Psykologen

John Petter Fagerhaug er psykolog, og driver egen praksis i Oslo. I tillegg holder han kurs i blant annet stressmestring, og er foredragsholder for bedrifter.

Hvordan føles det å få uventet besøk når huset er rotete? Hvor ofte leverer du fra deg noe som ikke er optimalt? Svaret på disse spørsmålene kan gi en pekepinn på om du er en perfeksjonist eller ikke, ifølge psykolog John Petter Fagerhaug.

- Å være perfeksjonist handler om å være redd for å gjøre feil, redd for å vise hvem man egentlig er, forklarer han.

Det er ikke bare perfeksjonister som er usikre på seg selv. De fleste mennesker er til en viss grad det, sier han.

- Perfeksjonistene skaper seg trygghet ved å skulle lykkes med alt. Men dilemmaet er at dette ikke hjelper, for det blir aldri bra nok. I stedet vil perfeksjonisten jobbe og jobbe for å bli perfekt, og det blir de fryktelig slitne av. For mange er dette veien til utbrenthet, sier Fagerhaug.

Finn ut om du lider av sunt eller usunt stress.

Sjekk deg selv

De fleste perfeksjonister vet godt selv at de er det, ifølge psykologen. Men skulle du være i tvil, så kan dette være en grei sjekkliste:

1. Har du frykt for å gjøre noe som ikke er optimalt?

2. Kan du være fornøyd selv om noe ikke er perfekt?

3. Når noe er helt perfekt, kan du glede deg over det da?

4. Er du veldig opptatt av hva andre mener om deg?

Svarer du ja på det nummer en og fire og nei på nummer to og tre, er du mest sannsynlig perfeksjonist. Det kan bety at du er i faresonen for å bli utbrent fordi du stiller så høye krav til deg selv.

Akseptere deg selv

Skal du unngå å bli syk av dette, mener psykologen det viktigste du kan gjøre, er å akseptere at du føler ubehag når noe ikke blir helt optimalt.

- Å akseptere disse følelsene er første steg. Det neste er å finne ut av hva som trigger det, sier Fagerhaug.

- For noen kan det komme av traumer fra barndommen. Men for mange kan det være små ting som er årsaken. Hvis man for eksempel har fått kjeft for å velte et glass som liten, kan man ha kjent at det føltes vondt. Da kan barn lage seg strategier for å tilpasse seg, slik at de ikke får de vonde følelsene. De kan da prøve å gjøre alt riktig, for å føle seg elsket, forklarer han.

Du kan også prøve pusteøvelser for mindre stress.

young business woman working in office with collegues on background=

PERFEKT: Er du blant dem som helst vil få til alt? Da kan du være en perfeksjonist. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Grep til selvhjelp

- Det finnes positiv og negativ perfeksjonisme, mener forfatter, coach og foredragsholder Elizabeth Gummesson.

Hun er forfatter, coach og foredragsholder, og har skrevet bok om perfeksjonisme. Den er basert på egne erfaringer.

- Positiv perfeksjonisme springer ut fra kreativitet og overskudd. Du fylles av glede og energi ved å gjøre det du kan og liker - og ved å gjøre det så bra som mulig. Den negative perfeksjonisme, derimot, kommer fra angst for ikke å være fullkommen. Du følger slavisk hodet og har kuttet kontakten med magefølelsen, sier Gummesson, som har skrevet boken Du er god nok (J.M. Stenersens Forlag).

Hun mener dette er gode øvelser for å komme deg ut av perfeksjonismen:

5 grep til selvhjelp:

1. Bli bevisst din perfeksjonisme. Når du blir stresset, frustrert eller ulykkelig over at tingene ikke er helt som de skal være, bør du skrive ned reaksjonene dine.

2. Øv deg i å sette grenser. Si nei! Vær vennlig, men tydelig.

3. Hvis noen spør deg om noe, skal du ikke plumpe ut med et «ja» selv om det ligger fremst på tungen. Si at du må tenke deg om. Og tenk deg om!

4. Øv deg i å bli litt «uperfekt». Lag ferdigmat og posesuppe når du har andre ting å bruke tiden på enn matlaging, la ungenes klær og sko flyte ute i entreen fra tid til annen. Selv om du elsker jobben din, kan du kanskje våge og slurve litt her også fra tid til annen. Det er ikke alle som er hjernekirurger!

5. Snu tankene. Dersom dere skal ha selskap og ektemannen din somler, skal du ikke tenke på alt han bør gjøre før gjestene kommer. Tenk heller: Så deilig at jeg har en så avslappet ektemann!

Snakker seg selv ned

En som har greidd å komme seg ut av den perfeksjonsitiske tankegangen, er tidligere NRK-journalist Gyrid Listuen.

- Perfeksjonister er kjempeflinke folk som snakker seg selv ned. Jobben blir kanskje 90 prosent perfekt, men du fokuserer bare på de 10 prosentene som ikke er fullt så bra. Du er så fiksert på akkurat det du ikke er fornøyd med, at du er ute av stand til å glede deg over resten, sier Gyrid Listuen (49).

