følelser av avsky, skyld og skam, sier Andreassen.

Dessverre kan disse følelsene videre motivere den avhengige til å gjøre nye innkjøp for å igjen kunne kjenne på den kortvarige, men intense rusen shoppingen gir.

Tilbake til utgangspunktet

Også forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe, advarer mot lykkefølelsen shopping kan gi.

- Undersøkelser viser at mange oppgir at de får en følelse av glede og oppstemthet når de shopper. Kvinner noe mer enn menn. Lykkeforskning viser imidlertid at det her er snakk om en ganske kortvarig effekt, sier Warloe.

Vi er nemlig relativt raskt tilbake på det samme lykkenivået som vi hadde før vi anskaffet oss noe nytt.

- Dette mener jeg det er greit å være klar over hvis man opplever denne lykkefølelsen når man shopper, sier hun.

Sukkerslaver opplever en lignende effekt av søtsaker: De greier ikke stoppe spise søtt når de først har begynt, de opplever abstinenser og de øker mengden.

KORTVARIG GLEDE: Lykkefølelsen en shoppingavhengig får av å kjøpe nye ting, varer sjelden lenge.

KORTVARIG GLEDE: Lykkefølelsen en shoppingavhengig får av å kjøpe nye ting, varer sjelden lenge. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Bygg heller lykken din på

  • Gode relasjoner med venner og familie
  • Å dyrke interesser
  • Ting som utvikler seg som menneske

Tilrettelagt av samfunnet

- Bakgrunnen for at noen utvikler shoppingavhengighet er trolig et sammensatt resultat av predisponerende forhold som gener, behov verdier og personlighet samt sosiokulturelle erfaringer som familiedynamikk, sosial læring, eksponering for rollemodeller i media, døgnåpne interaktive butikker og kredittkort, sier Schou Andreassen.

Samfunnet legger dermed til rette for at en slik avhengighet skal kunne utvikles.

Shopping er ikke lenger tidsbegrenset i form av stengte butikker, for i dag kan vi shoppe hva som helst, hvor som helst og når som helst gjennom internett.

- Disse butikkene gjør det lettere å shoppe anonymt og på impuls. Kjøpet er bare et tastetrykk unna, sier hun.

Påvirkes av kjendiser

Folks shoppingadferd påvirkes også av å observere shoppingadferden til betydningsfulle mennesker, som foreldre og venner.

I tillegg påvirkes vi av rollemodeller vi leser om i media, slik som kjendiser, motebloggere og reklamemodeller.

- Populære moteblogger i Norge handler primært om å vise frem nye innkjøp. Dette sender et tydelig budskap til leseren og at de skal "løpe og kjøpe". Motebransjen har for lengst sett hvilken popularitet motebloggerne har blant barn, ungdom og unge voksne, og ser sitt snitt til å utnytte dette til det ytterste gjennom produktplassering, sier hun.

Uheldig kultur

Også Warloe mener det kan være lurt å være bevisst sitt forhold til motemagasiner og moteblogger.

Det å til stadighet hente inspirasjon her, kan være mindre smart i lengden.

- Det at man får inntrykk av at shopping er en dagligdags aktivitet, er med på å fremme en uheldig kultur. Privatøkonomien og hvordan den blir påvirket er helt utelatt fra de glamorøse bildene, sier hun.

Et slikt shoppingnivå passer nemlig ikke for vanlige mennesker med vanlige inntekter, og det å hele tiden skulle fornye seg vil gå på bekostning av mer langsiktig lykkefølelse.

Som den lykkefølelsen du får når du endelig har spart nok til å kjøpe din aller første bolig. Øverst på listen over hva som er viktigst for at vi nordmenn skal ha det bra, ligger venner og en jobb man liker.

Spar miljøet

- Jeg har også inntrykk av at stadig flere shopper på nett. Her blir barrierene borte, og man får flere timer hver dag til å fylle med det å få inspirasjon og det å bruke penger, sier Warloe.

Helst hadde forbrukerøkonomen sett at vi avsto fra denne formen for shopping, og hun mener ikke at argumentene om at det blir billigere å kjøpe online holder.

