- Språkutvikling hos barn handler om mye mer enn bare plassering av lyder i munnen, sier språkforsker Manghild Selås ved Universitetet i Bergen.

At et barn sliter med å uttale r eller lesper når det skal si s, mener hun gir liten grunn til bekymring. Langt viktigere er det å følge med på barnets språkforståelse.

- Grovt sett bør et barn som er ett år, kunne si ett ord. Et barn som er to år bør kunne omtrent 50 ord, og begynne å sette to ord sammen til små setninger. De fleste barn har en skikkelig spurt i ordforrådet en gang etter de er blitt 18 måneder gamle, der nye ord læres i stor fart. Om de fremdeles sier tate i stedet for kake er ikke så viktig så lenge de vet hva ordet betyr, sier hun.

Selås poengterer at det er store variasjoner i barns språkutvikling, og at enkelte snakker senere enn andre uten at det gir noen grunn til bekymring. Men hvis foreldrene ser at barnet selv er frustrert fordi det ikke klarer å uttrykke seg, og dette går utover sosialisering og lek med andre barn, bør det vurderes om man skal sette i gang tiltak for å hjelpe barnets språkutvikling.

- Her er det veldig mye man kan gjøre selv med ganske enkle knep. Å lese for barnet hver dag og samtale etterpå om hva man har lest, kan være til stor hjelp, sier hun.

Her er flere tips til hvordan du får fart på barnets språkutvikling.

Fem enkle tips for bedre språkutvikling

  • Les for barnet i 15 minutter hver dag. Snakk om hva dere har lest, og koble det til noe barnet selv har opplevd, sett eller gjort.
  • Ta med barnet i egne gjøremål som for eksempel matlaging, og snakk om hva dere gjør.
  • Opplev nye ting sammen med barnet, og snakk om det. Det trenger ikke være mer enn en tur med bussen for at barnet skal oppdage nye ord.
  • Vis interesse for hva barnet ditt holder på med. Hvis barnet sitter og stirrer på en maur, kan det være fint å snakke litt om mauren, hva den gjør og hva slags dyr den er. Det utvider barnets interesse.
  • Syng barnesanger, og lær barnet rim og regler. Da møter barnet nye ord og begreper som stimulerer språkutviklingen.

(Kilde: Magnhild Selås, språkforsker)

R er vanskelig

Rulle-r er den lyden flest barn har problemer med å lære. For enkelte barn kommer den helt naturlig i treårsalderen, for andre lar den vente på seg til langt inn i barneskolealder. For enkelte kommer den aldri.

- Skarre-r kan være et alternativ for barn som sliter med rulle-r, fordi den er enklere å lære. De fleste finner uansett en erstatning, sier hun.

Nugatti bak fortennene kan hjelpe når barnet skal lære å si r.

Rulle-r er blant de lydene som er på retur i det norske språket. De geografiske områdene som bruker skarre-r vokser stadig, mens områdene med rulle-r krymper.

- Dette er en utvikling som har pågått de siste 100 årene. I tillegg vil vi merke en utvanning av dialekter. Vi flytter mer enn før, og det er ikke uvanlig at barn har foreldre med en annen dialekt enn stedet der de bor. Det påvirker barnas språk. Barn kan ha bodd hele livet i Bergen uten at de er bergensere i språket, eller de snakker bergensk med østlandsk tonefall, sier Selås.

Kj forsvinner

Rulle-r vil trolig fortsatt bestå, men en annen vanskelig lyd er i ferd med å forsvinne helt: Kj. Om få år vil det ikke lenger være forskjell på å kysse og å skysse. Allerede er det et mindretall av norske barn som klarer å høre og uttale forskjellen.

- At kj-lyden er på vei ut av språket har vi visst en stund. Det ble først oppdaget i Bergen på 1970-tallet, og siden har det spredt seg til hele landet, sier språkforsker Magnhild Selås ved Universitetet i Bergen.

