- Stamming begynner ofte når barnet er inne i en aktiv språkutvikling, ofte mellom to og fem år, sier rådgiver og logoped Karoline Hoff ved Stadped sørøst.

Tidligere trodde man at stamming skyldes nervøsitet, men det er ikke riktig. Personer som stammer er ikke mer nervøse enn andre. Noen kan begynne å stamme etter en traumatisk opplevelse, men det er heller ikke vanlig.

- I dag vet vi at stamming har en genetisk faktor, og at stamming ofte går igjen i familier, sier Hoff.

Omtrent to tredeler av personer med stamming har også familiemedlemmer med stamming.

- Men stamming påvirkes også av psykiske og sosiale faktorer, sier logoped Hoff.

Hvordan høres stamming ut?

Logoped Linn Stokke Guttormsen er den første i Norge som skriver doktorgrad om stamming. Dette er hennes forklaring på hvordan typiske talebrudd hos barn som stammer kan lyde:

  • Repetisjon av lyder (kkkk-ake).
  • Repetisjon av stavelser (ka-ka-kake).
  • Repetisjon av hele ord (kake-kake-kake er godt).
  • Forlengelse av lyder (nnnnnissen kommer).
  • Blokkering (nissen – ingen lyd – kommer).

Stamming eller bare stotring?

Alle barn har brudd i talen, ifølge logoped Hoff, uansett om de stammer eller ikke. Pausene i talen kan være knyttet til både ordgjenkalling og ordleting.

På folkemunne brukes ofte begrepet ”stotring”, men dette er ikke et begrep logopedene bruker.

Logoped Hilda Sønsteruds erfaring er at foreldre fleste kjenner sine egne barn godt nok til å vite når det er grunn til bekymring.

- De fleste foreldre som opplever en endring i barnets tale, og som tror at det har begynt å stamme, har som regel helt rett, legger logoped Hilda Sønsterud til.

Hun mener at foreldre selv klarer å skjelne mellom naturlig ikke-flyt og stamming. Det kan også være lurt å spørre barnehagepersonalet om de har registrert endringer i barnets talemåte, er hennes råd.

Sønsterud forteller videre at det er omtrent like mange jenter og gutter som begynner å stamme, men at det er flest gutter som fortsetter.

Blant barn i skolealder er det fire ganger så mange gutter som jenter som stammer.

Tre tegn på stamming

For å skille mellom stamming og vanlig stotring, råder logoped Karoline Hoff til å se etter disse tre tegnene:

  1. Du er bekymret for barnets taleflyt.

  2. Barnet har kroppslig strev eller medbevegelser til talen.

  3. Barnet viser frustrasjon når det står fast.

Dette gjør du hvis barnet stammer

  1. Lytt til barnet.

  2. Anerkjenn stammingen.

  3. La barnet ta ”snakkestyringen” under lekeøkter.

  4. Legg inn pauser i egen snakking, så barnet får mulighet til eget initiativ.

  5. Prøv å kommentere like mye som du stiller spørsmål, slik at det blir en mer naturlig samtale, og ikke ”utspørring”.

  6. Stimuler språkutviklingen, som du ville gjort med et normaltalende barn.

  7. I stressede situasjoner der du ikke får tatt deg ordentlig tid til barnet, si ”jeg skal høre på det du vil si senere”.

  8. Legg inn lett stamming i egen snakking, for eksempel ved høytlesing.

  9. La barnet regulere selv. Noen ganger ønsker barnet å snakke mindre, andre ganger mer.

  10. Kontakt logoped når du er bekymret.

  11. Tillat deg å være kun forelder, og la logoped ta ansvar for tiltakene.

Kilde: Logoped Karoline Hoff

Søk hjelp tidlig

Ifølge Hoff opplever ti prosent av alle barn stamming i tidlig alder. Men de fleste vokser det av seg - i underkant av én prosent av den voksne befolkningen stammer.

- Naturlig opphør av stamming skjer oftest innen tre til fire år etter stammingens start, sier hun.

Hoff forklarer at det er større sannsynlighet for opphør av stammingen, dersom barnet mottar logopedisk oppfølging i løpet av det første året etter at stammingen har oppstått.

PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste) har oversikt over logopedtjenesten i kommunene.

- Snakk om stammingen

Logoped Hilda Sønsterud vektlegger også at det er viktig for barn som stammer å få hjelp.

- Det er ikke noe som tyder på at fokus på stamming kan bidra til forverring. Hvis fokuset er positivt og støttende, er det heller motsatt, sier hun.

Karoline Hoff påpeker at små barn ofte oppfatter mer enn vi tror.

Hvis stammingen aldri blir snakket om, kan barnet få en opplevelse av at det er noe de må forholde seg til alene, og at det er deres eget problem.

- En del av identiteten

- Å jobbe med å bli mer veltalende er en mental prosess og et tidkrevende arbeid.

Det sier Martin Aasen Wright, som selv stammer, og er styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS).

- Stamming er ikke bare blokkeringer av ord og lyder. Stamming er en del av personens identitet, og kan være forbundet med frykt, skam, ensomhet og destruktive følelser. Disse følelsene er det mulig å ta tak i og gradvis jobbe med, slik at stammingen ikke hindrer oss i å fremstå som de personene vi faktisk er, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!