Spiseforstyrrelser og kroppsfokus

OPPFORDRER TIL ENDRET FOKUS: Elin Moen (25) mener det er for stort fokus på "sommerkroppen". Hun gleder seg til sommerleir med IKS, hvor fokuset er et ganske annet. © Foto: Privat

Kristine S. Henningsen

- Hva tenker de om meg?

Sosial fobi kan bli ganske alvorlig - men det finnes mestringsmetoder.

- Jeg har den «perfekte» skinny modell-kroppen og stiller som modell fra tid til annen, sier Elin Moen fra Fredrikstad.

25-åringen fra Fredrikstad har selv opplevd å være spiseforstyrret, men er nå frisk.

- Hvis jeg får høre at det er bra at jeg er så tynn som jeg er, så blir jeg provosert. Jeg må innrømme at jeg tenker «Er du helt sjuk i huet».  Jeg er jo betydelig undervektig og jobber med å gå opp i vekt. Jeg skulle gjerne fått litt av formene til en av de som desperat prøver å kvitte seg med dem.

Elin er utdannet sykepleier og kostholdsveileder, og tar nå spesialutdannelse i psykisk helsearbeid og rus.

- De siste årene har jeg ikke opplevd meg selv som spesielt spiseforstyrret til sinns, men jeg har dessverre slitt med en del fysiske utfordringer som gjør vektoppgang vanskelig, forteller hun.

Mange sliter på tvers av alder

Sommeren kommer, og for mange innebærer dette mer på vekt på mat, kropp og trening. Dette fører til en økning i antall mennesker som får et problematisk forhold til det å leve sunt.

For mye fokus kan føre til at man vipper over fra sunt til usunt.

- Vi opplever at flere sliter, på tvers av kjønn og i ulike aldre, basert på erfaring fra vårt daglige arbeid. Dette handler ikke nødvendigvis om at flere sliter med selve diagnosen spiseforstyrrelser, men at det er flere som trøbler med å forholde seg «normalt» til sin egen kropp, vekt og mat, forteller Eline Matheson Gustafson, sosialkonsulent og markedsansvarlig i Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS).

Sliter på flere måter

Hun forklarer at mange sliter med dette på flere måter enn tidligere.

At samfunnet fokuserer så sterkt på sunnhet, og ikke minst presset gjennom sosiale medier om å se bra ut, trene mye og spise riktig, påvirker spesielt unge mennesker.

- For å nevne noe er det flere som rammes av ortoreksi, som ikke er en diagnose, men et begrep der man har et overdrevent fokus på sunnhet og trening, det er flere som er besatt av ulike dietter, og «fit is the new skinny» og «tigh gap» har dessverre blitt kjente begrep.

Hun mener at flere opplever skyggesiden av «sunnhetsbølgen» som skyller over oss.

- Sunt kan veldig fort bli usunt, og veien til en spiseforstyrrelse kan være kort. Mange starter med én diett, så én til, og så har plutselig fokuset på mat og vekt tatt over livet, sier Gustafson.

Arrangerer sommerleir

For å være et motstykke til det overdrevne presset arrangerer IKS egen leir for folk som har eller har hatt spiseforstyrrelser.

Elin Moen deltok i fjor.

- Det er vel den beste leiren jeg har vært på noen gang, og det kommer fra en som har vært på utallige gjennom oppveksten. Jeg følte at jeg kunne være meg selv fullt ut, jeg var velkommen og ble møtt med forståelse.

Hun har vært aktiv frivillig hos IKS i flere år, og har deltatt i selvhjelpsgruppe på nett.

- IKS er en selvhjelpsorganisasjon. Altså hjelp til å hjelpe seg selv. Da jeg kom til IKS Oslo for første gang, var det ikke for å få hjelp. Jeg var heller nysgjerrig på hvordan det var der. Men jeg har absolutt vokst av det gode fellesskapet og av å kunne være en støtte for andre. Jeg har blitt styrket av å styrke andre.

- Dessuten har jeg fått et styrket selvbilde av å være med i psykodramagruppe, ett satsingsprosjekt i samarbeid med IKS, forteller hun.

Gi noe til andre

Hun følte det hjalp at hun var vant til å være på leir og at hun er spontan og åpen som person.

- Jeg vet jo at det var flere som synes det var tøft å være med på leiren. Om man har hatt eller har en spiseforstyrrelse, og i så fall hvor mye man er preget av den, spiller selvfølgelig en rolle.

- En spiseforstyrrelse bringer jo med seg ett stort kontrollbehov, og på leir må man være villig til å gi slipp på noe av den kontrollen.

- Men tross personlige utfordringer møtte jeg ingen som var misfornøyde. Og er det ett sted det er både trygt og akseptert å vise seg sårbar, så er det på IKS sin sommerleir, sier hun.

Det er også et sted der man kan få hjelp av andre, fordi det å snakke med noen som har vært gjennom det samme som en selv kan være styrkende.

Lærer tilstedeværelse

Leiren fokuserer på mindfulness, og man deltar på hovedkurs og flere aktiviteter.

- Det fine med kursene er at de er såpass varierte at alle vil kunne finne et som passer for seg. I tillegg er det andre uforpliktede aktiviteter, slik som yoga, lyttegruppe og gåturer.

Hun forteller at det er stor frihet på leiren og at det blir tatt godt hensyn til at alle skal ha det bra. Noe av målet der er å lære seg å være mer tilstede, kjenne etter og gi uttrykk for egne behov.

- Jeg vil absolutt anbefale andre å dra på leiren. Når du deler følelser og opplevelser med andre som forstår deg, får du ofte også en nærere relasjon. Mange av de på leiren har jeg fortsatt kontakt med, og to har blitt nære venner av meg.