PÅVIRKES AV VENNER: Våre shoppingvaner påvirkes ikke bare av kjendiser og motemagasiner, men også av venner og familie. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Konsekvenser av shoppingavhengighet

  • Stress
  • Ubehag
  • Stor gjeldsbyrde
  • Økonomiske problemer
  • Juridiske problemer
  • Konflikter i forhold og familieliv

Kilde: Forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen

Aktuelle behandlingsmetoder

  • Selvhjelp
  • Økonomisk rådgiving
  • Medikamentell behandling
  • Kognitiv atferdsterapi
  • Motiverende samtaler

- Ofte blir det dyrt å kjøpe billig når toll og gebyrer legges til prisen. Det handler dessuten om å være en smart forbruker. Tenk over volumet du kjøper, og ikke glem at det å fornye seg har negative sider. Ikke bare for din privatøkonomi, men også for miljøet, sier hun.

Slutten av tenårene

- Shoppingavhengighet forekommer på tvers av sosioøkonomisk status, men den er naturligvis mer utbredt i industrialiserte land. Studier viser at avhengigheten vanligvis starter i slutten av tenårene eller begynnelsen av tjueårene, og debuten sammenfaller gjerne med den alderen der man etablerer egen økonomi, sier Schou Andreassen.

Utover dette er det altså vanskelig å si noe om hvem som er mest utsatt for å bli shoppingavhengig.

Kredittkort og gjeld

Og problemene kan komme ganske raskt.

Ifølge Warloe øker nemlig andelen unge voksne med betalingsproblemer.

Vi tar opp mer gjeld enn vi bør, skaffer oss kredittkort og for noen blir det vanskelig å kontrollere innkjøpene.

Hvis du føler at klær og det å fornye seg tar mye plass i hverdagen, og at du bruker mye tid på blogger og andre nettsider for å skaffe inspirasjon, kan det kanskje ha gått litt langt.

- Hvis du føler at shopping er en blitt viktig fritidssyssel, kan det være greit å spørre seg selv hva shoppingen gjør for deg. I lengden vil det nemlig ikke være dette som gjør deg lykkelig, sier hun.

Sjekk deg selv

Sjekk her om du lider av shoppingavhengighet.

Denne undersøkelsen gjennomføres i regi av forskere ved Universitetet i Bergen. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom personlighet og ulike former for overdreven atferd (f.eks. shopping, dataspill, mobilbruk). Vi spør også om symptomer på svekket helse. Resultatene som samles inn vil kun bli brukt til forskning. Svarene som du gir er helt anonyme, og kan ikke tilbakeføres til deg som person. Du må være fylt 16 år for å kunne delta.

På slutten av spørreskjemaet vil du få tilbakemelding i hvilken grad du er avhengig av arbeid, dataspill, sosiale medier, trening, mobiltelefon og shopping.

Tiltak på samfunnsnivå

- Dessverre finnes det foreløpig lite veldokumentert behandling for shoppingavhengighet, men potensielle tilnærminger inkluderer selvhjelp, økonomisk rådgiving, medikamentell behandling og samt terapi for eksempel i form av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtale, sier Schou Andreassen.

Hun mener også at tiltak kan settes inn på samfunnsnivå.

- For eksempel kan det etableres normer og verdier som promoterer et normalt, balansert og miljømessig forbruk fremfor overdreven shopping, sier hun.

Vær bevisst din rolle

Gode, regulerte utlånskriterier og reklame- og markedsføringsstrategier kan også bidra til å redusere problemet, men i tillegg må selvsagt hver og en av oss ta et ansvar.

- Sosiale medier spiller en stadig større rolle i dagens samfunn, og aktører i sosiale medier bør derfor være bevisst hvor viktige de er som rollemodeller. Videre bør foreldre og lærere være bevisst sine prioriteringer, verdier og atferd samt sin rolle som modeller, sier Schou Andreassen.

Les også:

Er du avhengig av søtt, vil du alltid være det

Avhengig av nesespray

Sjekk om du er avhengig av Facebook

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!