For noen år siden var hun regnet som en drivende dyktig NRK-journalist. Hun høstet priser fra inn- og utland for radiodokumentarene sin. Gyrid la både hjerte og sjel i jobben og sto på til alle døgnets tider - 17. mai som første juledag.

Hvilte aldri på laurbærene

- Jeg var 35 år da jeg begynte med radiodokumentar i P2 og hadde mye oppmagasinert skaperglede. Jeg laget tre dokumentarer i året. Når vi hadde såpass mye tid på hver enkelt produksjon, var det høye forventninger til kvalitet både hos oss selv og andre, sier Listuen. Hun hvilte aldri på laurbærene. Ikke fordi hun hadde det så travelt, men fordi en perfeksjonist aldri gjør det.

- Noe av problemet er at vi ikke tar ros til oss. En perfeksjonist er i stedet altfor opptatt av å finne alle feilene, forteller hun.

Utbrent

- Jeg snakket meg selv ned, og jeg var ikke en gang klar over hva jeg holdt på med, sier hun.

En dag da hun slo på PC-en for å skrive, fikk hun plutselig ikke ned et eneste ord. Hun var utbrent. Gyrid gikk til legen og fikk en kort sykmelding. Etter 14 måneder var hun tilbake på jobb, men etter hver radio-dokumentarproduksjon som gikk over fire-fem måneder, stupte hun rett inn i en ny sykmeldingsperiode etter deadline. Slik fortsatte det de neste fem årene.

Fem år på sofaen

Etter hvert fikk Gyrid Listuen diagnosen ME - kronisk utmattelsessyndrom. Hun sluttet i jobben.

- Jeg tilbrakte fem år mer eller mindre på sofaen, forteller hun.

- Men som den perfeksjonisten jeg nå én gang er, gjorde jeg alt jeg kunne for å komme på bena igjen. Blant annet fulgte jeg en spesiell diett som skulle gjøre meg friskere. Jeg fulgte den selvsagt til punkt og prikke og ble helt utslitt av mitt eget tvangsregime, sier hun med et smil.

Det var først da Gyrid fikk høre om et kurs i Lightning Process at ting begynte å falle på plass. Kort forklart går metoden ut på å jobbe med innarbeidede tankemønstre.

- Jeg innså at jeg var så vant til å tenke i oppgåtte baner at jeg knapt la merke til reaksjonene mine, forteller hun. Etter tre dagers intensivt kurs, lærte Gyrid seg å se perfeksjonismen utenifra. Da så hun også hvor energitappende den hadde vært. Først da hun greide å betrakte den på avstand, kunne hun bryte det destruktive tankemønsteret.

Det finnes også mange andre terapiformer for å bryte tankemønsteret.

Slitsom nevrose

- Egentlig er perfeksjonisme en typisk lidelse for vår tid. Fordi folk har mange muligheter og få begrensninger, stilles det også store krav til oss. Ting skal helst ikke bare være bra nok, men superbra. Det er ikke nok med en ferietur til Frankrike lenger. Du skal helst ha spennende kunstnervenner der som tar deg med til familiens vinslott, sier Gyrid Listuen. Etter hennes begreper er perfeksjonisme en nevrose. Gyrid mener at det ikke er noe som heter positiv perfeksjonisme.

- Du kan godt være innmari dyktig i for eksempel jobben din uten å være perfeksjonist. Forskjellen er at perfeksjonisten ikke senker skuldrene og nyter suksessen, sier Gyrid. Hun mener perfeksjonister kan være morsomme tilskudd i bekjentskapskretsen fordi det ofte skjer mye sosialt rundt dem hvis de først setter inn støtet på dette området. Men å ha perfeksjonister tett inn på livet kan være en prøvelse.

- De er kritiske observatører, og det kan være vanskelig å slappe av med dem over tid, sier Gyrid.

Fornøyd eks- perfeksjonist

I dag betegner Gyrid seg som en fornøyd eks-perfeksjonist. Hun har lavere lønn og bor i en liten leilighet. Hun jobber nå som Lightning Process-instruktør, og arbeidsdagene er på langt nær så lange som før. Eks-perfeksjonisten har skaffet seg hund og kjæreste og har sett verdien av å slappe av og kose seg.

- Jeg har til og med begynt å male. Før i tiden ville jeg aldri begynt med det. Jeg er jo ikke flink til å tegne. Nå søler jeg fornøyd med fargene og nyter prosessen uten å tenke på resultatet. Kanskje jeg har laget et fint kunstverk om 15-20 år. Hvem vet? spør Gyrid Listuen. Hun lover at hun i hvert fall ikke kommer til å skrive en glitrende og perfekt bok om perfeksjonisme.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Du løser problemer i søvne

Sjekk om du stresser for mye

Slik takler du stress

Sjekk om du har hjerteflimmer

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!