Fører til språklig utvikling

Å lese for små barn fører til hjerneaktivitet som støtter utviklingen av barnas egne leseferdigheter, har amerikanske forskere kommet frem til:

Å bli lest for som liten har en merkbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen.

  • Forskerne studerte 19 friske barn i alderen 3 til 5 år. En foresatt for hvert barn fylte ut en spørreundersøkelse med fokus på tre områder:
  1. Omfanget av foreldrenes lesing for barna. Hvor ofte ble barna lest for og hvor mange ulike bøker ble lest.
  2. Samhandling mellom foreldre og barn: Hvor mye og hvordan foreldre og barn snakker og leker sammen på.
  3. Læring. Om foreldrene lærte barna sine spesifikke ferdigheter, slik som regning og formlære.
  • Deretter måtte barna gjennom en hjerneskanning som målte hjerneaktiviteten deres mens de hørte på historier tilpasset deres alder.
  • Resultatet viste klar sammenheng mellom lesing for barn og aktivitet i de delene av hjernen som er knyttet til språklig utvikling. Disse områdene er svært viktige både for utviklingen av muntlig tale og senere leseferdigheter.
  • Skanningen viste at barn som ble mye lest for, hadde annen aktivitet i hjernen, enn barn som ikke ble lest for hjemme.

(Kilde: Forskning.no)

- Barn kan spørre om ting vi voksne tar for gitt, men som vi ikke nødvendigvis har tenkt over eller har noe godt svar på. Barn er ofte heller ikke redde for å stille "dumme" spørsmål, eller å spørre om ting som vi voksne ikke våger eller kommer på å stille spørsmål ved.

Det forteller Kjersti Lundetræ, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger.

Hun mener at spørsmål fra barna gjerne gir det beste utgangspunktet for læring.

Og gjennom spørsmål kan det genereres nye spørsmål:

- Barnas egne spørsmål kan også gi en god pekepinn på hva som kan trigge nysgjerrigheten, sier hun.

- Barna lærer mer når de får avbryte

I boken "Vår utrolige hjerne" presenterer forfatter Johan Norberg flere forskeres nye viten om hjernens utvikling, blant annet gjennom barndommen, skole- og studietid.

Norberg skriver blant annet at barns hjerne stimuleres på en helt annen måte dersom foreldre lar dem avbryte med spørsmål og kommentarer når foreldrene leser høyt for dem.

Ifølge Norberg anbefaler forskere heller at barna får diskutere med foreldrene i stedet for at foreldrene leser "rett fram" mens barna lytter passivt; barna bør få styre høytlesningen.

Dette tenker Lundetræ kan være positivt:

- Når vi stiller spørsmål til, og reflekterer over, det vi leser eller hører, kan vi lære mer enn om vi bare lytter passivt. Engasjement fremmer læring, sier forskeren.

Hun understreker samtidig at det er forskjell på å lese typiske faktabøker og på å lese lange fortellinger.

- Dersom boken du har valgt for høytlesning er en faktabok, vil nok barna lære mer om de får avbryte med spørsmål og kommentarer underveis, og å diskutere, mener Lundetræ.

Samtidig tenker hun at hvis foreldrene leser en lang og spennende bok med litt eldre barn, kan det være godt å komme inn i en slags flyt og lese et helt kapittel om gangen.

- Da er det selvsagt rom for kommentarer og oppklarende spørsmål underveis, men det kan være mer naturlig å diskutere noe av det man leste når kapittelet er ferdig, tenker forskeren.

- Stimulerende for barna å stille spørsmål

Espen Dietrichs, professor ved Institutt for klinisk medisin, Nevrologisk avdeling på Universitetet i Oslo, synes det virker fornuftig og sannsynligvis mer stimulerende å la barna være aktive med spørsmål og kommentarer.

- I alle fall innen rimelighetens grenser, sier professoren, mens han understreker at dette kun er synsing fra hans side.

Professoren jobber med voksne, men tenker samtidig at allsidighet og motivasjon er viktige faktorer for barna å lære:

- Også for å utvikle hjernen mest mulig på flere områder. Jeg tipper at det er lurt å la dem få følge sine egne interesser, men også ha en overordnet styring slik at de blir eksponert for allsidige interesser og oppgaver, sier Dietrichs videre.

Lundetræ mener at barnas alder og hva som leses har betydning for i hvor stor grad lesingen bør ta form av en dialog.

- Generelt vil jeg si at jo yngre barna er, jo mer sentral er kanskje dialogen. Språk læres blant annet gjennom aktiv deltakelse i samtale, gjennom å lytte og å tolke det man hører, sier hun.

- Lærer å delta i diskusjoner

Lundetræ syns det er flott hvis barn gjør seg opp mange tanker underveis.

Hun tenker at barn som stiller mange spørsmål ofte lærer veldig mye dersom de får delta i utforskende diskusjoner og resonnementer i stedet for å bli avspist med «derfor».

Samtidig er det lurt å følge med på hva de egentlig er opptatt av:

- Hvis barnet til stadighet avbryter med spørsmål som handler om noe annet enn det man leser om, kan man kanskje være litt urolig for om barnet klarer å styre oppmerksomheten sin på en god måte, sier hun.

Det er positivt om foreldre leser for barna sine – uansett om de leser teksten høyt uten avbrudd, eller om høytlesningen har form av en dialog, tenker forskeren.

Hun mener at når vi leser høyt for barna våre, gir det nærhet og trygghet, gode opplevelser, barna får muligheten til å bli glade i bøker, og de får rette oppmerksomheten sin mot noe over tid.

- Høytlesing gir også barna bedre forutsetninger for å lære å lese selv, sier Lundetræ.

Trenger ikke metoder for å forme barna

Foreldre får råd og tips fra alle kanter når det gjelder hvordan man kan veilede eller forme barnet etter en viss "riktig" mal.

Dette har Dietrichs lite til overs for:

- Jeg har ingen sans for "metoder" til å forme normale barn, sier professoren.

Heller ikke Lundetræ mener at foreldre bør styre barna altfor mye.

- Nei, jeg tror heller at det er viktig å ta barnas spørsmål på alvor, og å diskutere og resonnere sammen med dem, sier hun mens hun understreker:

- Så tror jeg at det er viktig at vi foreldre gjør ting vi liker sammen med barna våre.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!