- Noe er biologisk, og noe er lært. Mennesker utvikler empati fra før de blir født og livet ut, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.

Empati kan oversettes med samfølelse, og defineres som evnen til innlevelse i et annet menneskes situasjon eller tankeliv.

Empati består av tre nivåer: Du vet at det finnes andre mennesker utenfor deg selv. Du forstår hvordan andre har det. Du bryr deg om hvordan andre har det.

- De to første nivåene er medfødte, men det tredje må læres, sier Øverland.

Speilforeldre

Samspillet mellom barn og foreldre betyr mye for utviklingen av barnets evne til å sette seg inn i andres følelsesliv.

Psykolog Lisbeth Brudal bruker begrepet "speilforeldre" om foreldre som lytter, spør og forteller mer enn de korrigerer og oppdrar.

- Dette samspillet får barnet og ungdommen til å føle seg betydningsfull og verdsatt, og slike positive følelser bidrar til å styrke utviklingen av empati og respekt, sier Brudal.

Selv om kimen til empati er medfødt, kan et dårlig forhold mellom omsorgspersoner og barn føre til forsinket eller feilutviklet empati.

Barna dine leser deg veldig tidlig, og de holdningene du representerer, smitter lett over på barna.

Bevisstgjøring av egne tanker og handlinger øker derfor sjansen for at tenåringen din blir både empatisk og sympatisk.

- Menneskets hjerne er bygget slik at den speiler motpartens følelser. Derfor vil barn med speilforeldre ha stor sjanse til å utvikle en solid dose empati, sier Brudal.

Dette er spesielt viktig i ungdomsfasen, da forholdet mellom barn og foreldre ofte blir mer komplisert og mange synes det blir vanskeligere å mestre foreldrerollen.

Starter i mors liv

Utviklingen av medfølelse begynner allerede i mors liv, så kimen til empati har vi faktisk med oss fra fødselen. En baby kan gjenkjenne lukten fra morens bh etter bare noen timer. Takket være luktesansen kan et spedbarn skille mellom seg selv og andre etter noen få dager.

- To-tre måneder gamle babyer oppfatter foreldrenes oppmerksomhet, og også hvordan de selv virker på voksne. Rundt toårsalderen vil de fleste ha oppnådd det siste nivået og ha en ferdig utviklet empati, forklarer psykolog Svein Øverland.

Småbarn forstår ofte at noen er triste, men ikke hvorfor de er lei seg. Hvis en treåring opplever at en voksen gråter, vil de fleste barn prøve å trøste, for eksempel ved å tilby den gråtende å låne yndlingsleken sin.

Vanlig å bli mer selvsentrert i ungdommen

Etter hvert som barna blir eldre, setter de fleste seg selv i fokus. Hormonene begynner så smått å bruse, og det aller viktigste er å være kul i vennenes øyne. Den skjønne toåringen kan faktisk bli ganske uspiselig som fjortis - spesielt mot foreldrene sine.

Det betyr ikke at barnet ikke har evnen til empati, bare at ungdommen gjennomgår en helt normal fase med mest fokus på seg selv.

- Barn uten feilutviklinger i hjernen, og med en vanlig oppvekst uten for eksempel traumer, overgrep og vold, vil utvikle normal empati, sier han.

Empati kan trenes opp

Empati regnes som en forutsetning for å oppnå nærhet og dype relasjoner til medmennesker.

Men ikke alle har en like velutviklet empati. Selv velfungerende, voksne mennesker kan bli egosentriske og ha vansker med å se en situasjon fra en annens perspektiv når vi er slitne, sinte eller stresset.

Egoistiske kan vi også bli. Ikke nødvendigvis fordi vi mangler evnen til empati, men fordi vi ikke bryr oss, eller synes våre egne interesser er viktigst.

Den gode nyheten er at empati er en evne som kan trenes opp, også hos voksne mennesker.

- Ved å bruke egne erfaringer som referansepunkter, enten de er positive eller negative, blir det lettere å ha empati med andre og forstå deres situasjon, sier Øverland.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!