Mental helse
Slik blir du kvitt fobier
Få hjelp uten å gå til psykolog.
Ulike former for fobi
Det er vanlig å skille mellom tre ulike former for fobier. En person kan ha flere av dem på samme tidspunkt.
- Agorafobi kommer fra gresk, og betyr "frykt for markedsplassen". Personer med agorafobi er redde for å begi seg inn i ukjente områder eller for å havne i situasjoner der de ikke raskt vil kunne få den hjelpen de måtte trenge, for eksempel dersom de skulle få et illebefinnende. Det kan være redsel for å reise alene på bussen, gå i butikken, bevege seg i åpne områder og folkeforsamlinger.
- Enkel fobi: Enkel fobi ytrer seg som frykt for eksempel for spesielle dyr, som hunder, slanger, mus og insekter, eller en situasjon, som å fly, være høyt oppe i et tårn eller frykt for tordenvær. Graden av enkel fobi kan variere. Noen har kun ett dyr eller én enkelt situasjonen de er redde for, mens andre kan ha flere fobier som påvirker store deler av deres liv og dermed blir en psykisk lidelse.
- Sosial fobi kalles også sosial angst. Personer som har sosial fobi, føler seg usikre i sosiale sammenhenger. De kan for eksempel ha vansker med å spise i andres nærvær eller gå opp på en talerstol. De føler ubehag når andre betrakter dem, for eksempel mens de arbeider.
Agorafobi og sosial fobi er de to fobiene som skaper størst funksjonshemminger. Agorafobi regnes for å være den mest invalidiserende formen for fobi, og noen pasienter blir helt og holdent bundet til hjemmet. En person med sosial fobi kan på den annen side få problemer i arbeid, utdanning og i forhold til det annet kjønn.
Kilde: Folkehelseinstituttet
- Det er ikke så lett å få profesjonell behandling for fobier. Derfor er det bra at man kan gjøre mye selv, gjerne sammen med en person du stoler på.
Det sier psykolog Torkil Berge, forfatter av boken «Trange rom og åpne plasser».
Enkle fobier
Fobier regnes med til angstlidelsene. Selv om mange har en eller flere irrasjonelle eller uforklarlige redsler, regnes det bare som fobi og en psykisk lidelse dersom angstreaksjonene virker hemmende i dagliglivet, ifølge Folkehelseinstituttet .
Det er tre ulike former for fobi: enkle fobier, agorafobi og sosial fobi. Over 50.000 barn i Norge sliter med sosial angst.
Enkle eller "spesifikke" fobier er begrenset til spesielle dyr, ting eller situasjoner.
- De vanligste er angst for tannbehandling , høyder, dypt vann, tordenvær, flyreiser, lukkede rom, sprøyter eller injeksjoner, og det å se blod. Hyppig er også fobier for ulike dyr, fugler og insekter. En person kan ha flere enkle fobier samtidig. Fobiene kan utvikle seg på ethvert alderstrinn og kan vedvare over tid, opplyser Berge.
Kroppslige reaksjoner
Fobi betyr frykt eller flukt og stammer fra den greske guden Phobos, som var kjent for å fremkalle sterk angst hos sine fiender. Fobier gir kroppslige fryktreaksjoner som kommer automatisk, og som ikke kan kontrolleres av viljen.
Når kraftige fobireaksjoner utløses, oppstår en rekke kroppslige reaksjoner:
- Kroppen øker blodtilførselen til musklene ved at hjertet slår raskere.
- Puls og blodtrykk endres.
- Kroppen blir anspent, en blir varmere og begynner å svette - og kan få frysninger.
- Det er også vanlig å bli rød i ansiktet og begynne å skjelve.
- Noen opplever at pupillene utvides og at munnen blir tørr.
Studier har vist at engstelige menn med fobier, blant annet høydeskrekk, er mer utsatt for hjertesykdom , høyt blodtrykk og kolesterol enn andre.
Beskyttende fobier
Fobi er en angst som er langt sterkere enn det den objektive faren skulle tilsi, og mennesker med fobier er ofte de første til å innrømme at redselen er grunnløs.
- Fobier er forståelige fordi det meste av det man har angst for utgjorde reelle farer for våre forfedre, og angsten har hatt betydning for vår arts overlevelse. Høydeskrekk og vannskrekk kan beskytte små barn som ikke ennå har erfart at høyder og vann kan være farlig, sier Berge.
Angst for angsten
En fobi er dessverre vanskelig å kontrollere, det nytter ikke med fornuftige forklaringer.
I tillegg frykter mange panikken de vet de vil oppleve i situasjonen, uansett om den objektivt sett er ufarlig eller ikke. De har en form for "angst for angsten". Sterk angst er svært ubehagelig i seg selv.
- En viktig del av fobisk angst er angst for selve angsten, man er redd for å bli grepet av frykt med alt det ubehaget det medfører, og ofte også redd for å bli paralysert av skrekk og miste kontrollen over situasjonen.