Gustafson fra IKS mener det er viktig å møte andre med samme type utfordringer.

- Det kan gjøre det lettere å sette ord på følelsene, kjenne på dem og bli akseptert selv når vi deler noe vondt og vanskelig. Uken kan bli en berikende erfaring på veien ut av en spiseforstyrrelse, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Spiseforstyrrelser og kroppsfokus

SOMMERLEIR: Stemningen er god på sommerleiren til IKS. Her er fokuset et helt annet enn det deltakerne opplever ellers i samfunnet. © Foto: IKS

Dette er IKS-leiren

IKS Camp Mindfulness avholdes på Bjerkely Folkehøyskole, som ligger i Åsnes kommune i Hedmark.

Årets leir foregår 6.-10. juli.

Passer for kvinner og menn som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Det er første gang også menn er med på campen.

Campen består blant annet av en rekke kurs med erfarne kursholdere. Den baserer seg på Mindfulness, som handler om å være til stede i øyeblikket med følelsene, tankene og sansene. Det arrangeres flere kurs og aktiviteter.

Leiren har vært arrangert av IKS helt siden 1987 og er foreningens flaggskip.

Du må være medlem for å melde deg på, det koster 200 kroner per år.

Påmeldingen finner du på foreningen sine nettsider.

MALESTUND: På leiren finnes det blant annet malekurs der man kan få prøv seg på stor lerret. © Foto: IKS.

Umulig å unngå

Livet på sommerleiren gir også en pause fra det stadige kroppsfokuset Elin opplever ellers.

- Når sommeren nærmer seg popper det opp reklame med «perfekte», vellykkede kvinner og produkter for å få den perfekte bikinikroppen. Bladene fylles med tips og råd om lett sommermat og sjokkerende dietter for å gå raskt ned i vekt.

- Selv er jeg ganske avslappet til det hysteriet der, men jeg kan heller ikke unngå å legge merke til det.

Elin mener at mennesker er opptatt av å fremstå som den beste versjonen av oss selv.

- Problemet er at idealkroppen og alle krav og forventninger vi nå stilles ovenfor er uoverkommelige. Vi higer hele tiden etter å bli bedre. Jo mer du sliter med selvbildet, jo mer sårbar er du overfor ytre påvirkning, enten det er kritikk fra andre eller sosiale medier, sier hun.

Ikke bare medienes skyld

Gustafson i IKS mener at mediene ikke kan ta skylden for dette alene, men at spesielt sosiale medier gjør det vanskeligere for de som sliter.

- Å slette Facebook-profilen og Instagram-kontoen sin hjelper ikke så mye når man blir eksponert for store boards, reklame på Tv, magasinforsider, og ikke minst venner og bekjente som også ofte er opptatt av sunnhet, trening, mat og kropp.

- Det er utrolig trist og skremmende at så mange blir påvirket av dette, men det er ikke så rart når det generelle fokuset er så stort.

Hun mener det er ganske så utfordrende å skåne seg mot dette.

- Det er stadig flere som påvirkes av «baksiden av medaljen», og det er vi nødt til å gjøre noe med.

Elin Moen synes det er på tide at vi skifter kurs.

- Alle vet vi at samfunnets kroppsideal er urealistisk og på grensen til surrealistisk. Men allikevel gjør mange sitt ytterste for å oppnå drømmekroppen. Hva skjedde med målet om en god helse? Når ble bra, middelmådig?

- Mødre står frem som forbilder om at slankediett er sunn diett. Folk skammer seg og unngår å si at de bare slapper av eller ikke har planer. For mange går det på helsen løs.

Spiseforstyrrelser og kroppsfokus

KOSELIG: På leiren lærer man å slappe av, og man får mange nye venner. Her er Elin Moen (t.v.) i fjor sammen med tidligere daglig leder Helle Borchgrevink. © Foto: IKS

Godt å ikke være alene

For mange er det godt å vite at man ikke er alene om å slite med mat, vekt, kropp og selvfølelse. Derfor kan leiren og verktøyene man lærer der være viktige.

- Mindfulness er et verktøy det kan være nyttig å bruke i hverdagen for å finne indre ro, og det leder ofte til en dypere selvinnsikt og økt bevissthet om tanker, følelser og handlinger. Det kan også bidra til å bryte ned negative handlinger og reaksjonsmønstre.

Elin forteller at leiren gjorde henne i stand til å lytte mer til kroppens signaler.

- Det har jeg tatt med meg inn i hverdagen. For det å stoppe opp og kjenne etter tror jeg er en utfordring for veldig mange i vårt samfunn. Det forventes at vi skal være effektive, hele tiden handle rett og prestere optimalt.

Hun er glad for erfaringene hun har hatt fordi de har formet henne til den hun er i dag.

- Jeg har gått gjennom mye, men det kunne vært verre. Alle har vi våre utfordringer. Og uten mine utfordringer ville jeg ikke vært så psykisk sterk og takknemlig som jeg er i dag. 

Å være mer til stede

Hun mener det er på tide at vi slutter å streve etter den perfekte kroppen.

- Det ødelegger for de virkelige gledene i livet. Slik som tilstedeværelse og de spontane gleder. Softis på brygga i stekende solskinn, en hoppe-på-tur til London eller en sommerferie hvor roen faktisk får slippe til.

Som sykepleier har hun møtt mange eldre som er bitre over livet og som har gitt uttrykk for alt de ville gjort annerledes.

- De ville jobbet mindre, vært mer til stede, ledd mer og satt mer pris på de små gledene i livet. Ingen nevner noe om å oppnå «drømmekroppen». Det er noe å tenke på.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!