Grunnen til at kj-lyden forsvinner, er at vi rett og slett ikke trenger den til så mye. Det er en vanskelig lyd å lære seg, og har alltid vært blant de siste lydene barn får på plass i språket.

- Det er blitt sagt at det siste barnet som klarer å si kj-lyden, vil bli født i 2020. Det er ikke bare slik at barn ikke lærer seg lyden, de hører heller ikke forskjell på kj og skj, sier Selås.

Når de begynner på skolen og skal lære seg å skrive kj-lyden, forstår de ikke hvilke ord de skal bruke den til. Mange overkompenserer, og skriver for eksempel ski med ki. Kino og kirke skrives jo slik, og for dem høres lyden helt lik ut.

- Vi kan prøve å lære barna å uttale lyden, men det er vanskelig. Barna hører den ikke, og forstår ikke hvorfor de trenger den, sier Selås.

Musikk kan gjøre det lettere for barn å lære språk.

GUTTER MER UTSATT ENN JENTER: Forsker Imac Maria Zambrana ved Atferdssenteret i Oslo har forsket på barns språkutvikling. Studier viser at gutter er mer utsatt for språkvansker enn jenter. © FOTO: Atferdssenteret

Gutter snakker senere enn jenter

Barns språkutvikling er veldig individuell, men gutter er generelt senere til å snakke enn jenter.

- I de første to-tre årene ligger gutter gjennomsnittlig litt etter. Men alt tyder på at guttene tar igjen dette forspranget, sier Imac Maria Zambrana, forsker ved Atferdssenteret i Oslo.

I tillegg viser studier at minst dobbelt så mange gutter som jenter sliter med mer alvorlige språkvansker. Selv om kjønnsforskjellen ikke er like klar når det gjelder lesevansker, er den generelle tendensen at gutter er mer utsatt for å slite med språk enn jenter. Hvorfor, vet man ikke sikkert.

- Språkutvikling handler både om forståelse og om produksjon. Enkelte barn forstår mye, men sliter med å uttrykke seg. Andre sliter med begge deler. Barn kan også ha ganske utbredte vansker med uttale, eller med å bruke språket på en passende måte. For eksempel kan barn med mildere diagnoser i autisme-spekteret (ASD) ha problemer med å forstå de sosial-kulturelle kodene for språkbruk, uten at de har andre språkvansker. Det er også en høyere opphopning av disse diagnosene hos gutter, sier Zambrana.

Store individuelle forskjeller

Det er store individuelle forskjeller i barns tempo i den tidlige språkutviklingen. Det er noe av grunnen til at det kan være vanskelig både for foreldre og andre å vite om det handler om reelle språkvansker, eller om barnet kun er litt senere enn gjennomsnittet i starten.

- Det finnes ikke et fullkomment verktøy som kan forutsi om et barns tidlige språkforsinkelse er forbigående eller handler om mer vedvarende språkvansker. Noen barn sier sitt første ord før de er ett år gamle, andre sier det først når de er 18 måneder. Begge deler kan være normalt. Amerikanske forskere har definert såkalte "late talkers" som barn som kan færre enn 50 ord eller som fortsatt ikke har begynt å sette sammen ord når de er to år gamle. For noen barn kan slike tidlige ekspressive forsinkelser være et tegn på senere språkvansker, for andre ikke, sier Zambrana.

Hun mener det er viktig å følge med på utviklingen til barn som kommuniserer lite eller snakker sent, selv om det ikke nødvendigvis betyr at man trenger å sette i gang tiltak med en gang. Er man bekymret kan man som et første steg ta dette opp med helsesøster eller eventuelt barnehagen og høre hva de tenker.

- Det er generelt mer grunn til å følge litt ekstra med hvis barnet har vansker med språkforståelsen i tillegg til at han eller hun ikke snakker så mye. Hvis barnet ikke har språk og heller ikke forsøker å ta kontakt på andre måter, bør man være ekstra oppmerksom. På et tidspunkt blir det også tydelig at vanskene ikke vil gå over med det første, slik at for eksempel en fireåring som snakker svært lite bør få hjelp, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!