Det er hjelp å få
- Hjelp ved fobier er viktig fordi det er mange som rammes, og fordi det for de aller fleste er mulig å få kontroll over problemene, både som veiledet selvhjelp og med støtte fra helsepersonell, sier Berge.
Det har vært påvist at trening gjør den psykiske helsen bedre .
Vi vet mye om hva som skjer i hjernen når vi har angst.
- Medikamenter er ikke i bruk for å kurere enkle fobier, sier Berge.
Psykoterapi
Ifølge Folkehelseinstituttet behandles fobier med psykoterapi - først og fremst kognitiv terapi og eksponeringsterapi. Ved kognitiv terapi er målet å bryte "negative tanker" om det en frykter.
Ved eksponeringsterapi trener en forsiktig på situasjoner der en føler sterkt ubehag. Gradvis øker tilstedeværelsen av det som framkaller frykten.
Man kan for eksempel starte med å snakke om edderkopper, mens siste del av eksponeringen går ut på å våge å holde en i hånden.
- De fleste blir kurert hvis de gjennomfører et systematisk og planmessig treningsprogram, sier Berge.
Angsten må normaliseres
I terapien sies mye positivt om angsten for å normalisere den. Greier vi å akseptere angstens tilstedeværelse uten å flykte eller få angst for angsten, vil den gradvis minste sitt grep på oss.
- Hvis vi ikke hadde hatt anlegg for angst, hadde vi ikke greid oss i konkurransen med andre dyrearter. Angsten gir oss energi og handlekraft når faren er størst. Angst og frykt er en grunnleggende del av vår menneskelige natur.
Få hjelp fra en venn
Mange lærer seg prinsippene for angsttrening, og så allierer de seg med en venn, en person de stoler på, som medhjelper under treningen. Forskning har vist at tidspunktet for behandlingen er viktig.
- Personen som trener med den som har angst, skal ikke gjøre uforutsigbare ting. Den som har angst skal kontrollere situasjonen.
Gradvis tilvenning
De må gjøre det de er redde for, for eksempel gå ned i en kjeller hvor det er edderkopper, hvis man har edderkoppfobi. Det er vanligvis lurt med gradvis trening, der man starter med å trene på det som ikke er fullt så skremmende, for eksempel å snakke om edderkopper eller se på bilder av dem.
- Blir du stående og se på edderkoppen i stedet for å flykte, sier du til angstsenteret i hjernen at det ikke er farlig. Løper du tvert imot unna, så bekrefter du at den er farlig. Ta heller et skritt frem, enn et skritt unna. Vent, så går den verste angstfølelsen over av seg selv, sier Torkil Berge.
Skriv fobi-logg
Du må kartlegge din egen angst, notere deg hva du har angst for, katastrofetankene og kroppsreksjonene, hva som utløser symptomene, og hvor de inntreffer.
- Det å forske på sin egen angst, kartlegge når og hvor den opptrer og hvor sterk den subjektivt oppleves fra gang til gang, for eksempel på en skala fra 1 til 100, er en del av treningen som gir nyttig informasjon og økt følelse av kontroll.
Hvor kommer fobiene fra?
Fobier kan være lært ved at vi har opplevd noe svært ubehagelig eller skremmende. Du kan ha blitt stengt inne i en mørk kjeller eller blitt bitt av en rasende hund.
Som barn kan du også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å ha sett andre få panikk i situasjonen eller ved å ha blitt fortalt at noe er svært farlig.
Det kan også være resultat av biologisk modning , det vil si at frykten melder seg når nervesystemet vårt har utviklet seg til et bestemt nivå.
Arv OG miljø
Som ved alle psykiske lidelser er både livserfaringer og biologiske forhold viktige årsaksfaktorer. Tvilling- og adopsjonsstudier viser at det er stor forskjell mellom personer når det gjelder genetiske anlegg for fobier.
Fobier forekommer to-tre ganger oftere hos kvinner enn hos menn.
En undersøkelse blant 2200 tilfeldig utvalgte voksne mennesker i Oslo i 1994-97 viser følgende forekomst av fobier:
* Agorafobi: 3 prosent av voksne menn og 9 prosent av voksne kvinner hadde tidligere hatt agorafobi i så stor grad at det kunne betegnes som en psykisk lidelse. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
* Sosial fobi: 9 prosent av voksne menn og 17 prosent av voksne kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året. Sosial fobi er en av de tre hyppigste psykiske lidelsene i tillegg til depresjon og alkoholmisbruk.
* Enkel fobi: 9 prosent av voksne menn og 20 prosent av voksne kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
Tallene fra Oslo er på samme nivå som de som ble funnet ved en lignende nasjonal undersøkelse i USA hvor en brukte samme intervjumetode.
Les også:
Vanskelig å spørre legen om sosial fobi
Få barn til å elske edderkopper
Denne saken ble første gang publisert 21/09 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.